Offentlig styring

Tillit, framfor konflikt

Tillit, framfor konflikt

Mine synspunkter, som hovedstyremedlem i KS, i forhold til lærerkonflikten:

"Det er i samsvar ned de beste tradisjoner i den norske arbeidslivsmodellen at betydelige endringer i arbeidstid og arbeidstidsorganisering etableres gjennom forhandlinger. Det er vanskelig å se at norsk skole vil være tjent med at den ene parten, arbeidsgiversiden, tvinger gjennom en arbeidstidsreform som er svært uønsket blant lærerne.  Dette vil kunne skade norsk skole i mange år, både når det gjelder rekruttering, kompetanse og samarbeidsklima. Jeg tror derfor fortsatt at (slik jeg fremmet forslag om i KS sitt hovedstyre i februar) arbeidstidsavtalen bør opprettholdes.

Norsk skole står foran store reformer, og fremtidens skole vil kreve en helt annen organisering og arbeidstidsavtale enn den vi har hatt. Dette vil bli særlig tydelig når Ludviksen-utvalget kommer med sin delinnstilling om tre uker og sin hovedrapport 15. juni neste år. De endringer arbeidstidsavtalen krever må utmeisles med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner," skriver jeg blant annet i en kronikk i dagens Dagbladet.

Det betyr at dagens arbeidstidsavtale prologneres.

Jeg skriver også: "Nøkkelen for å skape gode arbeidsplasser er å få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles."

Les hele under "les mer." Hva mener du? Kommentarer velkommen i kommentarfeltet.

 

Tillit, framfor konflikt

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo og hovedstyremedlem i KS (SV)

En moderne og framtidsrettet arbeidsplass er opptatt av å møte de ansattes individuelle behov.  Noen ønsker redusert arbeidstid, andre jobber lengre dager som kan gi en dag fri i uka. Eller noen ønsker kanskje hjemmekontor en dag eller to hver uke.  Andre av oss tar en arbeidsøkt hjemme hver kveld, etter at barna har lagt seg. Eller vi blir ajour med jobb-mailer på vei til jobb der vi sitter på tog, T-bane eller buss.  Det legges til rette for dette ved PC, bredbånd, IPAD og smart-telefoner.  Ny teknologi gir oss større frihet, men samtidig blir det nok mindre og mindre klare skiller mellom jobb og fritid. På godt og vondt.  De fleste av oss – meg inkludert - liker denne fleksibiliteten.

En konsekvens er at færre og færre arbeidstakere har en 8 til 16-jobb. Ja, færre og færre har jo også sin faste kontorpult.

I hvert AMU-møte (arbeidsmiljøutvalget) i forlaget (arbeidsplassen min) får vi framlagt sykefraværsstatistikk. Og hver eneste gang konstaterer vi: forlaget har et ekstremt lavt sykefravær, så dette er helt uproblematisk. Av og til legger jeg da til: kanskje vi egentlig har et problem? At folk strekker seg for langt, og går på jobb selv om de er syke, og burde holdt seg hjemme. At vi egentlig har et for lavt sykefravær.

Økt frihet bør følges av økt ansvar. Det vi liker å kalle myndiggjorte medarbeidere. Myndiggjorte medarbeidere skal ikke møtes med utpregede New Public Management-regimer: telling, rapportering og kontroll. En altfor stor del av arbeidskraftressursene i offentlig sektor går med til å kontrollere hverandre.

En viktig årsak til at lærere forlater yrket, og at det er problemer med rekruttering, er at de får stadig mindre tid til den egentlige lærergjerningen. Det som motiverte dem til å bli lærer. Stadig større del av arbeidstida brukes til byråkratipregede oppgaver. Vi hadde Tidstyvutvalget som til fulle dokumenterte det . Men intet har skjedd.  Eller snarere: etter den tid har lærerne fått flere tidstyver. Regjeringen kan rydde her, men først og fremst er dette et skoleeieransvar.

