Offentlig styring
Byråd Kvalbein: Forsøkte å hindre informasjon til bystyret
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert torsdag 21. november 2013 03:30

Tenk deg situasjonen: Riksrevisjonen har levert en særs kritisk rapport til Stortinget om situasjonen ved et av de større sykehusene, og særlig departementets håndtering. Statsråden blir innkalt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite og en av representantene stiller 5 konkrete spørsmål.
Statsråden svarer: "Det er min vurdering at Riksrevisjonens rapport gir tilstrekkelig redegjørelse for hendelsesforløpet knyttet til sakene. Rapporten gir et godt grunnlag for komiteens vurdering av saksbehandling i sykehussakene. Jeg viser derfor til det som fremgår av rapporten knyttet til de forhold Kontroll og konstitusjonskomiteen tar opp." Statsråden nekter å svare på spørsmålene. Det ville trolig vært hennes siste handling i rollen som statsråd. Hun ville måttet rydde kontoret og gått.
Foran gårsdagens møte i bystyret hadde byråd Aud Kvalbein det travelt. Hun hadde et par uker i forkant sendt fram et notat til bystyrets finanskomite som "svar" på 5 spørsmål fra meg vedrørende Kommunerevisjonens rapport vedrørende de såkalte Lindebergsakene (ved Lindeberg Omsorgssenter). Hennes svar var nettopp som over: Hun nektet å svare på spørsmålene, og mente det fikk holde med den informasjon som lå i Kommunerevisjonsrapporten. Vi måtte tydeliggjøre at det ikke var akseptabelt at byråden nektet å gi opplysninger i en sak som er til behandling, og at dette ville bli reist som sak i gårsdagens bystyremøte, dersom hun ikke før møtet besvarte de 5 spørsmålene.
Byråden krøp klokelig til korset, og overbragte tirsdag ettermiddag personlig et svar på de 5 spørsmålene. Byråder - eller statsråder - som forsøker å forhindre at folkevalgte får nødvendig informasjon i saker som er til behandling får sjelden lang tid i rollen.
Kommentarer
I første halvår 2012 nektet byråd Kvalbein gang på gang å svare på Lindeberg-spørs mål i bystyrets helse- og sosialkomite. Senere gikk eldrebyråden så langt at hun høsten 2012 til og med nektet å utlevere Lindeberg-dokum enter som Helse- og sosialkomiteens arbeidsutvalg VEDTOK at de ville ha innsyn i. Dessverre fulgte ikke helse- og sosialkomiteen opp dette.
Derfor er det gledelig at Ivar Johansen ikke har gitt opp. Etter først å levert et "svar" uten innhold, ble eldrebyråden nødt til å svare på Johansens fem konkrete spørsmål. Disse svarene fører oss et LITE steg videre i retning sannheta om hva som skjedde på byrådskontorene i de dramatiske dagene i slutten av april 2012. Som kjent sendte eldrebyråden og byrådsleder Stian Berger Røsland (H) den 29. april 2012 ut en pressemelding der de rettet drapsmistanke mot en lett gjenkjennbar avdelingssykepl eier ved Lindeberg sykehjem. De anmeldte henne også. Det viste seg raskt at mistanken ikke hadde rot i virkeligheten, men verken eldrebyråden eller byrådslederen gikk ut og ba om unnskyldning da de ble klar over sin egen skivebom.
Lindeberg-sakene er første gang bystyret har bedt Kommunerevisjon en granske all kommunal saksbehandling i et omstridt sakskompleks, helt opp til byrådslederens kontor. Da er det naturlig at bystyremedlemme r følger opp og stiller noen av de nye spørsmål som den delvis hemmeligholdte revisjonsrappor ten reiser.
Jeg ønsker eldrebyråden lykke til i Finanskomiteens neste Lindeberg-møte 4. desember. Da fortjener hun et større publikum. - Kanskje kan hun da bidra med noe mer enn det hun nå omtaler som en leseveiledning for Ivar Johansen.
Vennlig hilsen Erling Folkvord, styremedlem i Rødt Oslo.
Det ser ut til at en tidligere sykehjemsoverle ge, som var sykmeldt og frustrert over kritikk hun hadde fått bl.a. for ikke å ha undersøkt eller fått undersøkt påsient som hevdet seg voldtatt og slik forspilt bevis, og hadde foretatt ulovlig suspensjon av en hjelpepleier, i intervju med byrådslederens Internrevisjon hadde framsatt ubegrunnede drapsmistanker.
