Offentlig styring

Forslag om at Oslo kommune skal tilby sine ansatte hele og faste stillinger nedstemt

Forslag om at Oslo kommune skal tilby sine ansatte hele og faste stillinger nedstemt

Hver 3. ansatte i Oslo kommune jobber deltid, og i helse- og sosialsektoren jobber over 50 % deltid.

Altfor mange jobber i vikariater, engasjement o.l. Av de 293 ledige stillinger som pr. i dag ligger på Oslo kommunes nettsider er det rundt en tredjedel som ikke er faste stillinger (108).

Det betyr at dagens praksis må skjerpes. I bystyrets finanskomite onsdag foreslo jeg derfor på vegne av SV: «Oslo kommune skal tilby sine ansatte hele og faste stillinger. Unntak kan kun skje dere dette er avtalt mellom kommunen og de ansattes organisasjoner.» Jeg ble stående alene om dette forslaget. Det er å håpe at i alle fall Arbeiderpartiet endrer stemmegivning når vi i første bystyremøte skal behandle saken.

Mange deltidsansatte ønsker større stillinger og trenger det for å klare seg økonomisk og opptjene fulle pensjonsrettigheter. De har ikke fullverdig deltakelse i arbeidslivet og har redusert deltakelse i faglig utviklingstilbud.

Men like viktig er at små stillingsbrøker og mange deltidsansatte gir kvalitativt dårligere tjenester for brukerne av kommunens tjenester, som ved en konsekvens av dette må forholde seg til alt for mange forskjellige hjelpere. Innenfor f.eks. hjemmetjenestene eller for boliger med fysisk eller psykiske funksjonshemninger er dette i dag et betydelig problem.

Under «les mer» kan du lese de synspunktene jeg la fram i finanskomiteen.

 

Dette er merknadene jeg la fram i bystyrets finanskomite, og som fikk tilslutning fra Arbeiderpartiet:

Komiteens medlem fra SV viser til at langt flere kvinner enn menn jobber deltid, og andelen som jobber ufrivillig deltid er særlig høy blant kvinner. I kommunal sektor er andelen deltidsansatte enda høyere. 53 prosent av de ansatte i kommunene jobber deltid. Særlig i pleie- og omsorgssektoren er det en utbredt deltidskultur, med nærmere 70 prosent i deltidsstillinger. Ufrivillig deltid er en viktig årsak til lønnsforskjellene.

Dette medlem understreker at ufrivillig deltid setter kvinner i en sårbar og svak posisjon overfor arbeidsgivere og kan bidra til at de godtar arbeidsbetingelser de ellers ikke ville godtatt for å få økt arbeidstiden og inntekten sin. Arbeidstakere som har lavere stillingsprosent enn de ønsker, må ofte ”jage” ekstravakter. Det gjør det vanskelig å planlegge fritid og privatøkonomien, og om de takker nei til en ekstravakt, vil de kanskje ikke få tilbudet neste gang. Økonomisk usikkerhet kan også gjøre det vanskelig å gå fra en voldelig partner. Arbeidslivet må innrettes slik at kvinner kan bli økonomisk selvstendig. Retten til heltid må bli en realitet.

Komiteens medlem fra SV fremhever særlig 4 grunner til å arbeide mot ufrivillig deltid:

1)  Vi trenger flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren

Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder b Hver 3. ansatte i Oslo kommune jobber deltid.lir redusert og andel omsorgstrengende går opp. Vi har en reservearbeidskraft i de som jobber deltid. Kvaliteten på pleie- og omsorg avhenger av at det er nok hender i arbeid.

2)  Rettigheter

Mange deltidsansatte ønsker større stillinger og trenger det for å klare seg økonomisk og opptjene fulle pensjonsrettigheter. De har ikke fullverdig deltakelse i arbeidslivet og har redusert deltakelse i faglig utviklingstilbud. De har også ofte uforutsigbar arbeidstid og fritid.

