Offentlig styring

Eivind Smith: «Beredskapslov» i fredstid

Eivind Smith: «Beredskapslov» i fredstid

Norge kan snart få en ny lov for unntakstilstand i krisesituasjoner. Der vil regjeringen få så mye makt at lovforslaget anbefaler en "dødmannsknapp" for å hindre statskupp. Jussprofessor Eivind Smith advarer og viser til det nye lovforslag vil innføre svært vidtgående fullmakter for regjeringen, fullmakter som kan friste til misbruk.

– Det er store betenkeligheter ved å vedta en brei, allmenndekkende fullmakt til å bryte vanlig lov, og kople ut det vanlige lovapparatet med Stortinget i nøkkelrollen. Dette åpner en ganske vid port for regjeringen. Ikke fordi jeg tror dagens regjering vil misbruke den, men dette handler også om framtida og grunntrekk i et demokrati. Og det griper inn i sentrale prinsipper i et demokrati. Det krever gode grunner, og det synes jeg ikke utvalget har, sier Smith.

I en kronikk i Klassekampen går Smith ut mot lovforslaget som er sendt på høring. Han viser til at mange lover allerede i dag gir adgang til å fravike normalreglene i krisesituasjoner. – Jeg synes ikke utvalget på noen tilstrekkelig måte begrunner hvorfor ikke de vanlige reglene vi har, sammen med nye som kan vedtas på sårbare områder, er tilstrekkelige for å sikre myndighetenes handlingsrom, sier han.

Smith er klar på at ambisjonen om å kompensere med vilkår for å sikre parlamentarisk kontroll, i seg selv er god. Men flere av forslagene virker dårlig gjennomtenkt eller er utilfredsstillende. Også det at et mindretall i Stortinget skal kunne stanse eventuelle kriseforskrifter, reiser et problem, mener han:

– Ifølge vår konstitusjon er det Stortingets alminnelige flertall som bestemmer, punktum. Forslaget stemmer altså ikke med Grunnlovens system, og det er påfallende at utvalget ikke engang diskuterer det, skriver Eivind Smith.

Les hele kronikken nedenfor.

 

«Beredskapslov» i fredstid

Av Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo

Den lille historien starter i 2015. Regjeringen lurte på om den selv trengte videre fullmakter til å håndtere flyktningkriser og andre kriser som kan oppstå i fredstid – uten å bli hindret av loven.

I februar 2018 fikk den kortlivede justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug regjeringen med på å oppnevne et utvalg til å utrede en generell («sektorovergripende») bestemmelse om adgang til å fravike gjeldende lov, derunder til å suspendere enkeltpersoners rettigheter.

I mellomtida hadde saken støtt på ruskevær i Stortinget. Et komitéflertall fra Ap, KrF og Sp ba regjeringen om ikke å følge opp en stortingsmelding som tok til orde for å oppnevne et slikt utvalg. Seinere stemte Ap, Sp og SV for å be regjeringen om å la et mulig lovforslag om slike fullmakter ligge.

Flertallet valgte derimot å avvente utredningen. Den forelå i juni i år (NOU 2019:13). Hittil har både sommerferie, bompenger og annet bidratt til å hindre debatt om de – om mulig – enda viktigere spørsmål som den reiser. Dette er det på tide å gjøre noe med.

Utredningen lar seg innpasse i den større historien som startet i 1945. For krig og 9. april-aktige situasjoner har regjeringen lenge hatt vide fullmakter. Disse bestemmelsene bygger på en «konstitusjonell nødrett» som aldri ble grunnlovfestet. Ikke minst argumentet om at en fiks ferdig oppskrift lettere kan bli brukt – og dermed misbrukt – talte imot.

Mange lover gir adgang til å fravike normalreglene om helsestell, brann, veitrafikk og mye annet, også under avvikende forhold i fredstid. Et første spørsmål er derfor om vi overhodet trenger en helt generell fullmakt på toppen av dette, eller om det ikke er bedre fortsatt å gjennomtenke og tilpasse behovene på det enkelte forvaltningsområde. Uforutsette behov som måtte være igjen, kan raskt repareres gjennom spesiallovgivning – dersom stortingsflertallet er enig i forslaget og at det haster.

Alt dette er visst utvalget enig i. Behovet for raske regelendringer høsten 2015 «må til dels tilskrives den sene oppfølgingen fra nasjonale myndigheter». Krisen eskalerte ikke på grunn av svak lovgivning, og situasjonen hadde ikke en slik hastegrad at aktuelle lovendringer «ikke kunne forberedes og bringes inn til behandling i Stortinget». Også mer generelt ser utvalget ut til å mene at reguleringer helst bør skje på sektornivå.

