Offentlig styring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 02. september 2015 03:48

Munchmuseet skal fortsatt være en kommunal etat, fastslo bystyret.

Det er all grunn til å støtte prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kulturinstitusjonene, men understreker jo at dette dreier seg om at politisk bevilgende myndigheter ikke skal styre kulturinstitusjoners kunstneriske valg. Det som styres er at museet holder sine budsjetter og følger norsk lov og avtaleverk. Kunstnerisk og forvaltningsmessig har de, og har de hatt, full frihet. Og sånn skal det være.

Munchmuseet har, innenfor rammen av en kommunal etat, vist en evne til å profilere Munchs kunst både nasjonalt og internasjonalt på en særs offensiv måte. Dette i samarbeid med norske og internasjonale kulturinstitusjoner og næringsliv. Noen av de siste utstillingene her i Oslo har jo hatt en svært bred publikumsappell, og ikke minst samarbeidet med Van Gogh-museet i Amsterdam.  

Vi kan ikke fristille verdier i mange mange milliardklassen som, etter ønske fra kunstneren selv, tilhører fellesskapet.

Det skal være et offentlig ansvar å sikre Munchmuseet langsiktige og trygge økonomiske rammebetingelser,og ikke være prisgitt tilfeldig flaks i sponsermarkedet. Heller ikke lotterivirksomhet, som jeg ser Fremskrittspartiet viser til som en mulighet. 

Det var en klok beslutning av bystyret å fastslå at Munchmuseet fortsatt skal være en kommunal etat.

Les hele mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Oslo bystyre 26. aug. 2015

Ivar Johansen, SV

Sak Munchmuset – Vurdering av eier- og styringsformer

Ordfører,

Edvard Munch testamenterte en fantastisk gave til Oslos innbyggere med sin samling. Jeg skulle tro vi alle er enige om at Oslo kommune til tider ikke vært flink til å verdsette denne gaven. Kommunen har et betydelig ansvar for – på vegne av allmenheten – å ta vare på samlingene i tråd med givernes ønsker.

Munchmuseet har, innenfor rammen av en kommunal etat, vist en evne til å profilere Munch s kunst både nasjonalt og internasjonalt på en særs offensiv måte. Dette i samarbeid med norske og internasjonale kulturinstitusjoner og næringsliv. Noen av de siste utstillingene her i Oslo har jo hatt en svært bred publikumsappell, og ikke minst samarbeidet med Van Gogh-museet i Amsterdam.

Fra SVs side støtter vi prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kulturinstitusjonene, men understreker jo at dette dreier seg om at politisk bevilgende myndigheter ikke skal styre kulturinstitusjoners kunstneriske valg. Det som styres er at museet holder sine budsjetter og følger norsk lov og avtaleverk. Kunstnerisk og forvaltningsmessig har de, og har de hatt, full frihet. Sånn skal det være.

Munchmuseets ledelse vil ikke lenger bli styrt - og eid - av kommunen, og ønsker seg en selveiende stiftelse. Men man kan ikke uten videre fristille verdier i mange mange milliardklassen som tilhører fellesskapet, etter ønske fra kunstneren selv.

For SVs del har vi tatt veldig seriøst de innspill Munchmuseets ledelse har kommet med. Jeg synes byrådets notat til finanskomiteen viser at Munchmuseet innenfor etatsorganisering har fått svært utvidede fullmakter, og som gir museet et godt handlingsrom. For som flertallet i finanskomiteen oppsummerer: «Disse medlemmer mener at en etat på en god måte forener behovet for en trygg forvaltning av Munchs gave, nødvendig felleskapsstyring og den nødvendige frihet som er ønskelig for museumsdriften.

SV har også initiert at flertallet i finanskomiteen gir ytterligere muligheter: «Innenfor rammen av etatsorganisering åpner disse medlemmer for at byrådet kan gi ytterligere friheter og tilpasninger dersom dette anses ønskelig for å få en optimal organisering av museet.»

Tøyen/Munch-avtalen SV var med på innebar også en forutsetning om at Munch-museet fortsatt skal driftes av Oslo kommune og fellesskapet. Stiftelse eller aksjeselskap er utelukket, mens foretak kunne vært en mulighet.

SV ønsker at det skal være et offentlig ansvar å sikre Munchmuseet langsiktige og trygge økonomiske rammebetingelser,og ikke være prisgitt tilfeldig flaks i sponsermarkedet. Heller ikke lotterivirksomhet, som jeg ser Fremskrittspartiet i sin merknad viser til som en mulighet.