Offentlig styring

Kommuneparlamentarisme: Mer lukkethet?

Kommuneparlamentarisme: Mer lukkethet?Dengang Oslo bystyre vedtok å innføre byrådsordningen stemte SV i mot. Vi ønsket i stedet en ordning med folkevalgte rådmenn. En av våre viktigste begrunnelser var at byparlamentarisme ville føre til mer lukkede politiske prosesser, i en tid hvor alt tilsa mer åpenhet. Og vår frykt var opplagt berettiget: offentligheten kommer senere inn i beslutningsprosessen, og Oslo har nok en forvaltningsprakis når det gjelder dokumentoffentlighet som en av landets mest lukkede kommuner.

Sivilombudsmannen konkluderte med at Byrådets praksis om at "saksframlegg med vedlegg og sakslister unntas offentlighet fram til byrådskonferansen har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet er delegert avgjørelsesmyndighet og fram til byrådsmøtet har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet innstiller fror bystyret, er i strid med reglene i offentlighetsloven."

Byrådet og Kommuneadvokaten i Oslo er uenig i dette, og i et omfattende skriv sendt Sivilombudsmannen og Justisdepartementet argumenterer Kommuneadvokaten for at dagens praksis er innenfor gjeldende lovgivning. Der er nok Kommuneadvokaten på relativ tynn is.

Det er ikke ønskelig med omkamp om byrådsordningen, og vi må få til en praktisering av den som kan oppfylle ordningens intensjoner. Jeg ser at Byrådet har et helt legitimt behov for interne politiske drøftinger i forkant av saker, og at det må finnes løsninger for å sikre dette. Det bør derfor være mulig å finne mellomløsninger som ivaretar dette innenfor rammen av dagens lovverk, og som samtidig ivaretar behovet for åpenhet. Men er ikke dette mulig, må vi eventuelt åpne for lovendring.

 Jeg har tatt initiativ til at bystyrets finanskomite skal ta en slik debatt.

Les Kommuneadvokatens brev med vedlegg, og ytterligere et vedlegg
Les Sivilombudsmannens avgjørelse

Legg til kommentar