Offentlig styring

Bystyrepåvirkning: Kløktig engasjement nytter

Bystyret: Kløktig påvirkningsarbeid kan gi gode resultaterJeg prøver så ofte jeg kan å understreke at gode politiske løsninger sjelden - alene - oppnås i de lukkede rom, enten det gjelder regjering, Stortinget eller i bystyret. For å oppnå gode - og varige - resultater må beslutninger forankres. Kombinasjonen av arbeid i folkevalgte organer, politisk lobbyvirksomhet, bred mobilisering og folkelig engasjement er bra. Ved samtidig kløktig bruk av sosiale medier og presse kan dette bli som krutt!

Dette er historien om en fagforening - Oslo Brannkorpsforening - som var i stand til å spille på alle disse strenger gjennom noen sommermåneder i fjor, og utover høsten: Blogg, massivt med presseoppslag, lobbyvirksomhet, og gode prosesser og samspill med oss i bystyret. Og det ga gode resultater: Da bystyret 5. desember vedtok Oslo kommunes budsjett for 2013 var dette et budsjett preget at nedskjæringer og nedbygging. Men det var noen få lyspunkter: Brann- og redningsetaten, som en av de ytterst få, fikk tildelt en økt budsjettramme på 5 millioner for å ansette flere folk.

Historien viser at kamp nytter, og at allianser gir resultater. Her kan flere hente viktige erfaringer.

Les gjesteblogginnlegget fra Olaf Lingjærde, leder av Oslo Brannkorpsforening, nedenfor.



Nytt år, nye muligheter

Av Olaf Lingjærde, leder av Oslo Brannkorpsforening

Vinterkulden biter i de fleste om dagen i Oslo. De fleste av oss har kommet godt igjennom julen og vi er snart ferdig med første måned i budsjettåret 2013. Stemningen blant byens brannfolk er god, og vi er inne i en travel tid hvor vi dessverre har mye å gjøre. Når vi har mye å gjøre er det mange der ute som ikke har det så bra. Heldigvis har vi hatt riktig antall brannkonstabler på vakt i Oslo by slik at vi har vært rustet til å takle de utfordringene vi er satt til å håndtere.

Sommeren 2012 var det ikke slik i Oslo. Vi så daglig at det ble gjort unntak i bemanning, og vi var helt avhengig av å belaste beredskap fra nabokommuner for å dekke opp mangler i egen beredskap. Oslo brannkorpsforening er en gammel fagforening med lang tradisjon i å bistå ansatte med spørsmål om lønn, arbeidstid og personalsaker. Det var vårt hovedfokus og vi var ingen stor aktør i det øvrige politiske landskap. Vi var vel som mange andre satt opp med fordommer om at det politiske system var tungrodd og lite spennende. Det synet har definitivt endret seg !

Det er lenge siden vi i Oslo Brannkorpsforening ble kjent med Ivar Johansen. Ikke personlig, men gjennom alle hans innlegg og engasjement for ting som ingen andre så ut til å bry seg med. Vi tenkte at hvis denne mannen kunne opprettholde dette engasjementet i så stor grad måtte han jo vinne frem i sakene sine. Kanskje ikke alle, men noe må han jo ha igjen for dette enorme engasjementet.

Vi sendte en mail Til Hr. Johansen. Det var som å løse ut en springfjær! Kun få dager etter mailen som ga utrykk for bekymring var det lagt ut på Ivar Johansen sin blogg. Journalistene begynte å ringe og det viste seg at de sakene som vi bekymret oss over overhode ikke var kjent av pressen. Pressen er også godt kjent av oss i nødetatene. Det er en gruppe vi er dressert til å behandle med største forsiktighet. Redselen for å bli styrt og mistolket var absolutt til stede i starten.

Her gjorde Oslo Brannkorpsforening strenge ”avtaler” med de journalistene som skulle få full tillit. Skulle de følge oss og skrive om våre saker med deltagelse fra oss, satte vi krav til at de satte seg grundig inn i temaet beredskap. Vi var veldig klare på at våre utspill skulle ha en tone som ikke skulle ”skremme” befolkningen eller få oss til å fremstå som sutrekopper som bare klager.

