Offentlig styring

NM i avgiftslettelser

NM i avgiftslettelserHvert år på denne tida kommer Huseiernes Landsforbund med sin kampanje mot felleskapsfinansiering og det spleiseslag den nordiske velferdsmodellen representerer. 

Prisen på kommunale avgifter varierer fra kommune til kommune, men på ti år er økningen i snitt på 60 prosent.Og det er verdt å merke seg at Oslo ligger over landsgjennomsnittet, med 70 prosent, i en periode hvor Høyre og Fr.P har styrt byen sammen. Det er med andre ord god avstand mellom den verbale retorikken om lavere skatter og avgifter, og den faktiske politikken.

– Det er sjokkerende at vi selv i en periode med rekordlave renter opplever nok et år med høy realvekst i kommunale gebyrer, sier administrerende direktør Peter Batta.

Jeg er ikke sjokkert. Hvis Huseiernes Landsforbund også skal ivareta mine interesser vil jeg bli betraktet som borger og innbygger i kommunen, og ikke bli redusert til en kunde. Som huseier er jeg ikke bare opptatt av hva jeg betaler i kommunale avgifter knyttet til min egen bolig, men også av hvordan naboer eller venner som bor i leiegård eller borettslag har det. Som huseier skal jeg ikke bare bo, men leve. Jeg trenger helsetjenester, kollektivtrafikk, kultur og utdanningstilbud. Jeg har interesse i at kommunen i sin iver etter å vinne NM i skatte- og avgiftslettelser ikke lar offentlige velferdsanlegg forfalle.

Jeg mener det er en klokt av Høyre og Fr.P. å satse på felleskapsfinansiering, men i samsvar med valgløfter og de store og vakre ord er det vel ikke?

Les en artikkel jeg skrev om dette for noen år siden

Kommentarer   

#1 Haakon 28-07-2012 17:01
Men - er ikke du for eiendomsskatt som vil gjøre det enda dyrere å bo?

Og - er det ikke slik at kommunale avgifter ikke kan overstige den kostnad det faktisk representerer å utføre den aktuelle tjenesten?
#2 Ivar J 28-07-2012 19:07
Haakon:eiendoms skatt er som avgifter: felleskapsfians iering. man kan finansiere tjenester over skatteseddelen, eller den enkelte kan selv betale direkte for tjenestene. samlet sett for innbyggerne blir kostnaden trolig den samme, men den sosiale profilen blir annerledes.

ja, en del avgifter - særlig i VAR-sektoren - skal ikke overstige de faktiske kostnader. det betyr i og for seg at en kommune kan la vannettet forfalle, som gjør at man på kort sikt sparer penger. men det fører jo til at lekkasjene blir større og større, og mer og mer av vannet går til det spille. på sikt blir dette særs kostbart.

På avfall/renovasj on står man jo også overfor en del valg. Kommunen kan være en miljøsinke, uten kildesortering, eller man kan ha en klok og god miljøprofil.
#3 Haakon 29-07-2012 17:18
Hovedinnlegget ditt er om økte kommunale avgifter.
Og- du bekrefter nå at det kreves ikke mer inn enn det som det koster å drive.

Lønninger går opp. Priser på utstyr osv går opp. Ting blir dyrere, og da øker selvfølgelig brukerprisen også.

Jeg skjønner ikke hva du kritiserer i åpningsinnlegget....

Når det gjelder vedlikehold er jeg helt enig med deg. 8 av 10 skoler har dårlig inneklima. Man har ikke vedlikeholdt - uavhengig av hvem som styrer kommunen. Veiene og infrastrukturen vår ligger langt etter. Uansett hvem som sitter i regjering.

Etterslepet er et lite statsbudsjett! Alle pengene inn i staten, skatt, avgifter osv. Ingen ting ut til kommuner, sykehus, kirker, organisasjoner, forsvar, politi/brann, ingen ting i pensjon, sykepenger eller andre oppgaver for NAV. Alt til veldligkehold. Så mye penger ligger vi etter.

Det er kanskje på tide å se på organiseringen. ...
#4 Tore 30-07-2012 01:45
Nå skal vel ikke en høyremann beskylde regjeringen for å gi for lite til kommunene. Minner om jern-Erna som kvalte kommunene. Dagens regjering snudde hennes sultestrategi og har atpåtil økt overføringene.
#5 Haakon 30-07-2012 14:06
Nå har ikke jeg snakket om overføringer, men holdt meg til det du skriver i åpningsinnlegge t om at kommunale avgifter er innenfor rammene til de reelle kostnadene. Noe loven sier de skal være.

Når det gjelder overføringer så er det riktig det du sier.
Men - det er mer viktig hvordan pengene blir brukt enn hvor mye penger man bruker.
Flere og flere kommuner feiler i tjenestene sine fordi de er ueffektive. De økte overføringene har ikke ført til at noen har slått seg sammen og slik fortsetter den ueffektive driften.
#6 Tore 30-07-2012 16:30
Hva mener du, Haakon? Jeg har da ikke skrevet annet enn de 3 linjene ovenfor
#7 Haakon 01-08-2012 22:57
Tore - sorry at jeg over skrev "du" og ikke "Ivar".

Likevel - Det er måten pengene blir brukt på som er viktigere enn mengden penger.

You have no rights to post comments