Offentlig styring

På plass i Oslo rådhus

På plass i Oslo rådhus

Jeg har nå kontor i rådhuset, i folkets tjeneste.

Maktskiftet i Oslo rådhus innebærer store ambisjoner for en ny politikk. Som AFP-pensjonist har jeg stor frihet på hvordan jeg bruker tiden min. Og jeg velger å bruke mye tid på å jobbe i folkets tjeneste, som medlem av bystyret.

Fra i dag av har jeg derfor kontor i 6. etasje, vestre tårn i Oslo rådhus.

Utmeisling av en ny politikk og gode resultater oppnås ikke i et vakum innenfor rådhusets vegger, i de lukkede rom. Snarere må dette skje i en aktiv dialog og samarbeid med fagfolk, interesseorganisasjoner og innbyggere som har kloke innspill, forslag og korrektiver til det som skjer, - eller burde skje. Vi skal løfte i lag, og vi skal sammen eie prosjektet.

Derfor: Ta kontakt!

 

Kommentarer   

0 #1 Elin Sverdrup-Thyygeson 27-11-2017 13:13
Det er mye jeg engasjerer meg i for eksempel mangel på undervisning i foreldrerollen, som altfor mange strever med, og takler dårlig, selv om alt er mye bedre enn før, så likevel. Vi har manglet de gode forbildene og har lett for å ramle i gamle spor. Siden alle burde lære seg å omgås barn kunne vi gjerne hatt noe om dette i den vanlige skolen. Ellers bør det tilbys som opplæringskurs for voksne, av begge kjønn og alle nasjonaliteter.

Det jeg har vært opptatt av i flere år nå er plasseringen av tidligere psykiatriske pasienter på vanlige sykehjem fra 45 års alder og oppover, til vanlig pleie og sykeliggjøring. Folk blir desperate der av å ikke ha nok innhold i tilværelsen eller mulighet til å jobbe videre, og gjerne ut av problemene sine. Kunne kanskje trengt traumeterapi. Mannfolkene ser ut til å ha det aller verst, men de har lært seg til å lide i stillhet, for når de ikke ble forstått innafor i systemet, hvordan kan en da håpe å bli det blant uprofesjonelle hjelpepleiere, som knapt får lov til å opptre som medmennesker, selv når situasjonen helt
åpenbart kaller på det.
Jeg har snakket med flere i ledende posisjon ute i samfunnet om dette, men de får ikke sine medarbeidere med på å engasjere seg. Dette problemet skulle liksom være løst, med nedleggelsen av de store institusjonene, men pasientene fikk aldri den hjelpen de behøvde for å klarte komme seg videre i livene sine, og i hvert fall ikke ved å bli plassert alene ute i en egen leilighet, etter å ha vært passivisert i mange år og gjort uselvstendige, mistet troen på eg selv. Mangel på respekt for den enkelte har også gjort seg gjeldende i stor grad, der systemet heller har tydd til tvang og overgrep, fremfor å prøve å lytte til, eller gjøre pasienten trygg nok til å åpne seg, for å kunne samarbeide. Det er snakk om å ha vært utsatt for et maktapparat som ikke er et demokrati verdig. Håper du fremdeles er i aktivitet nok til å prøve å lese igjennom og forstå at dette er viktige problemer å løse. Kunne sikker nvnt flere, men lykke til med å engasjere deg så lenge du lever, som også jeg tror er en god måte å tilbringe alderdommen på. Du må gjerne invitere meg til en samtale på nyåret. Kanskje jeg får noen med meg, men ikke hvis du er forkjølet! Prøv å være i storform, for det trenges virkelig når det gjelder å få gjennomslagskra ft. Vi må vinne oss et publikum slik at det autoritære og lite hensynsfulle fra fortiden ikke lenger får beholde respekt og myndighet. Jeg ønsker å feie psykiatrien av banen. Alle såkalte reformer blir bare lappverk på noe som etter en stund snart viser sin mangel på grundighet og holdbarhet, Vi trenger noe helt nytt, basert på andre verdier, som egentlig det kristne samfunnet skulle inneholdt. Nemlig nestekjærlighet .

Legg til kommentar