Offentlig styring

Byrådet har innført muntlig saksbehandlingsprinsipp

Byrådet har innført muntlig saksbehandlingsprinsipp

Dokumenterbarhet og etterprøvbarhet har alltid vært - og er - et grunnleggende prinsipp i offentlig forvaltning. Men det borgerlige Byrådet har nå lagt dette prinsipp tilside, og innført muntlig saksbehandling:

Ved brev til Stortingets ombudsmann for forvaltningen av 23. mai beskriver byrådsleders kontor en omlegging av saksbehandlingsrutinene i Byrådet: «Avklaringer og drøftelser mellom byrådene som tidligere skjedde på bakgrunn av byrådsnotater, skjer nå muntlig og uformelt uten at det foreligger sakslister eller referater fra disse drøftingene».

Jeg kan ikke se at en slik muntlig saksbehandling ivaretar det helt grunnleggende saksbehandlingsprinsipp om etterdokumenterbarhet og etterprøvbarhet. Dette prinsippet må opplagt svekkes dersom saksforberedelse, drøftinger og konklusjoner i sin helhet skjer i muntlig form.

Jeg har bedt Byrådet begrunne sin endrede praksis ved skriftlig notat til bystyrets finanskomite.

 

Her Kommunal Rapports omtale av saken:

Muntlig saksbehandling mellom Oslo-byrådene

Oslo kommune bytter ut sakspapirer og referater fra byrådsmøter med muntlige og uformelle samtaler. Administrasjonen mener at praksisen uten skriftlighet er i tråd med god forvaltningsskikk.

Av Vegard Venli

25. juni 2013 - 15:37

Vår vurdering er at god forvaltningsskikk blir ivaretatt i de saker byrådet avgir.

Sivilombudsmannen har bedt Oslo og Bergen redegjøre for hvordan de vil forholde seg til hans uttalelse om offentlighet i parlamentariske kommuner.

I sitt svarbrev gjør Oslo det klart at de ikke har til hensikt å etterleve uttalelsen.

«Som sivilombudsmannen er kjent med, er Oslo kommune uenig i den konklusjon sivilombudsmannen har trukket om offentlighet i byrådet under kommunal parlamentarisme», skriver kommunen.

Slik Sivilombudsmannen forstår loven, skal alle møter i byråd, uavhengig av hvordan kommunen selv definerer disse, regnes som møter i folkevalgt organ i kommunelovens forstand. Det betyr at kommunen plikter å lage sakslister og referater til disse møtene.

Slutter å lage dokumenter

I brevet kommer det fram at Oslo kommune har innført en ny praksis, for å unngå det innsynet som Sivilombudsmannen mener norsk lov gir innbyggerne krav på.

Sivilombudsmannen mener at både byrådsnotater, saksinnkallinger og referat fra byrådsmøter er offentlige. Nå har kommunen bestemt seg for å slutte å lage disse dokumentene, går det fram av brevet.

«Avklaringer og drøftelser mellom byrådene som tidligere skjedde på bakgrunn av byrådsnotater, skjer nå muntlig og uformelt uten at det foreligger sakslister eller referater fra disse drøftingene», skriver kommunen videre.

I praksis innebærer dette at kommunen viderefører de såkalte byrådskonferansene, men uten alle elementer av skriftlighet.

Foretrakk mer skriftlighet

– Vi hadde foretrukket om vi kunne beholdt den ordningen vi hadde tidligere. Det var absolutt en bedre måte å utføre forsvarlig saksbehandling på, sier seksjonssjef Trond Andersen ved byrådslederens kontor, som har signert brevet fra kommunen.

– Hva gjorde dere tidligere, som dere ikke gjør nå?

– Tidligere ble det fremmet byrådsnotater som trakk opp problemstillinger man trengte avklaringer på, før man fremmet en offentlig sak. For eksempel var interne politiske avveininger mellom byrådene noe man tidligere hadde anledning til å beskrive i notatene.

– Har dere vurdert om dere mener nåværende praksis skjer i tråd med god forvaltningsskikk?

– Vår vurdering er at god forvaltningsskikk blir ivaretatt i de saker byrådet avgir. I saker som munner ut i vedtak eller forslag til vedtak, og som normalt er offentlige, blir selvsagt alle relevante fakta og vurderinger gjengitt.

Seksjonssjefen forteller at byrådsnotatene som ikke lenger produseres, inneholdt foreløpige vurderinger og avklaringer, for eksempel om prioriteringer og eventuell uenighet mellom byråder.

– Dette må etter vårt syn kunne være unntatt offentlighet i et parlamentarisk styringssystem. Det er riktig at vi hadde foretrukket å kunne fortsette med den praksis vi hadde, men de endringer vi har gjort i vår praksis har ikke noe med temaet god forvaltningsskikk å gjøre, sier Andersen.