Internrevisjone n innhentet tall for dødsfall for 2 år for dette sykehjemmet, men uten å sjekke om pasienter ved poster hadde ulikt sykdomsbilde og dermed sannsynlighet for å dø. Så fant de 25.04.2012 at den aktuelle avdelingen hadde høyere antall dødsfall, men uten å undersøke mer. 2 dager senere presenterte byrådslederens internrevisjon, uten ytterligere undersøkelser et notat, som jeg har, med sammensurium av overlegens utsagn og de nevnte tallene. Det ser ut til at byrådslederen på dette møtet på morgenen 27.04.2012 ikke ville ta seg bryderiet å få innenhentet forsvarlig dokumentasjon, men ga støtet til hektisk møtevirkslomhet samme dag og som resulterte i instruks om handling fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester med ordre om suspensjon av to ansatte i Sykehjemsetaten , og videre politianmeldels en med drapsmistanke.
Det kan synes som byrådsavdelinge ns medisinske fagsjef fikk informasjon og advarte først etter at handlingene var igangssatt. Videre at fagsjefens anbefaling om å be Sykehjemsetaten om å foreta relevant sammenligning medførte beskjed om å igangssette dette først etter at handlingene var kommet et godt stykke på vei den 27.04.2012. Dette vil være vesentlig å få kartlagt nøye, og her har Ivar Johansen en oppgave med en byråd som vil tåkelegge og dels nekte å svare. For her ligger mye av kjernen til byrådets skadelige handlinger på Oslo kommunes omdømme.
EST, som hadde bedt om undersøkelsen fra SYE, burde åpenbart ha ventet med å postlegge anmeldelsen, og i det minste umiddelbart sendt tallene pr. e-post til politiet umiddelbart med en god forklaring og journalført det. For e-postadresse til politiet hadde EST, som på min graving har opplyst at de sendte anmeldelsen til politiet pr. e-post allerede 27.04.2012, men uten at det finnes journalført, og uten hittil å ha gitt meg e-posten.
Det er all grunn for Ivar Johansen å forsøke å få svar, som ikke finnes i Kommunerevisjon ens rapport, på hele gangen vedrørende sen bestilling av de relevante tallene, hvorfor de ikke kom før, hva EST visste underveis fram til de kom, og om hva EST etter at de kom foretok seg overfor politiet. For uriktig anmeldelse og tilbakehold av viktige opplysninger svekker politiets tillit til kommunen. Kommunaldirektø ren i EST var fra fredag 27.04.2012 fram til mandagen i alle fall ikke passiv: Ifølge offentlig brev fra sykehjemsoverle gen ringte kommunaldirektø ren henne søndag 29.04.2012, og kommunaldirektø ren har ikke benektet samtalen når hun skriftlig ble konfrontert av meg.
"Rapport eller notat som Sykehjemsetaten utarbeidet 30. april 2012 vedrørende dødsfallshyppig het ved 13 poster på 5 sykehjem i Oslo."
Byråden svarte i sin helhet på dette punktet: "Jeg er usikker på hvilket dokument det siktes til som omtales som "Rapport eller notat som Sykehjemsetaten utarbeidet 30. april 2012 vedrørende dødsfallshyppig het ved 13 poster på 5 sykehjem i Oslo". Jeg mottok et enkelt ark med oppstilling til dette fra Sykehjemsetaten 20.06.2012. Oppstillingen vedlegges hvis det skulle være disse opplysningene som etterspørres."
Oppstillingen er for hånd påført journalnummer 201200119-41 og: "Mottatt fra Sykehjemsetaten 20.06.2012".
Oppstillingen er nøyaktig den samme som jeg viste til i mitt forrige innlegg, som byråd Kvalbeins byrådsavdeling skriftlig har innrømmet at de mottok mandag 30. april 2012. Eneste forskjell er at det nå er journalført og påført datoen i juni.
Det foreligger skriftlig bevis for at byråd Kvalbein, til tross for at hennes byrådsavdeling visste bedre, ga uriktig informasjon til helse- og sosialkomiteen i en alvorlig sak med uberettiget drapsmistanke og uriktig politianmeldels e. Det bør klarlegges om byråden selv visste bedre da hun svarte uriktig, og om det foregikk en dekkoperasjon ved å innhente talloversikten en gang til og så vedlegge med journalføring m.v. omtrent to måneder etter at det var mottatt første gang.
Det er åpenbart at om byråd Kvalbein ikke var vært i det kvasiparlamenta riske system i Oslo kommune, men vært statsråd og stått til rette i Stortinget, ville denslags fått konsekvenser. Men hittil er det bare jeg som en vanlig borger som har gravd i dette og nå påpeker det offentlig.
Ivar Johansen er oppfordret til å få fakta på bordet.
Den ene suspenderte ble oppringt mens han var på familieferie på Svalbard og opplyst at han ville bli suspendert straks han 02.05.2012 var tilbake fra ferie. Dette framgår av offentlig innsyn i brev fra hans advokat av 26.06.2012 til SYE og der det kreves erstatning og kompensasjon for i realiteten spolert ferie.
