Offentlig styring

Tillitsbasert ledelse, framfor kontroll og stoppeklokke

Tillitsbasert ledelse, framfor kontroll og stoppeklokke

Spennende prosjekt på gang i Oslo kommune.

Byrådet har igangsatt prosjekt for å bygge en tillitsbasert kultur i hele Oslo kommune. Byrådet vil at ledelsen av kommunen skal være tillitsbasert og medarbeiderne skal bli vist tillit og gitt ansvar. Tillitsbasert ledelse skal reflekteres i kommunens interne styringsdialog, i dialogen med kommunens innbyggere og i samhandling med de tillitsvalgte. Tillit skal være virkemiddel for kontinuerlig forbedringsarbeid og gi bedre tjenester til innbyggerne ved:

- Bedre samhandling mellom ledelse og medarbeidere

- Bedre utnyttelse av medarbeideres kompetanse og kreativitet

- Mer deltakelse fra innbyggere

- Mer effektiv bruk av kommunens ressurser

For å stimulere utviklingen av tillitsbasert ledelse og tillitskultur vil byrådet igangsette ledelsesutviklingsprogram med vekt på tillitsbasert ledelse. Tillit skal integreres i kommunens styringsdokumenter og styringsverktøy og tillitsmodellen skal inngå i sentrale kurs og kompetanseutviklingstiltak. Det som startet i hjemmetjenestene rulles derfor nå ut i hele kommunen.

Les mer under "les mer."

 

Notat byrådet har sendt fram til bystyret:

Byrådet har igangsatt prosjektfor å bygge en tillitsbasert kultur i hele Oslo kommune. Byrådet vil at ledelsen av kommunen skal være tillitsbasert og medarbeiderne skal bli vist tillit og gitt ansvar. Tillitsbasert ledelse skal reflekteres i kommunens interne styringsdialog, i dialogen med kommunens innbyggere og i samhandling med de tillitsvalgte. Tillit skal være virkemiddel for kontinuerlig forbedringsarbeid og gi bedre tjenester til innbyggerne ved:

- Bedre samhandling mellom ledelse og medarbeidere

- Bedre utnyttelse av medarbeideres kompetanse og kreativitet

- Mer deltakelse fra innbyggere

- Mer effektiv bruk av kommunens ressurser

For å stimulere utviklingen av tillitsbasert ledelse og tillitskultur vil byrådet igangsette ledelsesutviklingsprogram med vekt på tillitsbasert ledelse. Tillit skal integreres i kommunens styringsdokumenter og styringsverktøy og tillitsmodellen skal inngå i sentrale kurs og kompetanseutviklingstiltak.

Byrådet  er godt i gang med utforming og utprøving av flere ulike elementer i tillitsmodellen i de hjemmebaserte tjenestene. Jeg støtter de fleste av innspillene som fremgår av forslaget knyttet til tillitsreform i hjemmetjenestene. Disse er en del av det som nå er under vurdering og utprøving, men jeg mener at det også er flere elementer som må inkluderes og vektlegges.

Vi har igangsatt et arbeid med utvikling og utprøving av tillitsmodell i hjemmetjenestene gjennom et prosjekt som pågår i fire bydeler. Tillitsbasert ledelse hvor innbyggeres og medarbeideres kompetanser og erfaring er vesentlig for å nå målet om bedre hjemmetjenester til byens innbyggere. I prosjektet legges det vekt på en nedenfra og opp tilnærming med involvering av innbyggere, medarbeidere og tillitsvalgte.

Tjenestene skal ha som utgangspunkt hva som er viktig for den enkelte som trenger tjenester og deres pårørende. Å stille spørsmålet «Hva er viktig for deg» er vesentlig både når tjenester skal tildeles og utføres. Medarbeidernes ansvar og mulighet for å bruke sin faglige kompetanse og skjønn i det daglige arbeidet innenfor rammen av vedtakene er sentralt.

Medarbeiderne, som kjenner brukerne best, skal i større grad medvirke når vedtakene fattes. Det prøves nå ut ulike modeller for organisering og utvikling av tjenestene, kartlegging og avklaring av tjenestebehov og for utforming av vedtak som skal erstatte en bestiller/utførermodell og gi mer fleksible tjenestetilbud.

Kompetansehevende tiltak for medarbeidere på alle nivå - fra hjemmehjelpere til tjenesteledere - er ett av innsatsområdene i prosjekt tillitmodellen i hjemmetjenesten.