I forlaget sier jeg: hvorfor kan vi ikke kaste ut den detaljerte tidsstyringen? I den grad noen av de ansatte i min avdeling skulle «sluntre unna» ville jeg hatt oversikt over det, uten tidsregistrering. 250 ansatte trenger ikke detaljregistrering for å skille ut de ytterst få. Problemet er vel snarere at flere har så mange ekstratimer at de aldri får tatt det ut i fritid.

Nøkkelen for å skape gode arbeidsplasser er å få på plass en tillitskultur. En gjensidig tillitskultur. Den som gir tillit får som oftest tillit tilbake. Tillit er ikke noe man krever, men noe man opparbeider seg over tid. Og den forutsetter at vi gir slipp på kontroll og rapporteringsregimet.  Litt, men naturligvis ikke helt bokstavelig: Jeg gir blaffen i hvordan du løser oppgaven, men: målet er at du skal oppnå disse resultatene, innen denne dato. Trenger du bistand får du selvsagt det. Det er på resultatene myndiggjorte medarbeidere skal måles.

Utdanningsutfordringene er forskjellige i kommune-Norge, fra en stor skole der 90 prosent av elevene har etnisk minoritetsbakgrunn til en liten grendeskole der elevene har «norsk» bakgrunn i generasjoner. Skolesektoren i Oslo har helt andre utfordringer enn skolene i Trysil. Løsningene må derfor også være forskjellige. Vi må ha et avtaleverk som fanger opp dette.

Skolen er, og skal være, i kontinuerlig endring i pakt med endrede behov og ny kunnskap.  Jeg er helt sikker på at det ligger et forbedringspotensiale i hvordan vi organiserer skolehverdagen. Det skjer svært mye spennende utviklingsarbeid rundt omkring i skolen, og som kan ha overføringsverdi til andre skoler. Det er alltid mulig å jobbe smartere, og ikke minst lærerne selv har masser av innspill til akkurat det.

Det er i samsvar ned de beste tradisjoner i den norske arbeidslivsmodellen at betydelige endringer i arbeidstid og arbeidstidsorganisering etableres gjennom forhandlinger. Det er vanskelig å se at norsk skole vil være tjent med at den ene parten, arbeidsgiversiden, tvinger gjennom en arbeidstidsreform som er svært uønsket blant lærerne.  Dette vil kunne skade norsk skole i mange år, både når det gjelder rekruttering, kompetanse og samarbeidsklima. Jeg tror derfor fortsatt (slik jeg fremmet forslag om i KS sitt hovedstyre i februar) arbeidstidsavtalen bør opprettholdes.

Norsk skole står foran store reformer, og fremtidens skole vil kreve en helt annen organisering og arbeidstidsavtale enn den vi har hatt. Dette vil bli særlig tydelig når Ludviksen-utvalget kommer med sin delinnstilling om tre uker og sin hovedrapport 15. juni neste år. De endringer arbeidstidsavtalen krever må utmeisles med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner.

I et forslag vi fra SVs side har sendt fram til behandling i Oslo bystyre argumenterer vi for en tillitsreform: Stoppeklokke-styringen har gått for langt. I forsøket på å profesjonalisere velferden har vi endt opp med å avprofesjonalisere arbeidsstyrken. Den gir stress og et tungrodd byråkrati for de ansatte, og dermed dårligere tjenester til hjelpetrengende. Det er behov for en ekte og konkret tillitsreform i Oslo, etter mønster fra København. Ledere og de ansatte skal framfor detaljstyring bruke tiden på de faglige utfordringene. I vårt forslag starter vi med hjemmetjenesten, men neste etappe er naturligvis  skolen, barnehager, sykehjem og det øvrige deler av kommunen.