Av brevet framgår at han ble innkalt til drøftingsmøte 02.05.2012 kl. 08.30, før han hadde muligheter til å hente det rekommanderte brevet med begrunnelser. Han ble gitt uttalefrist til kl. 09.00, altså i møtet. Og som advokaten skriver: "Sist men ikke minst ble han opplyst i møtet at beslutningen var tatt, han ville bli suspendert, uaqnsett. Dette var Sykehjemsetaten instruert å gjøre av Byrådet."
Oslo kommune hadde for anledningen suspendert alt regelverk og lovgivning, Arbeidsmiljølov en inkludert. Dette er byråd Aud Kvalbeins ansvar. Jeg undres hva hun vil si til sitt forsvar.
Den delen av Kommunerevisjon s rapport som mine partifeller i Arbeiderpartiet gikk inn for å hemmeligholde, uten å ville ha utredning fra jurister i Bystyrets sekretariat og på det punktet gikk mot Ivar Johansen (SV) Jøran Kallmyr (FrP), inneholder at han gikk på Oslo kommune og at det ble inngått utenomrettslig forlik. Journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport har gjort offentlig kjent at han har den usladdede rapporten, og har i innsynssak, som jeg har innsyn i, vist til det hemmeligholdte i rapporten.
Mer i neste blogginnlegg om kostnadene for Oslo kommune av denne fullstendig uberettigere suspensjonen.
I saken han reiste gjennom sin advokat benyttet Oslo kommune seg av Kommuneadvokate n. Byråd Aud Kvalbein bør også svare på beløpet denne bruken medførte og som også er sløsing med skattebetalerne s penger. Uten suspensjon, ingen bruk av Kommuneadvokate n til dette.
Dersom han har fått dekket advokatutgifter eller fått kompensasjon etter uberettiget suspensjon, er dette også sløsing med skattebetalerne s penger. For om lag to måneder siden begjærte jeg innsyn hos SYE i regnskapsbilag for om mulig å avdekke kostnader. SYE har til tross for varsler om klage til Sivilombudsmann en for lovstridig trenering, unnlatt å realitetsbehand le innsynsbegjærin gen, og selvfølgelig unnlatt å oversende framsatt klage - da trenering etter loven er avslag som det kan klages på, hvilket er gjort - til Fylkesmannen, som er orientert, men har valgt å sitte og se på ulovlighetene. EST som SYEs overordnede har ansvar for SYEs lovbrytende handling, men vil ikke gjøre noe, muligens fordi EST ser seg tjent med at lovbrytende handlinger trenerer saken tilstrekkelig.
Byråd Aud Kvalbein er parlamentarisk ansvarlig for EST og for SYE.
Derfor følgende spørsmål til byråd Aud Kvalbein: Vil De de Deres kommunaldirektø r Bjørg Månum Andersson om å besørge slutt på ulovlig trenering, når vil De i tilfelle gjøre det, og vil De klargjøre her i bloggen at De gjør det.
Jeg sender e-post direkte til Deres egen e-postkonto med oppfordring om å klargjøre, samt svare her i bloggen på de øvrige forholdene. Og selvsagt korrigere om De skulle mene at noe av det Erling Folkvord eller jeg har skrevet er feil. Den nevnte e-posten blir sendt i kopi til EST, til Fylkesmannen, og til Kommunerevisjon en.
Jeg henviser til nedenstående e-post av 24. november 2913, til vedlegg som viser at e-posten ble lest av Dem, samt for oversiktens skyld Ivar Johansens aktuelle blogg med alle 7 kommentarene på bloggen.
Som det påpekes i min e-post til Dem av 24. november 2013, legges det til grunn at De gjennom stilltiende aksept har funnet alle opplysningene i de samlet 6 blogginnleggene fra Erling Folkvord og meg korrekte.
Av det som kan fastslås som faktum er at De - til tross for at De valgte å gå høyt ut i Deres blogginnlegg - har forsøkt å hindre informasjon til bystyret.
Det er relevant å sammenholde Deres handlinger på nåværende stadium av saken med Deres muntlige opptreden i bystyrets helse- og sosialkomite, der jeg selv har registrert med tilstedeværelse at de har nektet å svare på relevante spørsmål. Deres samspill i komiteen med daværende direktør i Sykehjemsetaten , Bente Riis, der sistnevnte nektet å svare på spørsmål og De støttet opp, kan stå som eksempel. Det danner seg dermed et handlingsmønste r fra Deres side i å forsøke å hindre informasjon til bystyret.
Dersom De hadde vært statsråd i en regjering, er det liten tvil om at De ville hatt valget mellom å beklage i Stortinget eller måttet forlate Deres statsrådspost "frivilig" eller ufrivillig.
Jeg oppfordrer Dem til å ta parlamentarisme n i Oslo på alvor, og at De vedrørende Deres handlinger rydder opp, beklager og heretter gir utfyllende og skikkelige svar.
På min side lover jeg å følge grundig med også i tiden framover.
(Fortsetter i neste blogginnlegg).
Med vennlig hilsen
Bjørn Bjøro
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.