Offentlig styring

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Det er bra at ukeavisa Kommunal Rapport setter søkelyset på folkevalgtes godtgjørelse, men se forskjell på epler og bananer! 

Heltidspolitikere som ordfører, byrådsleder, byråder og kommunalråder stiller i en helt annen divisjon enn menige bystyre- og kommunestyremedlemmer og andre «menige». Oslos heltidspolitikere kan godt redusere sin lønn med mer enn 200.000 kroner, og fortsatt ha en anstendig lønn.

Jeg har i 32 år vært i kategorien fritidspolitiker i Oslo bystyre, og kan med god samvittighet stå til regnskap overfor velgere og offentlighet hva jeg har brukt min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om en årsgodtgjørelse siste hele året jeg var bystyremedlem på 111.800 kroner var en rimelig kompensasjon for at jeg investerte så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste.

Nettogodtgjørelse ble 54.600 kroner, eller 20 kroner per time.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med 20 kroner for hver time jeg legger ned i innsats.

Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem.

Les min artikkel i Kommunal Rapport nedenfor.

 

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Av IVAR JOHANSEN (SV) mangeårig, tidligere bystyremedlem i Oslo

Heltidspolitikere som ordfører, byrådsleder, byråder og kommunalråder stiller i en helt annen divisjon enn menige bystyre- og kommunestyremedlemmer og andre «menige». Oslos heltidspolitikere kan godt redusere sin lønn med mer enn 200.000 kroner, og fortsatt ha en anstendig lønn.

Jeg har i 32 år vært i kategorien fritidspolitiker i Oslo bystyre, og kan med god samvittighet stå til regnskap overfor velgere og offentlighet hva jeg har brukt min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om en årsgodtgjørelse siste hele året jeg var bystyremedlem på 111.800 kroner var en rimelig kompensasjon for at jeg investerte så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste. 

Mitt timeregnskap for dette året var:

- Tilstedeværelse i Rådhuset på dagtid, inkl. AU-møter, merknadsmøter, arbeidsgrupper, ad-hoc-møter, kontakt med velgere, mediene osv. 1.440 timer.

- Formelle møter i finanskomiteen ettermiddag/kveld, inklusive studiereise. 77 timer.

- Bystyremøter, inklusive heldagsbefaring. 90 timer.

- Storfraksjonsmøter, ettermiddag/kveld. 20 timer.

- Gruppemøter, ettermiddag/kveld. 40 timer.

- Lese saksdokumenter kveldstid/helg, ut over det jeg rekker i Rådhuset. 100 timer.

- Delta i debattmøter, og møter med enkeltpersoner og interessegrupper. 190 timer

- Lese/besvare mail hjemme/på reise. 100 timer.

- Sosiale medier kvelder og helger. Skal ha minst et oppslag hver dag, og skal kommentere/gi tilbakemeldinger på reaksjoner/debatter. Med mer enn 20.000 følgere og 200.000 unike besøkende krever dette mye tid. 580 timer.

- Vedlikeholde kontaktregister over 30.000 personer/organisasjoner/institusjoner og sende temamessige mail til utvalg av disse om saker bystyret har/eller skal behandle. 50 timer.

Samlet 2.687 timer i folkevalgtrollen. Det er betydelig mer enn et årsverk, som SSB beregner til å være 1.950 timer.

Deles årsgodtgjørelsen på 111.800 kroner med antall timer jeg jobbet, betyr det en brutto godtgjørelse på 42 kroner pr. time.

Men så går det jo en del til fratrekk:

Jeg betaler ordinær skatt, 37.000 kroner. Jeg betaler partiskatt, 12.000 kroner. Jeg abonnerer på fire dagsaviser, mens folk flest har én. Merkostnad for tre aviser, 8.200 kroner.

Sum til fratrekk blir 57.200 kroner. Nettogodtgjørelse ble derfor 54.600 kroner, eller 20 kroner per time.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med 20 kroner for hver time jeg legger ned i innsats.

Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem.

(Publisert i Kommunal Rapport)


Legg til kommentar