Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 22. april 2020 03:32

Når politikere stiller til valg som folkevalgte forventer jeg at de mener alvor. At de helhjertet vil sloss for det de har lovet velgerne. Ingen sier til velgerne: Jeg ønsker å være deres folkevalgte i bystyret eller på Stortinget i 4 år, så sant jeg ikke finner noe annet som er mer fristende.

Høsten 2015: Høyres Stian Berger Røsland stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit.  Med bakgrunn i 16 år som heltidspolitiker i Rådhuset kjenner få dette bedre enn ham hva det innebærer av arbeid å være bystyremedlem i Oslo. Han går over i en jobb i advokatfirma, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.

Etter få måneder ombestemmer han seg: Han sender en søknad om å bli fritatt, og begrunner det slik: «Jeg har jobbet utenfor Rådhuset i trekvart år nå, og jeg opplever kombinasjonen som mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Dette har blitt et helt nytt liv sammenlignet med det jeg har hatt de siste 16 årene, da jeg har hatt ulike heltidsverv på Rådhuset. Det ble rett og slett mer komplisert enn jeg hadde sett for meg.»

Bystyreflertallet aksepterte fritakssøknaden hans.

Høsten 2019: Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit. Som en konsekvens av valgresultatet går hun av som byråd. Hun går over i en jobb på Universitetet, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.  

Nylig ble hun tilsatt som ny direktør i NHO-tilknyttede Norsk Eiendom, som dermed har fått en dyktig  leder. Samtidig sender hun en søknad om å bli fritatt fra vervet som medlem av Oslo bystyre.

Bystyret bør avslå fritakssøknaden.

Å være folkevalgt er ikke en profesjon, men et tillitsverv. For de aller fleste innebærer det at vervet som f.eks. bystyremedlem skal kombineres med en ordinær sivil jobb og ivareta sosial aktivitet og familieliv. Det er krevende å få tidsregnskapet til å gå opp. Selv regnet jeg på at jeg årlig brukte nærmere 2.100 timer på vervet som bystyremedlem.

Svaret på denne tidsklemma er ikke at de mest ressurssterke folkevalgte kan stikka av fra det løfte de har gitt velgerne. Da må vi i stedet se på folkevalgtrollen. En av de riktige tiltakene er å være bevisst på at fag er fag, og at politikk er overordnet folkevalgt styring. Det må være villighet til å delegere mer fra folkevalgt nivå og til fagfolk. Fagfolk må få større myndighet. Kall det gjerne tillitsreform.