Seriøsitet er viktig for byens brannkorps, dette gjelder i aller største grad også for fagforeningen! Noen ”lette” sensasjonssøkende journalister ble bevist valgt bort mens andre fikk vi et godt og nært samarbeid med. Dette var journalister med kjennskap til faget beredskap. De var villige til å sette seg inn i saken på en skikkelig måte, de jobbet over tid og ikke med korte ”blitsoppslag” med fete overskrifter. Dette er et viktig råd, velg journalister som man velger andre fagfolk. Etter kvalitet ikke kvantitet!

Oppslagene resulterte også i kontakt med politikerne i Oslo kommune! Marianne Borgen (SV), leder av Samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo bystyre, var den første som personlig tok kontakt. Kontakten ble opprettet på vår Facebook side! Nye digitale medier fungerer! Bruk det med respekt og husk at dere treffer mange mennesker med innflytelse og makt. Husk også her at det som legges ut må oppfattes som seriøst! Det er lite som skal til for å snu oppfatningen. Facebook er også åpent for at kritikk, og ufine meldinger kan ligge lenge hvis man ikke følger opp siden!

Marianne Borgen fikk virkelig våre fordommer mot politikere til å forsvinne. Hun er utrolig engasjert, ærlig og nysgjerrig på et fagfelt som hun ikke tidlige hadde vært borti.

I denne perioden var det mye å gjøre. Engasjement lønner seg ikke hvis man ønsker stille kvelder eller hater å prate i mobiltelefonJ. Det ene førte til det andre. Plutselig hadde Marianne Borgen arrangert et seminar i Oslo rådhus med alle nødetatene, Oslo legevakt, Beredskapsetaten og en rekke politikere! Både fagforeninger og etatsledere var tilstede.

Vi hadde alle tildelt taletid hvor vi kunne argumentere for vårt syn på beredskapen i hovedstaden. Politikerne stilte oss alle kritiske spørsmål. Det var helt avgjørende at prosessen i forkant var gjort som beskrevet. Ryddig, saklig og basert på faglige argumenter.

Fokus på beredskap i media har vært enormt etter 22 juli. Størst trykk har våre kollegaer i politiet måtte tåle. De har hatt en tøff tid, hvor kritikken har haglet. Brann og redningstjenesten fikk så å si ingen omtale bortsett fra at vi ble fremstilt som ”helter”. Helsestatus er ikke en status vi alene er veldig fornøyd med. Vi er tilsatt for å gjøre en jobb. Vi er trent og betalt for å gjøre denne jobben. Heltestatusen legger også en demper på seriøs evaluering. Er man helt så er liksom alt i orden og forandring er unødvendig. Vi trenger alle å bli evaluert på en ærlig måte. Politiet fikk massiv kritikk for ubalansert selvevaluering. Vi som er i Brann- og redningsetaten vet at mye av denne kritikken også ville felt oss!

Vår forsiktige kontakt med Ivar Johansen hadde virkelig satt ting i sving, vi var i media, vi ble diskutert i bystyret. Vi igangsatte egenevaluering av 22 juli, selv om vi i Gjørv rapporten bare fikk skryt! Vi mener vi har fått masse ut av vårt engasjement!

Til og med Frp, som flere ganger har foreslått å privatisere byens brann- og redningstjeneste, fikk vann på mølla! Mazyar Keshvari viste et stort engasjement i budsjettforhandlingene. Jeg tror det tar litt tid før vi hører noe mer om et privat brann- og redningsvesen i OsloJ.

Budsjettet viste at vi hadde nådd frem store deler av vår sak, vi var endelig blitt hørt og fikk sårt tiltrengte midler til å ansette nok aspiranter på vakt, flere forebyggere og en styrket operasjonssentral!

Nå fortsetter arbeidet med å holde presset oppe. Vi har vist både egen ledelse og byens politikere at vi bryr oss!

Journalistene vi samarbeidet med har vi fortsatt kontakt med ukentlig. De er der for oss hvis vi skulle trenge mer hjelp.

Meningen med å dele denne historien med dere er å vise at engasjement nytter! Det er også en formell takk til alle de involverte parter om at dere tok dere tid til å hjelpe oss. Vi har lært masse på veien og kommer til å fortsette vårt engasjement for en hovedstad med et robust og engasjert brannkorps!

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
tilsendt temavise nyheter


Legg til kommentar