Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 22. juni 2013 23:08

"Høyre og Fr.P. liker å fortelle oss at regjeringa har en styringsform som nærmest fremmer byråkrati av ideologiske grunner. I Oslo har Høyre vært i posisjon i en årrekke, og med Frp som byrådspartner i mer enn en periode. Hvordan er så situasjonen i landets mest folkerike kommune -og fylkeskommune- når det gjelder byråkrati og ideologi? I stedet for å ha redusert byråkratiet, er det blitt utvidet nettopp av ideologiske grunner," skriver bydelspolitikerne Ole Jørgen Nyhagen og Jens Kihl.

Og de bruker 4 eksempler:

- Bestiller-/utførerorganisering
- Sykehjemsetaten
- Kommunale boliger
- Sporveisdrift

"Dersom Oslo får mer av den anti-byråkrati-kuren de borgerlige foreskriver, er det vel snart ikke andre enn byråkrater tilsatt i kommunen vår," skriver de to.

Høyrebyråkratiet i Oslo

Av Ole Jørgen Nyhagen (SV) og Jens Kihl (SV)
Bydelspolitikere i Sagene bydel

Høyre og Frp liker å fortelle oss at regjeringa har en styringsform som nærmest fremmer byråkrati av ideologiske grunner. I Oslo har Høyre vært i posisjon i en årrekke, og med Frp som byrådspartner i mer enn en periode.

Hvordan er så situasjonen i landets mest folkerike kommune -og fylkeskommune- når det gjelder byråkrati og ideologi? I stedet for å ha redusert byråkratiet, er det blitt utvidet nettopp av ideologiske grunner. Her følger fire konkrete eksempler:

Bestiller og utfører

Hjemmetjenestene som bydelene står for har måttet innføre den såkalte bestiller-utfører-modellen. Det går ut på at ett kontor behandler søknadene fra brukerne om tjenester, og fatter vedtak, og sender så bestilling til et annet kontor som får ansvar for å utføre tjenesten.

Denne delingen er selvsagt gjort for å legge til rette for konkurranseutsetting og privatisering. Byråkrati blir det, ideologisk begrunnet er det.

Sykehjem

Frp hadde i en god del år byråden med ansvar for eldreomsorgen. Men det var alltid vanskelig å få byråden til å ta ansvar: Var det noe som ikke var bra, var det alltid bydelene som fikk skylden, det var de som drev de fleste sykehjemmene. I 2006 fikk så byrådet, med Frp og Høyre, presset gjennom et bystyrevedtak om å opprette en egen etat, sykehjemsetaten, som overtok driften av sykehjemmene. Begrunnelsen var at så lenge bydelene drev hver sine sykehjem fikk man ikke realisert det frie valget av sykehjem. Det valget er fortsatt en illusjon, ettersom de fleste sykehjemmene er fulle og det er vanskelig å få sykehjemsplass. Etaten fikk en stab på over 40 årsverk.

Noen suksess er ikke sykehjemsetaten. Terskelen for å få sykehjemsplass i Oslo er fortsatt høy, for høy vil mange si. Etaten må også ta sin del av ansvaret for den såkalte Adecco-skandalen, der det ble avslørt at det private selskapet Adecco Helse AS drev sykehjem med for lav bemanning og ulovlige turnuser. Skandaler i eldreomsorgen har nesten blitt så hverdagslig at vi ikke lenger lar oss sjokkere over underbemanning, utstrakt bruk av ufaglært arbeidskraft og manglende omsorg for de eldre.

Kommunale boliger

Boligbygg KF er formell eier av alle kommunens boliger. Boligbygg skal drive forretningsmessig, men skal samtidig være et sosialt virkemiddel for å skaffe boliger til definerte grupper. Dette har ført til et ganske innfløkt byråkrati. De vanskeligstilte leietakerne til kommunen kan ikke avkreves den leia som det private markedet bestemmer. På den andre sida vil ikke kommunen gi dem noe gratis heller. Derfor bruker en begrepet «gjengs leie». Dette er den leien som er vanlig for en tilsvarende leilighet av samme standard i samme området. Bare det å finne ut hva som er gjengs leie i et område krever et omfattende arbeid. Den gjengse leia skal så sammenliknes med markedsleia, og leietakeren skal da betale den laveste av de to. Uansett vil dette være et beløp som leietakere flest ikke har mulighet til å greie. Da må de søke bostøtte, kommunal eller statlig. En storstilt pengeflytting finner sted.

Dette kunne vært gjort enklere: Legg vekt på den sosiale delen av oppgaven, å skaffe boliger. La husleia være kostnadsdekkende, det betyr at det settes av penger til løpende utgifter, til vedlikehold og til avskrivning av bygningen. Mye mindre byråkrati, og nettopp derfor ikke så kostbart for kommunen.

Sporveisdrift

I kollektivtrafikken er det etablert en rekke aksjeselskaper utgått fra det gamle Oslo Sporveier. Ett selskap eier trikker og T-banevogner, ett annet selskap har ansvaret for vedlikehold, og atter andre står for driften. Og i det siste har vi kunnet lese at dette systemet bl.a. har ført til at det selskapet som står for innkjøp av trikker, ikke har fagfolk på området. Det forklarer kanskje noe av de problemene som har plaget sporveisdriften i seinere tid. En tid var det 17 selskaper i Oslo-kollektivtransporten. Hvor mange det er nå, er det knapt noen som vet.

Dersom Oslo får mer av den anti-byråkrati-kuren de borgerlige foreskriver, er det vel snart ikke andre enn byråkrater tilsatt i kommunen vår.

(artikkelen har også stått i Klassekampen)