3)  Likestilling

Enten deltid er selvvalgt eller ikke, så vil mange ikke ha lønn som er tilstrekkelig for økonomisk uavhengighet, gitt at det er kvinnedominerte yrker som er preget av deltidsfenomenet. Noe som igjen bidrar til at inntektsforskjellene mellom kjønnene forsetter å vokse.

4)  Kvalitet og drift

Små stillinger tar mye ledertid. Mange ressurser blir brukt opp, og det gjør det veldig vanskelig å utvikle gode fagmiljøer. Slike arbeidsplasser er uinteressante for kompetent dedikert arbeidskraft som kan tenke seg å jobbe på samme arbeidsplass en helt karriere.  Kvalitet i arbeid som forutsetter høy faglig kompetanse og løpende faglig utvikling kan ikke basere seg på deltidsstillinger.

Disse medlemmer mener vi kan få flere heltidsstillinger ved å organisere arbeidet annerledes og ved å heve kompetansen hos de ansatte.

Omorganisering av arbeidet i virksomheten

Ulike tiltak er iverksatt av partene i arbeidslivet for å få redusert antall deltidsstillinger. Hvilke av disse tiltakene som gir de beste resultatene i Oslo er det opp til partene i arbeidslivet å finne ut. Disse ulike tiltakene er iverksatt for å få til en heltidskultur:

- Bemanningsenheter og vikarpool

- Kombijobbing, på tvers

- Langvakter

- Forhandlingsturnuser

- Samling av flere: årsturnus, 3 + 3-varianter, flere helger mv.

- Kompetanseheving

Formell og uformell kompetanseutvikling av ansatte

I følge FAFOs rapport er formell kompetanseutvikling det tiltaket som en ser gode resultater fra.  Kompetanseutvikling er samtidig det tiltaket som er viktig for den enkelte arbeidstager og for felleskapet. Det er viktig at kommunen er en god arbeidsgiver og satser på kompetanse og kvalitet.  Det vanligste tiltaket for å redusere omfanget av små stillinger er kompetanseutvikling.  85 prosent oppgir at de har benyttet kompetanseutvikling som et slikt tiltak (Moland & Bråthen 2012a:74)

Formell kompetanseheving

tilegnes gjennom utdanningssystemet og kan dokumenteres gjennom vitnemål, kursbevis, sertifiseringer osv. Med økt kompetanse vil den ansatte kunne gjøre flere oppgaver og jobbe mer selvstendig. Dette vil i sin tur kunne åpne for at en tidligere ufaglært i deltids- stilling, vil kunne få en hel stilling, men det forutsetter at kommunen/bydelen har en målsetting i å ansatte flere faglærte.

Uformell kompetanseutvikling

i form av realkompetanseutvikling som tiltak for å kunne øke deltidsansattes stillinger er ikke like vanlig, men kan passe veldig bra i noen arbeidsplasser ved å finansiere kurs, seminarer og prosjekter som gir bevis når de er ferdig gjennomført og gjør fagmiljøets kompetanse mer målbart.

Dette medlem mener at Oslo kommune skal tilby sine ansatte hele og faste stillinger, og anser at overstående tiltak et godt stykke på vei kan møte de utfordringer Oslo kommune står overfor.

Og dette  var forslaget til vedtak, som jeg så langt står alene om:

Oslo kommune skal tilby sine ansatte hele og faste stillinger. Unntak kan kun skje dere dette er avtalt mellom kommunen og de ansattes organisasjoner.

 


Kommentarer   

0 #1 Eilev Groven Myhren 14-08-2015 13:37
Dersom kommunen prioriterer midlertidig tilsette, vil dette automatisk gå ut over tenesteytinga, til dømes innanfor helse og omsorg. Tenester som BUP er avhengig av fast tilsette, fordi kjenslevare saker ikkje kan skyflast rundt i systemet frå tilsett til ny tilsett. Det ville vera respektlaust for dei som treng tenesta, sidan nye folk støtt må bruke tid på å setja seg inn i sakene, og dei som treng hjelp, vil då møte system heller enn menneske.

Legg til kommentar