Offentlig styring

Wenche Ørstavik: Sakte bygges velferdstjenester på ny

Wenche Ørstavik: Sakte bygges velferdstjenester på ny

Wenche Ørstavik skriver:

"Endelig siver det inn. I tjue år har landets velferdstjenester blitt styrt etter prinsippene i NPM - New Public Management. Og hva betyr NPM? Enkelt sagt: Driv sykehjem som butikk med vekt på målbare resultater, ha fokus på bunnlinjen, sørg for at overskudd  kommer private eiere til gode!

Sakte siver det inn at offentlige tjenester har mest å hente på tillit. Tillit til fagfolk, tillit til viljen til omsorg, viljen til fornuft, og respekt for andre verdier enn penger.

Vi ser at sittende byråd i Oslo legger om sine omsorgstjenester til tillitstjenester. Vi ser at SP uttaler at de skroter NPM som modell for drift av offentlige tjenester.

Kanskje kan Forsvarsstaben være tjent med en annen styringsmodell også?" skriver hun blant annet med henvisning til flyulykken i svenske fjell i 2012, og hvor 5 døde. Les mer nedenfor.

 

Wenche Ørstavik, tidl. bydelsdirektør Frogner:

Sakte bygges velferdstjenester på ny

Endelig siver det inn. I tjue år har landets velferdstjenester blitt styrt etter prinsippene i NPM - New Public Management. Og hva betyr NPM? Enkelt sagt: Driv sykehjem som butikk med vekt på målbare resultater, ha fokus på bunnlinjen, sørg for at overskudd  kommer private eiere til gode!

Sakte siver det inn at offentlige tjenester har mest å hente på tillit. Tillit til fagfolk, tillit til viljen til omsorg, viljen til fornuft, og respekt for andre verdier enn penger.

Vi ser  at sittende byråd i Oslo legger om sine omsorgstjenester til tillitstjenester. Vi ser at SP uttaler at de skroter NPM som modell for drift av offentlige tjenester.

Kanskje kan Forsvarsstaben være tjent med en annen styringsmodell også? På spørsmål om hva Forsvaret har gjort etter flyulykken i 2012 med 5 døde? Til ulykken, hvor flyveren manglet tilstrekkelig kartdata over svenske fjell, svares følgende: «Gjennom mål og resultatstyring (NPM) følger Forsvarsstaben opp at oppdrag blir løst som forutsatt. Internrevisjonens rapporter er viktige bidrag i å forbedre intern styring og kontroll i Forsvaret.» Dessuten har «Luftforsvaret de siste årene jobbet målrettet med å  forbedre sitt styringssystem og prosesser, med fokus på organisering, ansvar og styringslinjer. Oppfølging gitt i revisjoner og tilsyn følges opp for å sikre effektiv drift og operasjoner på en forsvarlig og sikker måte.»

Har flyverne fått nye riktige kart nå? I 2019? Høres ikke slik ut på Forsvarstaben. «Ved en INKURIE har det ikke skjedd,» svares det. Tro meg, bruken av ordet INKURIE bør vekke oss alle. Det ordet brukes bare når alle vet at man er «tatt med buksene nede».  7 år siden ulykken, og Forsvaret svarer med Babelsk tale. Kartdata er IKKE oppdatert. Svaret fra Forsvaret skulle selvsagt være: Dette er en kjempetabbe, helt uforsvarlig. Vi mangler enkle klare rutiner for å rette opp en så alvorlig svikt. Ethvert fornuftig menneske ville si: Dårlige kart, gi flyverne nye kart.

Internkontroll og tilsyn som følger av NPM kan få enhver byråkrat til å gråte.  Vanskelig å sette på papiret, går i sirkel, har ordbruk som er vanskelig å forstå, uten klare konklusjoner. Kanskje ikke så rart at fregatter går på grunn og fly mangler gode kart hvis Forsvarets styringssystemer passer best for skobutikker?

