Offentlig styring
"Konsernet" Oslo kommunes økonomistyring
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert søndag 24. februar 2013 17:36
Byrådet sendte før helga ut en pressemelding hvor det blant annet het: "Byrådet har i dag avgitt Oslo kommunes regnskap for 2012. Bykassens driftsregnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 169 millioner kroner. Regnskapet for foretakene viser et samlet mindreforbruk på164 millioner kroner. For konsernet Oslo kommune samlet er det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 på 332 mill kroner. Oslo kommunes driftsbudsjett i 2012 var på over 43 milliarder kroner, og netto regnskapsmessig driftsresultat for bykassen endte på ca 1,6 milliarder kroner før avsetninger og overføringer.- Regnskapsresultatet for 2012 er meget solid og viser at Oslo kommune har god økonomistyring, noe som er avgjørende for å sikre gode kommunale tjenester over tid. Dette er spesielt viktig i en tid hvorbyen opplever en sterk befolkningsvekst, sier finansbyråd Kristin Vinje (H)," i pressemeldingen.
Jeg er ikke sikker på om jeg vil underskrive på det. "God økonomistyring" innebærer at man for de bevilgede midler yter maksimal tjenesteproduksjon, ikke å samle penger på bok. Når jeg vet hvor presset tjenesteapparatet i bydelene er, og at mange som burde fått sykehjemsplass eller noen timers hjemmesykepleie ekstra fikk avslag på sine søknader, kan jeg ikke se at det er "god økonomistyring" når bydelene unnlot å bruke hele 315 millioner av de bevilgede midler. Eller at Sykehjemsetaten sparte 82 millioner. Sparepresset er blant annet et resultat av at barnehagene og virksomheter nektes å ta inn vikarer ved sykdom, og dermed møter innbyggerne dårligere tjenester.
Men bydelenes spare-på-bok-politikk er forståelig: Hvert år påfører bystyreflertallet bydelene uforutsigbare og store budsjettkutt, med aktivitetsreduksjon som resultat. På en måte er det klokt at bydelenes tar sine forholdsregler, men for Oslo kommune samlet sett er dette ikke det Byrådet kaller "god økonomistyring."
Kjell Inge Røkkes Aker-konsern og konsernsjef Rune Bjerke i Den norske Bank måler "gode resultater" i maksimal avkastning og overskudd. For "konsernet Oslo kommune", som er Byrådets begrep, måles selvsagt vellykkethet gjennom helt andre parametre.
Jeg er ikke sikker på om jeg vil underskrive på det. "God økonomistyring" innebærer at man for de bevilgede midler yter maksimal tjenesteproduksjon, ikke å samle penger på bok. Når jeg vet hvor presset tjenesteapparatet i bydelene er, og at mange som burde fått sykehjemsplass eller noen timers hjemmesykepleie ekstra fikk avslag på sine søknader, kan jeg ikke se at det er "god økonomistyring" når bydelene unnlot å bruke hele 315 millioner av de bevilgede midler. Eller at Sykehjemsetaten sparte 82 millioner. Sparepresset er blant annet et resultat av at barnehagene og virksomheter nektes å ta inn vikarer ved sykdom, og dermed møter innbyggerne dårligere tjenester.
Men bydelenes spare-på-bok-politikk er forståelig: Hvert år påfører bystyreflertallet bydelene uforutsigbare og store budsjettkutt, med aktivitetsreduksjon som resultat. På en måte er det klokt at bydelenes tar sine forholdsregler, men for Oslo kommune samlet sett er dette ikke det Byrådet kaller "god økonomistyring."
Kjell Inge Røkkes Aker-konsern og konsernsjef Rune Bjerke i Den norske Bank måler "gode resultater" i maksimal avkastning og overskudd. For "konsernet Oslo kommune", som er Byrådets begrep, måles selvsagt vellykkethet gjennom helt andre parametre.
Se pressemeldingen
Se årsregnskapet