Kommentarer   

+3 #1 Ingrid Kjørsvik 19-08-2014 07:20
Det er godt å vite at det finnes noen i KS styret, som ser situasjonen i skolene og taler lærernes sak. Den harde linjen KS har lagt seg på skader norsk skole og det er elevene som vil bli taperne på sikt. Det er umulig å få til god skoleutvikling uten å ha lærerne med på laget. KS må komme lærerne i møte med respekt for yrkes egenart.
+2 #2 Wenche Thommesen Engh 19-08-2014 07:27
Ja, tillitskultur må være nøkkelordet. Og det er merkelig at i en tid da andre i stor grad kan ta ansvaret selv med tilstedeværelse på arbeidsplassen, skal lærerne "stemple". Gjennom nesten hele mitt 40-årige lærerliv har fleksibiliteten som ga mulighet for å ta en del av jobben hjemme, gitt meg følelsen av en frihet som passet bra inn etter krevende undervisningsti mer. Det betydde likevel ikke at jeg var "privatpraktise rende". Vi fikk også tid til samarbeid. Hvis lærerne ønsker mer obligatorisk tilstedeværelse , må de selv finne ut av dette på egen arbeidsplass. Diktat ovenfra skaper mistillit.
#3 Leiv Olsen 19-08-2014 09:01
Ivar Johansen peikar på det sentrale: leiinga av norsk skole må veera tillitsbasert. Men det å forlenga dagens arbeidstidsavta le er ikkje godt nok (det er bare det minste ondet). Dagens arbeidstidsavta le fjerna den skjerminga av tida til for- og etterarbeid som er alfa og omega om ein vil ha kvalitet i undervisninga. Den auka rektors rett til å styra tida lærarane ikkje står i klasserommet, og la dermed grunnlaget for den mistilliten som eksploderte då KS ville utvida tida rektor styrer suverent. LÆRARANE MÅ FÅ TILBAKE RETTEN TIL SJØLV Å STYRA TIDA TIL FOR- OG ETTERARBEID (resten av arbeidstida skal rektor styra). Det er den einaste måten arbeidsgivar kan gjenreisa tilliten på.
#4 BJørg Irene Samuelsen 19-08-2014 09:05
Dette er fornuftige tanker, måtte bare de andre i styret også se det som du gjør. Læreryrket er ikke et 8-16 yrke, og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig for "folk flest" å forholde seg til. Stå på, vi trenger deg!!
#5 Petter Yttereng 19-08-2014 19:40
Jeg mener som du sier i siste avsnitt at det er behov for restrukturere måten vi driver skole på.
Man må få til et langt bedre arbeidsfellessk ap for å utvikle dagens skole.
Så lenge lærere verner om sin tid til planlegging og sin tid til kompetansehevni ng vil man ikke få til den ønskede utviklingen av skolen.
Lærene vil presse tid til forberedelser og kompetansehevni ng inn i den tiden som er satt av til felleskap og elevoppfølging. Politikere og samfunnet forventer at skolen skal påta seg flere oppgaver samtidig som lærere vil presse tiden til forberedelse og kompetansehevin g inn i den samme tiden. Det går ikke.
Samtidig som samfunnet forventer at skolen i større grad skal ivareta oppdragerrollen så må lærere i større grad være tilgengelig innen for normalarbeidsdagen.
Hvis du ikke ønsker at skolen skal i større grad ivareta oppdragerrollen må du gå ut å si det og tydeliggjøre familiens ansvar og i større grad frita skolen for denne rollen. Men er jo vanskelig politisk å si.

Som skoleleder seg jeg hvor sliten lærene er i november det skyldes lange arbeids uker på nærmere 45 timer i uken over lang tid.
Så man må også gjøre noe med ukentlige arbeidsbelastni ngen. Det betyr at arbeidsåret må strekes ut i tid eller at man korter ned høstferien e.l. med planlegging, evaluerignstid eller kompetansehevni ng.
Eller kanskje man må forlenge skoleåret for elever. Men det er vel også vanskelig å be om politisk. Slik at man kan legge inn flere planleggings- og kompetansehevin gsdager gjennom året

Om den fremforhandlend e løsningen er den beste kan vi sikkert diskutere. Men å opprettholde dagens arbeidstidsordn ing er ikke løsningen for å bringe skolen videre.
Det som utdanningsforbu det hadde forstått er at noe må gjøres, da er det synd at medlemmene holder slik igjen og ikke innser at noe må gjøres. Samfunnet forventer noe annet enn det som var tilfellet når dagens arbeidstidsordn ing ble etablert.
Her må det gjøres noe. Ser ikke noe problem å begynner å tilpasse arbeidstidsordn inger uavhengig av rapporten til Ludvigsen-utval get du referer til.

You have no rights to post comments