Landet har drevet velferdstjenester etter NPM-metoden i tjue år. Ordbruk og tenkning er giret inn på butikk  i alle kommuner. Nå er tjenestene fulle av brukere og kunder med  service og valgfrihet som det ytterste gode. Anbud og konkurranse flyter om hverandre i  kommuneadministrasjoner.  Språk og ord er grunnlag for handling. God omsorg og god behandling trenger mennesker som får andre vilkår for tjenestene enn å drive mål og resultatregistrering. Kravene  i dag er rapportutfylling  som aldri å tar slutt, sier tjenesteutøvere.

Sakte, sakte trenger tanken seg på: Er NPM keiserens nye klær? Har vi alle blitt lurt, vi som har drevet med helse og sosialtjenester disse årene? Å gi hjelp og behandling til syke og utsatte mennesker er noe  annet enn å drive butikk med fortjeneste som adelsmerke?

Kanskje selv Forsvaret må tenke nytt?  Slik helsebyråkratene, sakte men sikkert, må endre grunnlaget for velferdstjenstene til å handle om mennesker? Butikk og NPM gir verken billige eller gode tjenester, ser det ut til.

Tillit derimot, gir stolte, modige og kunnskapsrike personer til å gi hjelp og bistand når det trengs, sies det i Oslo.


Kommentarer   

0 #1 Inger Bjørnsvik Larsen 29-03-2019 09:38
Fint og se at det skjer bra ting i Oslo. Problemet er bare det at det går fullstendig andre veien i resten av landet gjennom staten. Ingen som bruker uttrykket NPM lenger,men effektivisering en følger rene bedriftsøkonomi ske prinsipper. Og når fengsler, domstoler og politi. Nav og alle andre velferdstjenest er utenfor kommunene, er styrt av regjeringen så opplever nok alle andre som ikke mottar Oslo kommunes velferdstjenste r, at det ikke lenger er noe investeringer til menneskelig livskvalitet, trygghet og velferd.

Hvordan er det med sosial budsjettet i Oslo forresten? Har det som i resten av landet, skyti drastisk i være disse siste åra?
0 #2 Jan Harald Skagen 29-03-2019 12:19
NPM kan ikke brukes som styringsverktøy for et samfunn, for ikke alle deler av et samfunn kan gå med overskudd. Barn gir ikke overskudd, syke og gamle gir ikke overskudd, infrastruktur som skal dekke hele landet, gir ikke overskudd. Noen steder må man regne med "underskudd" hvis et samfunn skal være mulig å leve i. Men den totale summen av alt kan likevel gi overskudd, men vil ikke kunne vises når man styres av NPM. Min påstand er at oppsplitting i næringslivet basert på kun NPM, faktisk også kan gi underskudd. Når alt skal drives etter overskuddsteori en, fjerner man ofte det som på papiret gir "underskudd." Men da glemmer man å se på det som fra gammelt av het "utgift til inntekts erverv." Dermed tar man bort en "underskudds"-f unksjon som ville gitt overskudd i andre deler av produksjonen. Dette kommer imidlertid ikke fram på papiret, fordi alt er splittet opp i enkelte faktorer. Dette må man tydeligvis være økonom for å ikke begripe.
0 #3 Brit Lien 02-04-2019 12:21
Når jeg var i arbeid var det vi som som vurderte hvor mye tid vi hadde bruk før FØR våset med "stoppeklokker" . Vi vurderte selv, gjorde jobben og gjorde det vi måtte og ble ferdige merkelig nok.Vi stolte på hverandre og hadde tillit til kollegene. MISTILLITEN kom inn i systemet med nyliberalistisk tankegang ala Søgnen i Osloskolen.Fra ca midt på 80 tallet. Jeg opplevde bare "avviks-melding er" som antagelig var starten på tullet. Hvor de papirhaugene gikk vet ikke jeg men jeg oppdaget at det kunne brukes til å ramme kolleger en ikke likte ved å lage falske meldinger om eks feil medisin lagt i med glass.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode