Offentlig styring

Få valgt politikere som vil slåss for din sak

Få valgt politikere som vil slåss for din sak

Du bestemmer hvilke personer som skal sitte i Oslo bystyre.

Bystyrets beslutninger følger som oftest partipolitiske skillelinjer, hvor partigruppene stemmer samlet. Men det hender at enkeltrepresentanter stemmer annerledes. Jeg vurderte f.eks å gjøre det ved avstemningen om Christian Ringnes sitt skulpturprosjekt i Ekebergskogen. Det er en prosess internt i partigruppene på hvilket standpunkt gruppa skal innta ved bystyrebehandlingen.

Om du er opptatt av at et verdisyn, saksområde eller helhetssyn skal vektlegges sterkere må du derfor ikke bare velge riktig partiliste men også benytte mulighetene til å gi "dine" favoritter en ekstra personstemme. Og det opplagte: det finnes kloke "hoder" også i andre partier, som jeg gir en ekstra personstemme.

I siste nummer av Handikapnytt, medlemsbladet til Norges Handikapforbund, gir jeg derfor en tydelig anbefaling: Funksjonshemmede bør bruke sin stemmerett for å få valgt politikere som har innsikt i, og vil prioritere å sloss for, de funksjonshemmedes sak. Oppgavene og utfordringene står jo i kø.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

Bruk stemmeretten

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)

Snart er det kommunevalg, og du skal velge hvem du ønsker skal styre. Hvem som du mener er best til å sloss for de verdier du vektlegger og kan ivareta de interesser du ønsker å styrke.

Gode politiske vedtak skapes først og fremst i dialog mellom folkevalgte, fagfolk og de som berøres av beslutningen. Og for meg inkluderer fagfolk også dem som ikke har fått sin kunnskap gjennom høyere utdanning, men gjennom mange år som f.eks, fattig, rusavhengig eller med psykiske lidelser. De kan tilføre sakene en særs viktig kunnskap og et perspektiv som ofte mangler i beslutningsgrunnlaget.

Alt for ofte opplever jeg at saker som ligger til behandling i bystyret, og som er i ferd med å bli vedtatt, ikke engang er kjent selv for dem som beslutningen vil få en direkte konsekvens for. For skolen i nærmiljøet, for bemanningen på sykehjemmet, for rusavhengige som mister et hjelpetilbud, funksjonshemmede som trenger en god TT-tjeneste eller for fattige bostedsløse hvor terskelen for å få bolig gjøres høyere. Forutsetningen for at de skal ta kontakt med folkevalgte, og påvirke, er jo at de i det hele tatt vet at det er en sak til behandling.

Personlig forsøker jeg å kompensere for dette ved tett tilstedeværelse i sosiale medier, som gjennom blogg (web: ivarjohansen.no), Facebook, Twitter og ikke minst: massiv utsendelse av epost til et temaorientert adresseregister på 35.000 mailadresser.

Hver uke går det ut tusener av mail innenfor saksområder som for eksempel barnevern, rusavhengighet, eldreomsorg eller ansattes tillitsvalgte. Jeg får svært mye svar-respons, men kanskje viktigst: det gjør at folk selv tar kontakt når de har noe de vil jeg skal ta opp eller bør vite om. På et selvsagt lavere nivå bør alle folkevalgte ha et visst kontaktnett som eventuelt kan utvide og korrigere den informasjon folkevalgte får fra administrasjonen.

Bystyrets beslutninger følger som oftest partipolitiske skillelinjer, hvor partigruppene stemmer samlet. Men det hender at enkeltrepresentanter stemmer annerledes. Jeg vurderte f.eks å gjøre det ved avstemningen om Christian Ringnes sitt skulpturprosjekt i Ekebergskogen. Det er en prosess internt i partigruppene på hvilket standpunkt gruppa skal innta ved bystyrebehandlingen. Om du derfor er opptatt av at et verdisyn, saksområde eller helhetssyn skal vektlegges sterkere må du derfor ikke bare velge riktig partiliste men også benytte mulighetene til å gi "dine" favoritter en ekstra personstemme. Og det opplagte: det finnes kloke "hoder" også i andre partier, som jeg gir en ekstra personstemme.

Folkevalgte er ikke bare beslutningstakere, men også ombud. I ombudsrollen skal vi ta i mot henvendelser og bistå innbyggerne med deres konkrete saker. Vi skal dog verken overta oppnevnte helse og sosialombud eller klageorganers rolle, men gi råd og veiledning. Min selvoppnevnte rolle som Osloombudet (web: osloombudet.no) gjør at jeg får mange hendelser om enkeltpersoners fortvilelse. Jeg er uenig med folkevalgtkolleger som bombastisk avviser at folkevalgte skal gå inn i enkeltsaker. Det er bare de konkrete enkeltsakene som kan avdekke svikt i regelverk, hjelpetilbud som mangler eller en uønsket praksis. Enkeltsaker avklarer hvorvidt det er samsvar mellom teori og praksis.

Også i politikken er det slik at det ikke nødvendigvis er størrelsen det kommer an på. Det er svært sjelden at et enkelt parti har flertall alene, og da er en avhengig av allianser. I et bystyre kan dette være en organisatorisk politisk allianser for en valgperiode, eller det kan være samarbeid fra sak til sak. I en slik sammenheng kan en liten gruppe, ved å komme i vippeposisjon, ha like stor innflytelse som en stor gruppe.

Ofte snakker politikere om "bortkastede" stemmer, og velgere sier de ikke finner noe parti som passer. Som en ytring fra innbyggerne kan aldri noen stemme på en partiliste være bortkastet, selv om det reelt har mening å si at det er klokt å stemme på et parti som er innenfor rekkevidde av mulighet for representasjon. Ingen finner partilister hvor man er enig i absolutt alt. Et parti er nettopp et parti, og ikke en menighet. Men det gjelder å se på helhetssynet og de store linjer.

Og så kan du jo som velger sette sammen "ditt kommunestyre.» Du kan sette kryss ved enkeltkandidater på din partiliste som du har særlig tro på, og sånn sett gi vedkommende en ekstra personstemme. Men uansett hvilken partiliste du bruker kan du føre opp enkeltpersoner fra andre lister nederst på partilisten du bruker, og dermed gi disse en større mulighet til å komme inn i kommunestyret.

Funksjonshemmede bør selvsagt bruke sin stemmerett for å få valgt politikere som har innsikt i, og vil prioritere å sloss for, de funksjonshemmedes sak. Oppgavene og utfordringene står jo i kø.


Legg til kommentar