Offentlig styring

Maktkåte politikere sentraliserer

Bydelsutvalgspolitikerne, som befolkningen utpeker ved lokalvalgene neste høst, skal fratas makt. Dette skjer hvis H og Frp får flertall for å flytte ansvaret for drift av sykehjemmene til en sentral etat. Dette skriver Ivar Johansen om i denne kronikken.

Vettet er jevnt fordelt i denne kommunen. Bydelsutvalgene har like gode forutsetninger for å skape gode tjenestetilbud til bydelens befolkning som heltidsprofesjonspolitikere i Oslo Rådhus, forutsatt at bystyret gir dem tilstrekkelige budsjettmidler.


Et samlet bystyre har til nå ment at politikere som sitter nærmest den som berøres av beslutningen har forutsetninger for å skape bedre beslutninger enn det sentrale politiske miljøet i Rådhuset. Dette ut fra den enkle parole: den som har skoen på vet best hvor den trykker.


Det kan være grunn til å minne om begrunnelsen for bydelsreformen, slik det ble formulert av det daværende Høyrebyrådet under ledelse av Hans Svelland, i sin innstilling til bystyret datert 15. desember 1986:

”Reformens innhold er desentralisering av politisk makt og desentralisering av forvaltningen”

”Byrådet understreker betydningen av å skape nærhet mellom de offentlige instanser som er satt til å yte hjelp og service til de befolkningsgrupper som skal bruke tjenestene. Dette krever minimal avstand mellom beslutningstagerne og dem som berøres av avgjørelsene.”

”Byrådet legger videre vekt på arbeidet med maktspredning for å trekke flest mulig, arbeidstakere så vel som folkevalgte, med i utforming av det kommunale tjenestetilbud.”

”Etablering av bydelsforvaltninger innebærer en vesentlig endring i kommunens maktstruktur. Innenfor gitte rammer og retningslinjer inviteres ca. 1.000 folkevalgte til å ta et større ansvar og få langt større myndighet enn i dag. Parallelt vil det sentrale politiske apparat bygges ned. Slik sett bygger systemet på prinsippet om deregulering, mindre detaljstyring, mindre sentral styring og øket medinnflytelse til lokalsamfunnet selv.”


Bystyrets flertall har understreket at desentralisering av politisk makt og folkestyre må innebære at lokalbefolkningen selv skal velge sine tillitsvalgte. Neste høst vil derfor innbyggerne i Oslos bydeler selv velge sine lokale bydelsutvalgsmedlemmer.


Høyre og Fr.P. ønsket ikke desentralisering av politisk makt i den forstand at bydelenes innbyggere ved direktevalg selv skal kunne velge sine bydelsutvalgsmedlemmer. Men bystyrets flertall (inkludert Venstre) ville det annerledes.


Men nå ser det ut til at Høyre og Fr.P. skal kunne ta revansj, og med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Selv om bydelenes innbyggere skal kunne få direktevalg av deres lokale folkevalgte foreslås at den lokale makten skal vingeklippes: bydelspolitikerne skal fratas ansvaret for drift av sykehjemmene, og driftsansvaret flyttes til en sentral etat. I den ustrekning lokale folkevalgte skal gis innflytelse på driften av sykehjemmet skal disse håndplukkes/utpekes av Rådhuset.


”Desentralisering av politisk makt” var hovedbudskapet for bydelsreformen. Rådhuspolitikere planlegger nå for å sentralisere makten til Rådhuset. Bydelsutvalgspolitikerne som befolkningen i bydelene utpeker ved lokalvalgene neste høst skal fratas makt. Noen mener tydeligvis vettet ikke er jevnt fordelt i denne kommunen.

(Dagsavisen 11. juni 2006)
(Nordstrand Blad 8. juni 2006)
(Kommunal Rapport 6. juni 2006)

You have no rights to post comments