Modellen Arbeidslag demens hvor en mindre gruppe medarbeidere følger opp hjemmeboende med kognitiv svik eller demenssykdom, vil også kunne benyttes til hjemmeboende med andre sykdommer og utfordringen, og slik bidra til større kontinuitet og forutsigbarhet for brukerne.

Tiltak knyttet til ernæring videreføres til hjemmeboende, både eldre og mennesker med funksjonshemminger. Her kan forskjellig måter å skaffe mat på også vurderes, slik som levering av matkasser på døren.

Det pågår et arbeid hvor både utvikling av fremtidens seniorsentre og aktivitetstiltak for hjemmeboende er viktig. Her er det vesentlig å mobilisere både ideelle, private og frivillige aktører.

Forslaget om å informere om brukervalg og alternativene før vedtak fattes vil imidlertid ikke inngå i tillitsmodellen. Det vil fortsatt være et fritt brukervalg på tjenestene, men før vedtak fattes vil bydelene gjøre en grundig tverrfaglig vurdering. For en del brukere vil det være viktig å prøve ut rehabiliteringstiltak for å fremme mestring og selvstendighet for å avklare behovet før vedtak om tjenester fattes. Det vil være naturlig å informere om brukervalgsordningen og aktuelle tilbydere når vurderingen er foretatt og tjenestebehovet avklart. Brukervalget inntrer først etter at vedtak er fattet, og vil gjelde den tjenesten som innvilges. Valget vil være mellom de leverandørene som utfører den aktuelle tjenesten i bydelen.

Å innføre en rotasjonsordning mellom alle tilbyderne ved akuttvedtak vil heller ikke inngå i dette arbeidet. I Oslo kommunes brukervalgsordning er det de som får vedtak om tjenester som skal velge leverandør, og ikke kommunen som skal tildele leverandør. Alle leverandørene må i dagens ordning utføre akuttvedtak hos sine brukere. Når ny bruker trenger tjeneste vil det ofte være bydelens innsatsteam eller hverdagsmestringsteam, eventuelt supplert med bydelenes hjemmetjeneste, som går inn og hjelper i en akutt fase og som bidrar til de faglige vurderingene av behov. Denne akutte fasen er viktig for å kartlegge tjenestebehovet og legge grunnlag for hvilke tjenester som skal gis. Ikke alle tilbydere har tilstrekkelig tjenestetilbud i en akuttfase. Det er eksempelvis bare bydelenes hjemmetjenester og to av de private leverandørene som utfører tjenester i alle bydeler på natten, ytterlige 2 av de 8 private leverandører utfører tjenester i noen av bydelene på natten. Innføring av en rotasjonsordning ved akuttvedtak kan heller ikke gjennomføres innenfor dagens avtaler med de private leverandørene.

Inga Marte Thorkildsen


Kommentarer   

+2 #1 Torild Bjørlykke 06-11-2016 15:34
Da må også taushetsplikten diskuteres. Jeg ringte hjemmebasert for å fortelle om en hendelse hvor jeg hjalp en nabo som trengte det. Hun hadde telefonnr. mitt og ringte. Jeg kontaktet bydelen og fikk snakket med en sykepleier og fortalte om dette. Jeg sa jeg var sykepleier selv og vurderte at hun trengte mere hjelp. Hun kunne ikke si noe, da ville hun røpe at vedkommende var pasient i hjemmesykepleie n. Hun brøt da taushets plikten. Jeg sa at vi som var naboer visste det. Jeg fikk da til svar at siden jeg var sykepleier så skulle jeg vite det om taushetsplikt, sa jeg var frekk og slengte på røret. Jeg kunne selvsagt bedt om samtykke til naboen, men det ville jeg ikke.
Det må være mulig å gi nabohjelp og ringe hjemmebasert omsorg hvis det er noe spesielt. Jeg kontaktet "sjefene", ingen hadde noen mening og saken havnet tilbake bydelen. Så kontaktet jeg Etikkrådet i Nsf og de mente også at taushetsplikten var streng, jeg måtte ha samtykke. Da ga jeg opp. Jeg ba ikke om opplysninger om henne, men ville gi opplysninger. Jeg har hjulpet henne flere ganger senere, bl.a med medisiner som ikke har blitt gitt i rett tid. Hvis naboer ikke kan hjelpe, kan man heller ikke vente at de skal bry seg å gi en frivillig håndstrekning. Dette kan være et tema å ta opp.

Legg til kommentar