Offentlig styring

All makt samles i denne sal.....

All makt samles i denne sal.....

«All makt skal samles i denne sal» er et kjent uttrykk som ofte siteres i forbindelse med prinsippet om at Stortinget skal være det øverste maktorgan i Norge. Dette ble sagt av Johan Sverdrup i 1884 - det året parlamentarismen ble innført i Norge.

Det betyr at den øverste makt ligger i Stortinget, og ikke i regjeringen. Ikke uventet vil regjeringspartiene i regjering som oftest stå for samme standpunkt i Stortinget. Først og fremst fordi partifeller i de to organer selvsagt har prosesser seg imellom. Men ikke unaturlig også fordi at de har samme verdigrunnsyn og er valgt på samme program. Men Stortinget skal ha reelle prosesser, og ikke bare strø sand på regjeringens forslag.

Oslo styres også etter et parlamentarisk system: Byrådet tilsvarer regjeringen, og bystyret tilsvarer Stortinget. Makta ligger i bystyret, som øverste organ i kommunen. Byrådet er bystyrets gjennomføringsorgan og arbeider på delegert fullmakt fra bystyret. Byrådet forbereder saker for bystyret, hvor det selvsagt skal foregå reelle demokratiske prosesser. Fagmiljøer skal lyttes til, interesserte innbyggere skal ytre seg og berørte personer og miljøer høres. Ny kunnskap kan gjøre at bystyremedlemmer og bystyrepartier inntar annet standpunkt enn byrådet.

En slik sak er OBOS sine høyhusplaner i  Middelthunsgate 15-17 på Majorstua. Byrådet har fremmet en sak til bystyret som innebærer et bygg på 14 etasjer og 360 leiligheter, bygget tett innpå Majorstua skole og som i betydelig grad reduserer de fra før av alt for knappe utearealer for skoleelevene.

Byrådspartiene SV og MDGs bystyregruppe har inntatt et annet standpunkt enn byrådet (på samme måte som Høyre og Venstre), og forslaget har ikke flertall i bystyret. OBOS må nedekskalere planene noe.

Venstres gruppeleder Guri Melby skrev på min Facebook-profil: «Dette er vel først og fremst et tegn på at byrådet har gjort en alt for dårlig jobb da de lagde saken - og det bør definitivt være hovedregelen at partiene gjør det samme i byråd/regjering som i bystyre/stortinget. Mener du ikke det?» Og mitt svar var: «Hovedregelen, ja. Men ikke uten unntak. Av og til kan saken få en utvikling etter at saken er avgitt, eller at man faktisk legger til grunn når byrådet/regjeringen avgir saken at uenighet avklares gjennom den videre prosess. Jeg vil heller ikke utelukke at det komme kloke innspill verdt å lytte på i den offentlige debatt eller fra opposisjonspartier i bystyret.»

Venstres gruppeleder mener dette er tegn på svakhet og at byrådet har utført en dårlig jobb. Jeg mener snarere det er et sunnhetstegn når bystyret lytter til tydelige faglige råd og de som særlig blir berørt av beslutningen. Da er det bra at bystyrepartiene ikke har låst standpunktet sitt på forhånd gjennom drøftinger og avtaler i de lukkede rom, men har åpne prosesser og et åpent sinn.