Offentlig styring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 16. januar 2019 04:03

Velferdsstaten slik vi kjenner den står på spill dersom ikke det offentlige tar eierskap til den digitale transformasjonen som vi står midt oppe i, skriver finansbyråd i Oslo Robert Steen:

"Det har vært jobbet med digitalisering i Oslo i mange år, men verken systemer eller folk på tvers av kommunens sektorer har snakket godt nok sammen. Digitaliseringen har skjedd der det tilfeldigvis har sittet noen med en god ide eller spesiell kompetanse på IKT-området. I Oslo kommune bruker vi i dag 350 ulike fagsystemer som støttes og vedlikeholdes av leverandører som har vent seg til at det offentlige er en lite krevende kunde.

Det er både ineffektivt og dyrt å jobbe på den måten. Med ett samlet kompetansemiljø blir det lettere å skape systemer for samhandling og gjenbruk av teknologi på tvers av kommunen – og det blir mye lettere å levere gode tjenester til innbyggerne våre. Dersom det offentlige ikke setter seg i førersetet og tar kontroll over den digitale utviklingen, risikerer vi en stegvis avvikling av offentlig sektor og offentlige velferdsløsninger slik vi kjenner dem i dag," skriver finansbyråden blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Det offentlige må ta eierskap til digitaliseringen

Av Robert Steen, finansbyråd i Oslo kommune

Digitaliseringen i dagens samfunn skjer i en rasende fart. I dag tar vi det som en selvfølge at vi kan utføre banktjenester, motta en resept fra fastlegen og søke om barnehageplass på nett, mens virkeligheten var en helt annen for svært få år siden.

Vi vet ikke hvordan fremtiden ser ut, men en ting kan vi være helt sikre på: Mottakere av offentlige tjenester vil stille større og større krav. På toppen av dette må det offentlige forholde seg til knallhard konkurranse fra utenlandske teknologigiganter som Amazon, Apple, Google og Facebook.

Fremtidens offentlige tjenesteleverandører må sette den enkelte innbyggerens behov i sentrum hvis vi skal ha den minste mulighet til å henge med. Tjenestedesign og brukeropplevelser er kanskje buzz-ord, men å utvikle tjenester i tett kontakt med brukerne er noe som blir stadig viktigere. En slik måte å jobbe på krever stor digital kompetanse.

Når løsningen aldri blir ferdige, men forbedres fortløpende gjennom små justeringer, kan ikke den digitale kompetansen leies inn fra prosjekt til prosjekt gjennom eksterne konsulenter. Det offentlige må bygge kompetansemiljøer internt. Dette betyr ikke at vi skal slutte å bruke markedet. Tvert imot. Med høyere IT-kompetanse vil det offentlige også få bedre innkjøpskompetanse. Det gjør oss til mer kompetente kunder som kan utfordre næringen. Det er bra for oss, og det er bra for næringen.

NAV, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og flere toneangivende offentlige virksomheter tar nå konsekvensene av samfunnsutviklingen og ansetter fagfolk med spisskompetanse som de tidligere kun har tillatt seg å leie. Og det samme gjør Oslo kommune.

I løpet av det siste drøye året har vi etablert et miljø kalt Oslo Origo som består av tjenestedesignere, utviklere, løsningsarkitekter, teamledere, forretningsanalytikere og organisasjonsutviklere. Dette miljøet skal bidra til å sette en felles retning og tyngde bak digitaliseringsarbeidet i kommunen.

Det har vært jobbet med digitalisering i Oslo i mange år, men verken systemer eller folk på tvers av kommunens sektorer har snakket godt nok sammen. Digitaliseringen har skjedd der det tilfeldigvis har sittet noen med en god ide eller spesiell kompetanse på IKT-området. I Oslo kommune bruker vi i dag 350 ulike fagsystemer som støttes og vedlikeholdes av leverandører som har vent seg til at det offentlige er en lite krevende kunde. Det er både ineffektivt og dyrt å jobbe på den måten.

Med ett samlet kompetansemiljø blir det lettere å skape systemer for samhandling og gjenbruk av teknologi på tvers av kommunen – og det blir mye lettere å levere gode tjenester til innbyggerne våre.

Dersom det offentlige ikke setter seg i førersetet og tar kontroll over den digitale utviklingen, risikerer vi en stegvis avvikling av offentlig sektor og offentlige velferdsløsninger slik vi kjenner dem i dag.

Det er derfor skremmende å se at Høyre, verken nasjonalt eller lokalt, har tatt innover seg hva den digitale transformasjonen vi står midt oppe i vil kreve av offentlig sektor. Den største digitaliseringssatsingen regjeringen kan vise til etter fem år med makta er innføringen av den digitale postkassen Digipost, som i praksis er å sette strøm på postkassene våre.

Vi har en statsråd med ansvar for digitalisering, Monica Mæland, som knapt snakker om temaet og i Oslo kutter Høyre absolutt hele finansieringen av den kommuneovergripende digitaliseringssatsningen Oslo Origo i sitt alternative budsjett for 2019.

Det betyr i praksis at dersom Høyre vinner valget og overtar styringen av hovedstaden til høsten, så vil digitaliseringsarbeidet i Oslo gå tilbake til å være tilfeldig, sektorstyrt og konsulentdrevet. Noe som vil gi dårligere tjenester og på sikt undergrave innbyggernes tillitt til offentlige løsninger.

Organisasjoner og byer i inn- og utland legger merke til de grepene Oslo kommune gjør på digitaliseringsområdet. Både Bergen, Bodø og flere svenske kommuner har allerede adoptert målbildet til Oslo, og vi vant også nylig IT-selskapet Ateas pris «Årets digitaliseringsleder» for måten vi setter innbyggeren i sentrum for all utvikling.

Det ville vært intet mindre enn en liten katastrofe dersom Høyre skroter alt det gode arbeidet som er på gang i Oslo kommune.

Den digitale transformasjonen av offentlig sektor er noe som bør engasjere på tvers av politiske skillelinjer. Og det haster.