Offentlig styring
Topplederfallskjermer: Urimelig å beholde lønn når man selv sier opp
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Offentlig styring
- Publisert fredag 27. juni 2014 02:57
Det er selvsagt helt urimelig at en etatssjef som selv sier opp sin direktørjobb skal beholde sin millionlønn når hun går over i en stilling som seksjonsleder i en annen etat, og som har vesentlig lavere lønn og ansvar.
SV, Fr.P. og Rødt mente at byrådet må fremme en sak for bystyret om prinsippene for kommunens topplederavtaler, mens Ap og den borgerlige flokken ikke så behov for det. Jeg mener bystyret kan ikke toe sine hender og si: ledelses- og lønnspolitikk får bli byrådets ansvar.Les hva jeg sa i bystyret under "les mer."
Oslo bystyre 18. juni 2014 Ivar Johansen, SV
Sak Topplederavtaler i Oslo kommune
Ordfører,
Det er selvsagt helt urimelig at en etatssjef som selv sier opp sin direktørjobb skal beholde sin millionlønn når hun går over i en stilling som seksjonsleder i en annen etat, og som har vesentlig lavere lønn og ansvar.
Det er derfor helt betimelig at Carl I Hagen reiser denne saken, og jeg skjønner i det hele tatt ikke hvordan byrådet tenker når de kan gjennomføre en slik operasjon. Det var ikke slik topplederavtalen var ment. Jeg hører folk ute i byen si at denne saken stinker, og spør om dette egentlig dreier seg om urimelige venne-tjenester, topp-ledere i Oslo kommune i mellom. Det er det sikkert ikke grunnlag for.
Men de har selvsagt rett i at dette er særs urimelig. En ting er å diskutere fallskjermer, etterlønn, og sånt. Men dette er jo noe helt annet, og verre.
Topplederavtalene er innført etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Byrådet vil nå se på praksis knyttet til at åremålsansatte får beholde lønnen uten at det er begrenset til perioden som gjenstår av åremålsperioden. En slik gjennomgang skal naturligvis skje i samråd med partene, og eventuelle endringer tas opp i forhandlinger på vanlig måte.
Men dette er selvsagt ikke i motstrid til at bystyret må drøfte overordnede prinsipper for kommunens arbeidsgiverpolitikk. Det operative ansvaret for arbeidsgiverpolitikken er delegert til byrådet, men ansvaret ligger fortsatt i bystyret. En rekke saksområder er delegert til byrådet, men byrådets fullmakter må naturligvis følges av overordnede føringer fra bystyrets side. Arbeidsgiverpolitikken er ikke noe unntak i så henseende.
Forskjellen på stemmegivning for flertallet og mindretallet i finanskomiteen er at SV og Fr.P. mener at byrådet må fremme en sak for bystyret om prinsippene for kommunens topplederavtaler. Bystyret kan ikke toe sine hender og si: ledelses- og lønnspolitikk får bli byrådets ansvar.
Kommentarer
Dessverre for en del kjenner jeg grunnlaget godt i den konkrete saken som har dannet utgangspunktet.
Daværende direktør i Sykehjemsetaten fikk som kjent en lavere stilling i annen etat "etter eget ønske" og beholdt sin direktørlønn også utover åremålsansettes lesperioden, etter avtale inngått med daværende kommunaldirektø r i byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester.
Forhistorien var blant annet at etatsdirektøren skriftlig hadde gitt uriktige opplysninger i den meget omtalte sykehjemsskanda len, der en hjelpepleier av kommunen var politianmeldt i krevd straffet for voldtekter av sykehjemspasien ter til tross for at han aldri hadde gjort noe galt og at alt var diktning og konstruksjoner, og at disse uriktige opplysningene var blitt viderebrakt av byråd Aud Kvalbein til Bystyrets helse- og sosialkomite.
En del av den videre historien var at den samme etatsdirektør i komitemøte nektet å svare på sentrale spørsmål, begrunnet med politietterfors kning. Men spørsmålene dreiet seg om annet enn det Oslo kommunes politianmeldels e omhandlet, og hva politiets etterforskning omfattet. Jeg satt i møtet og hørte byråden støtte etatsdirektøren og selv nektet å svare på spørsmål med samme begrunnelse. Dette framstod som en dekkoperasjon.
Etterhvert ble det så mye som kom fram av feil og dårlig ledelse fra etatsdirektøren at byråden gjennom sin kommunaldirektø r så seg nødt til å løse et problem. Et problem som fant sin løsning i at etatsdirektøren "etter eget ønske" valgte en lavere stilling mot å beholde direktørlønnen uten begrensning til åremålstiden.
Byråden gjennom kommunaldirektø ren valgte en løsning ved å bruke skattebetalerne s penger slik de gjorde, og unngikk å ta ubehaget ved å løse en sak på en mer ordinær måte. Dermed unngikk byråden mer støy rundt sin egen involvering. Noen ville si at det var å bruke skattepengene til å kjøpe seg ut av en dels egenprodusert situasjon.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.