Offentlig styring

La oss avvikle politikerprivilegier

Avvikl politikerprivilegier

Politikere bør ha det som folk flest. Reise med de samme transportmidler, stå i de samme helsekøene, og ha lønns- og pensjonsvilkår som sammenlignbare yrker.

De første årene jeg var medlem av Oslo bystyre hadde bystyremedlemmer frikort for reiser  med Oslo Sporveier, og frikort til Oslo-kinoen.

I mange år ble medlemmene av bystyrets finanskomite invitert til VIP-losjen på fotballkamper på Ullevål.

Heltidspolitikerne i Oslo kommune (og på Stortinget) hadde en meget raus pensjonsordning; det mange omtalte som gullpensjon: De kunne gå av når de var 65, men vel så viktig: Mens kommunens ansatte måtte jobbe i 30 år for å ha rett til full pensjon så holdt det med 16 år for politikerne.

Sånn kan det selvsagt ikke være, og heldigvis er det i hovedsak ryddet opp i disse eksemplene.

Men fortsatt er det en jobb å gjøre, og jeg tenker særlig på to forhold:

Rause lønninger: I Oslo har ordfører/byrådsleder samme lønn som statsråder (dvs. 1,3 mill), byråder har 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 mill) og ledere/nestledere av bystyrekomiteer har 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 845.000). Gjennomsnittslønn i Norge er i overkant av kr. 500.000, så her er det stor avstand i forhold til befolkningen de skal representere.

Bilparkering: Både stortingspolitikere og heltidspolitikerne i Rådhuset disponerer gratis parkeringsplass midt i sentrum av Oslo. Det bør her være samsvar mellom liv og lære. Oppfordringen til byens innbyggere ellers er: Bruk kollektive transportmidler. Her bør politikere på Stortinget og i Rådhuset gå foran: Derfor bør Rådhusets parkeringsgarasje avvikles.

Selvsagt skal det tas hensyn til dem som er i en spesiell situasjon: som funksjonshemming og for noen: særskilte sikkerhetshensyn i en tid med Behring Breivik-er og hatkriminalitet.

Men med store bokstaver vil jeg si: Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler.