Offentlig styring

Bydelene: Vi trenger et styrket lokaldemokrati

Ap og SV tar debatten:

"Dagens utfordring i Oslo kommune er uoversiktlige kommunale systemer og organiseringer med omfattende byråkrati. Ansvaret for ulike oppgaver er splittet opp, slik at det er vanskelig å vite hvem som har ansvar for hva. Tilsvarende forhold finner vi også i bydelene. Oslos bydeler er forskjellige både i befolkningsstruktur, levekår, beliggenhet, friluftsmuligheter og andre faktorer. Når viktige oppgaver sentraliseres, mister bydelene muligheter til å finne gode og fleksible løsninger tilpasset situasjon og befolkningen i egen bydel. Bydelenes folkevalgte organer må få anledning til å finne de løsninger de selv mener er best for bydelens innbyggere.

Det er avgjørende for lokaldemokratiets framtid å få på plass en reform som styrker lokaldemokratiet i bydelene. Dette vil tydeliggjøre ansvaret for avgjørelser og tjenesteytingen i byen og i bydelene," skriver Oslo Arbeiderparti et debattnotat. Les notatet på linken nedenfor.

Det er en viktig debatt som reises. I Oslo SV hadde vi i siste representantskapsmøte en debatt om organisering av sykehjemssektoren. Jeg argumenterte da for en mellomløsning; at sykehjemmene forankres lokalt på bydel, men organisert i 4 regionale sykehjemsforetak. Les mitt innlegg nedenfor.

 

Representantskapsmøte Oslo SV 23. oktober 2015

Jeg er bedt om å framføre et alternativ syn til forslaget i programkomiteen om at bydelene skal overta  driften av sykehjem i egen bydel.

Fra bystyregruppas side sloss vi aktivt for å forhindre vedtaket som resulterte i at sykehjemmene ble tatt ut av bydelenes ansvar, og Sykehjemsetaten ble opprettet. Den viktigste årsaken den gang, som nå, er at den brøt opp en helhetlig tiltakskjede med hjemmetjeneste og sykehjem som de største.  Et  SV i posisjon bør opplagt reformere eldreomsorg i Oslo, og Sykehjemsetaten er da viktig.

-          Det første - og aller viktigste - er umiddelbart å si opp anbudsavtalene og kommersialiseringa. Flere av disse avtalene går langt inn i - og mot slutten av - neste bystyreperiode. Å få slutt på kommunaliseringa er selvsagt langt viktigere enn hvem i kommunen som står for driften.

-          Så må vi ta hensyn til at sykehjemmene ikke har en logisk beliggenhet ut fra sykehjemsplass-behov i bydelen de ligger i. Dersom bydelene tok over driften av sykehjem i egen bydel ville flere bydeler ha betydelig overkapasitet og flere betydelig underkapasitet. Å tenke større enn egen bydel har gitt bedre ressursutnyttelse.

-          En sykehjemsplass er ikke en sykehjemsplass: Fordi en har kunnet se tilbudet bredere enn egen bydel har man kunnet etablert byomfattende spesialavdelinger og plasser. Spesialiseringer i typer av demens, psykiske lidelser, rusavhengighet, yngre pasienter, trygghetsavdelinger, lindrende behandling i livets siste fase og plasser for beboere for resistente bakterier. For å nevne noe.  Pris pr. sykehjemsplass er høyere i dag enn da bydelene drev dem. En av årsakene er denne spesialiseringen og kvalitetshevingen.

Den gang bystyret behandlet forslaget om å opprette Sykehjemsetaten gikk SV i mot, og for å beholde sykehjemmene på bydel. Vi så imidlertid at det kunne være en fordel å se sykehjemsdrift som noe større enheter. 

Vårt alternativ var da: opprett 3 eller 4 regionale sykehjemsforetak. Driften av sykehjemsforetakene skulle forankres lokalt ved f.eks. at de 4 bydelene i Groruddalen gikk sammen om å drifte sykehjemsforetaket for Groruddalen.  Etter avviklingen av anbud ville dette foretaket da ha ansvaret for 8 kommunale sykehjem og en avtale med Bymisjonen for Ammerudhjemmet. På samme måte driftes sykehjemsforetak for indre by, ytre vest, og ytre sør.

Jeg mener fortsatt dette er en god løsning, som kombinerer det beste i to alternative driftsformer:

-          Det bryter opp den mastodont Sykehjemsetaten i dag er, med sine 3.800 årsverk og 4.700 heldøgnsplasser. Jeg tror en oppsplitting i seg selv har en egenverdi, da det gir mer håndterbare størrelser, mindre byråkrati, mer nærhet osv

-          Det blir en driftsform som forankres og driftes av et antall bydeler, på bydelenes premisser. Ut fra nærhetsprinsippet blir dette en demokratisering i forhold til dagens løsning. I foretaket sitter de aktuelle bydelers bydelsdirektører eller bydelsutvalgsledere.

-          Ved at foretaket dimensjoneres ut over behovet til en bydel sikrer den muligheter for å etablere bydelsovergripende tilbud knyttet til spesialavdelinger og spesialplasser. Det betyr mye for kvalitet.

-          Og, i motsetning til en løsning hvor hver av de 15 bydelene drifter sykehjem i egen bydel, vil en slippe en problemstilling med overkapasitet/underkapasitet. Før Sykehjemsetaten ble etablert var ledige sykehjemsplasser man ikke fikk solgt, en betydelig belastning for flere bydelsbudsjetter. Derfor la bydeler heller ned sykehjemsplassene, selv om nabobydelen sårt kunne trengt dem. Det var dårlig eldreomsorg, og – sett helhetlig – særs dårlig økonomi.

Så er det selvsagt slik at uansett organisering er alfa og omega for Oslos eldreomsorg at vi har et politisk flertall i bystyret som prioriterer helse, omsorg og velferd for byens innbyggere, framfor f.eks. å skjerme byens mest bemidlede fra å bidra noe mer til det felles spleiselaget.


Kommentarer   

0 #1 Gunnar Johnsen 04-10-2014 08:35
hm nå er jo ikke AP for lokalstyre det har vi jo sett når det gjelder lokalsykehusene

Legg til kommentar