Offentlig styring

Takk for meg

I folkets tjeneste i bystyret

Takk for meg - så langt. 32 år i folkets tjeneste fikk holde. I dag er mitt siste møte i Oslo bystyre.  

Min jobb som folkevalgt har vært: 

Folkeopplysning: Kunnskap er makt. Ved å spre informasjon - i folkelig språk - om det som er til behandling i bystyret har jeg gitt folk flest mulighet til å påvirke i beslutningsprosessen. Gi makt til dem som knapt nok vet at en viktig sak som helt direkte påvirker deres hverdag er til behandling. Tusenvis av mail har gått ut hver eneste uke, målrettet til de miljøer som kan ha innspill til saken bystyret behandler. Sosiale medier har gjort denne dialogen lettere, med 20.000 følgere på sosiale medier, og 200.000 unike årlig besøkende på blogg. Tallene varierer; mitt innlegg forleden om Tor Mikkel Wara og hans samboer har f.eks. blitt lest av nærmere 20.000 besøkende.

- Ombudsrollen: Å ta opp enkeltpersoners problemer i møte med kommunen. I motsetning til de fleste andre folkevalgte har jeg sagt: Selvsagt forholder jeg meg til enkeltsaker, så ta kontakt om din sak sak. Det er jo folks erfaringer i sin hverdag, ikke de fine Excel-arkene, som er testen på om regelverket treffer, eller om endringer er nødvendig. Disse sakene har ofte gitt gode resultater for den berørte, men også positive konsekvenser for andre i samme situasjon.  

- Representere motmakt, ved å innhente alternativ kunnskap. Som f.eks. første året i bystyret: Sammen med fagmiljøer laget jeg en statusrapport om situasjonen i Oslo-barnevernet. En rapport som ble lansert i NRK Dagsrevyen og ble gjenstand for formell behandling i bystyret. Og samme år: Da byrådet foreslo å kutte bemanningen ved alle byens sykehjem la jeg, med bistand fra ansattes organisasjoner og fagmiljøer, fram en omfattende dokumentasjon om den faktiske situasjon. Kutt-forslaget ble trukket, og byråden måtte forlate sin post.  

Jeg har vært i folkets tjeneste, og har ivaretatt rollen som best jeg kan. Men gode resultater er de manges verk. Den brede folkelige mobilisering er viktig, og godt samvirke mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid.  

Jeg er pensjonist, men ikke pensjonert. Jeg skal ikke tilbringe dagene i sofaen for å se på TV, men fortsatt ha engasjement for solidaritet og sterke fellesskap. I folkets tjeneste er jeg tilgjengelig, så ta gjerne kontakt.