Likevel mener utvalget at regjeringen bør få en bred, generell fullmakt til å «utfylle, supplere eller fravike» gjeldende lov. Dette skal blant annet frita regjeringen for å måtte søke tilflukt i kriteriene for såkalt nødrett. Dermed skal lovfesting bidra til å forebygge handlingslammelse som følge av frykt for seinere ansvar. Men kriteriene blir jo ikke klarere av å stå i en lov. Derfor vil forslaget neppe hjelpe stort på nervene til svake regjeringer, mens de som er mer handlekraftige, lettere kan bli fristet til misbruk.

Trenger vi virkelig å undergrave Stortingets posisjon på denne måten? Om noe behov skulle oppstå fordi spesialreglene er utilstrekkelige, kan de både utfylles, suppleres og fravikes på få dager ved å gå veien om Stortinget; dette gjelder enten vi tenker på vanlig lov eller på slikt som utvalget kaller kriseforskrifter. Argumentet om at regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget står i veien for slike hastevedtak, overbeviser ikke. Også regjeringens egne hastevedtak må jo forberedes så godt som omstendighetene tillater. Dersom saken utstyres med nødvendige forbehold og sendes Stortinget for avgjørelse, kan ikke opplysningsplikta i seg selv skape problemer.

Når Stortinget ikke er samlet, gir grunnloven selv (§ 17) allerede i dag regjeringen fullmakt til å «utfylle» og «supplere» lovgivningen på egen hånd. Det som gjenstår, er altså bare det mest dramatiske, nemlig å «fravike» gjeldende lov. Dette har grunnloven villet hindre i mer enn 200 år. Utvalget foreslår likevel at unntak skal kunne vedtas på grunnlag av vidtfavnende skjønn over om hva «tungtveiende samfunnsinteresser» krever. At dette kan åpne for misbruk, er utvalget enig i. Men det mener at faren kan dempes ved «prosessuelle og innholdsmessige skranker». Dette kan nok se tilforlatelig ut. Neste blikk gir større grunn til uro.

Det viktigste «prosessuelle» grepet er at vedtak må legges fram for Stortinget innen ti dager. Men kommentarene viser at dette ikke er helt alvorlig ment. Meddelelse «i åpne eller lukkede komitémøter, gjennom komitédeltagelse i Regjeringens sikkerhetsutvalg, eller på annen måte» kan godt tenkes å være tilstrekkelig. Dette gir ikke mye trygghet for slik demokratisk kontroll med bidrag fra alle partier som behandling i Stortinget selv skal sikre.

For det andre skal Stortinget kunne oppheve forskriftene med minst 1/3 av stemmene. Men av sikker konstitusjonell rett hos oss følger at stortingsvedtak treffes med alminnelig flertall så lenge grunnloven selv ikke krever noe mer. Rent funksjonelt innebærer forslaget at et flertall på 2/3 må til for å berge regjeringen igjennom, slik som for grunnlovsendringer. Hva utvalget måtte ha tenkt om forholdet til grunnloven på dette punkt, får vi ikke vite.

Hva så med innholdsmessige skranker? Loven skal ikke åpne for å bryte menneskerettigheter som følger av grunnloven og av traktater som menneskerettsloven gjør til norsk lov. Det er jo bra. Men så viser det seg at også denne grensa er mindre trygg. Mange slike rettigheter kan jo allerede i dag begrenses, dersom det skjer ved lov. Om utvalget får det som det vil, vil det derimot ikke lenger være nødvendig å bry Stortinget for å begrense våre

grunnleggende rettigheter; det vil jo være tilstrekkelig at regjeringen alene treffer vedtak. Dermed kan altså enda en demokratisk garanti stå for fall.

Dessuten har vi jo i Norge mange viktige, lovbestemte rettigheter som ikke får lov til å være «menneskerettigheter». For slike er det bare de «prosessuelle skrankene» som skal gjelde.

Forslaget vil altså innføre svært vidtgående fullmakter for regjeringen selv i fredstid. Behovet for noe slikt, krever langt mer overbevisende argumentasjon enn utvalget legger fram. Hvis regjeringen likevel vil ta saken videre, bør den snarere tenke i retning av grunnlovsendring – med den breie, offentlige debatten som da må til.

(publisert i Klassekampen)


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode