Offentlig styring

Flott Inga Marte

Flott Inga Marte "Grep inn i etterforskning av en incestsak", skriver Dagbladet i et dramatisk oppslag om Inga Marte Thorkildsen. Men, hun gjorde jo bare jobben sin. Selvsagt skal, og kan, stortingsrepresentanter gå inn i enkeltsaker.

I min rolle som folkevalgt - men først og fremst som medmenneske - vil jeg opplagt også engasjere meg i enkeltskjebner som dette. Ja, i min rolle som Osloombudet.no får jeg mange henvendelser fra folk som mener seg urimelig behandlet av forvaltningen.

Og så er jeg sikker på at det finnes to versjoner av hvordan hun tok kontakt, og hva som ble sagt. Bra Inga Marte.

Jeg synes Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Lise Christophersen beskriver det godt på min  Facebook-profil:

"Jeg er sterkt uenig i Høyres kritikk av Inga Marte T i denne saken. Jeg ville gjort det samme som henne. Hadde jeg fått informasjon i en sak som var av vesentlig betydning for et barn i nød, ville jeg forsikret meg om at denne informasjonen var nådd fram dit den skulle. Da ville jeg tatt kontakt og formidlet det jeg visste. Hadde jeg opplevd at ikke alle relevante tiltak var prøvd, ville jeg spurt om det. Det handler ikke om å prøve å påvirke beslutningen i en sak. Det handler om å bry seg," skriver hun blant annet.

Les mer fra henne under.


Lise Christoffersen skriver dette på min Facebook-profil:

Som stortingsrepresentant (eller lokalpolitiker, for den saks skyld), har vi ingen myndighet i enkeltsaker som er til administrativ behandling, eller i saker som er under etterforskning i politiet.

Det betyr ikke at vi ikke kan engasjere oss. Altfor ofte brukes det at vi ikke har myndighet i enkeltsaker, som en dårlig unnskyldning for å la være å engasjere oss når folk tar kontakt. Vi er også ombud for dem som har valgt oss. Jeg bruker mye tid på enkeltsaker. Det er ikke alltid like lett å vite hva du har krav på, eller hvordan du bør gå fram for å få den hjelpen du trenger. Som stortingsrepresentant kan du - og bør du - veilede folk, hvor bør de henvende seg, hvilke momenter er viktige å få med osv.

Jeg blir like glad hver gang jeg har kunnet bidra til et godt resultat. Det handler ofte om at saker ikke er godt nok belyst. Det er viktige momenter som ikke er kommet fram. Når det ikke er tilfelle, har jeg kanskje fått kjennskap til uforutsette virkninger av et regelverk. Da kan jeg bruke denne kunnskapen til å bidra til å endre et regelverk som ikke virker slik det var tenkt.

Jeg er sterkt uenig i Høyres kritikk av Inga Marte T i denne saken. Jeg ville gjort det samme som henne. Hadde jeg fått informasjon i en sak som var av vesentlig betydning for et barn i nød, ville jeg forsikret meg om at denne informasjonen var nådd fram dit den skulle. Da ville jeg tatt kontakt og formidlet det jeg visste. Hadde jeg opplevd at ikke alle relevante tiltak var prøvd, ville jeg spurt om det. Det handler ikke om å prøve å påvirke beslutningen i en sak. Det handler om å bry seg.

Jeg har to ganger opplevd at fortvilte mennesker jeg har hatt kontakt med, har truet med å ta livet sitt. I det ene tilfellet greide jeg ikke å få kontakt med hjelpeapparatet. Da reiste jeg dit selv og ble der til hjelpen kom. I det andre tilfellet fikk jeg kontakt med hjelpeapparatet og fortalte dem det jeg visste. I et tredje tilfelle dro jeg på besøk, vurderte situasjonen som noe jeg overhode ikke var i stand til å vurdere, men som jeg var redd for kunne gå galt. Jeg kontaktet hjelpeapparatet og ba dem ringe meg tilbake og bekrefte at de hadde vært i kontakt. Har aldri opplevd at hjelpeapparat eller politi har sett min kontakt som utidig, tvert i mot.

Ville aldri tilgitt meg selv om jeg hadde avvist noen med et misforstått formelt argument om at jeg ikke kan engasjre meg i enkeltsaker og så i ettertid sett at alt gkk galt. Enten kan vi hjelpe, eller vi kan ikke. Det vet vi ikke før vi har undersøkt. Den endelige beslutningen ligger der den skal, men vi har ikke forbud mot å hjelpe folk.

Støtter Inga Marte fullt ut.