Offentlig styring

Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati

Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati

Klassekampen hadde for et par uker siden et nyhetsoppslag om at både små og mellomstore kommuner bruker mindre av pengene sine på administrasjon enn før, mens det i de borgerliges utstillingsvindu Oslo spiser byråkratene en stadig større del av budsjettkaka.

Mens norske kommuner flest bruker en stadig mindre andel av budsjettet sitt på administrasjon, peker pila stikk motsatt vei i Norges hovedstad:I 2005 brukte Oslo snaut 1,5 milliarder kroner – eller 6,6 prosent av kommunens utgifter – på administrasjon. Sju år seinere var administrasjonskostnadene oppe i hele 3,4 milliarder kroner – 8,2 prosent av totalen.

Høyres finansbyråd Kristin Vinje forklarer dette med befolkningsvekst: I perioden fra 2002 til 2012 har antall innbyggere økt med 20 % og den veksten vi ser i antall årsverk i Oslo går til å betjene en raskt voksende befolkning. Men finanbyråden vet selvsagt bedre. Ja, befolkningsvekst krever økt tjenestetilbud, men det betyr først og fremst flere førskolelærere, sykepleiere eller helsesøstre, for å nevne noen yrkesgrupper. Det som Høyrepolitikere frasemessig omtaler som "de varme hender". Men i stedet blir det flere Excel-konsulenter, kontorsjefer og papirflyttere.

Det byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti bør erkjenne er at den New Public Management-ideologi som preger Oslo i seg selv krever masser av byråkrati gjennom bestiller-/utførerorganisering, internfakturering, internrapportering og ikke minst: anbudsregimet. Sykepleiere og lærere må bruke mye tid på administrative kontroll- og rapporteringsoppgaver.

KS har presisert at en reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll vil kunne frigjøre betydelige stillingsressurser. Overført til Oslo: Oslo kunne selv frigjøre betydelig ressurser dersom den politiske toppledelse i Rådhuset turde å stole på kommunens mange dyktige fagfolk og ledere ute i virksomhetene. Kutte i det omfattende rapporterings- og kontrollregimet og det ideologisk begrunnede anbuds- og konkurranseregimet.