Offentlig styring

Fornyelse av kommune-Norge

Konkurranseutsetting innen pleie- og omsorg forsvinner, men når SV og Arbeiderpartiet tar over landets storbyer vil kommunene stå overfor en kontinuerlig omstilling til innbyggernes beste.  Basert bl.a. på erfaringer fra kommunens eget forbedringsarbeid må kommune-Norge gjennomgå omfattende endringsprosesser, for å tilpasse seg endrede krav fra brukere og samarbeidspartnere, skriver Ivar Johansen i Dagsavisen.

En fornyelse av kommune-Norge

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo for SV


Konkurranseutsetting innen pleie- og omsorg forsvinner, men når SV og Arbeiderpartiet tar over landets storbyer vil kommunene stå overfor en kontinuerlig omstilling til innbyggernes beste.  Basert bl.a. på erfaringer fra kommunens eget forbedringsarbeid må kommune-Norge gjennomgå omfattende endringsprosesser, for å tilpasse seg endrede krav fra brukere og samarbeidspartnere.


Delegering

Det største potensiale for effektivisering er at de sentrale politikere i rådhusene holder fingrene fra fatet når det gjelder lyst og vilje til detaljstyring. Kommunen skal styres gjennom målstyring. Bystyret må i betydelig større grad enn i dag ha evne og vilje til overordnet politisk styring. Men så må tjenesteapparatet bestemme virkemidlene for å nå målene.


Det betyr utstrakt delegering nedover i organisasjonen av beslutningsmyndighet og ansvar. Fra Rådhuset til etaten. Fra etaten ned til den enkelte enhet. Og fra institusjonslederen ned til den enkelte ansatte. De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Hver eneste en besitter kompetanse som skal brukes i utformingen av en god og brukerorientert kommune.


Når SV og Arbeiderpartiet tar over de største byene etter valget bør et av de første initiativene være en massiv dugnad for utlufting og modernisering. De ansatte må oppmuntres til å fremme forslag til effektivisering, avbyråkratisering og forenkling av den kommunale organisasjon.  Avvikle en rapporteringsrutine? Kanskje fjerne en stilling som er en propp i systemet? Nedlegge eller opprette avdelinger eller tiltak? Kanskje et saksområde kan flyttes ut av kommunen, til det lokale borettslag eller velforening? Ingen eksisterende sannhet bør være fredet.


En åpen kommune


En SV/Arbeiderpartistyrt kommune ledes ut fra at politisk og moralsk er det folket som er de egentlige arbeidsgiverne. For at folket skal kunne påvirke i de saker som er til behandling - og føre en kontroll i etterkant - er det en forutsetning at de blir informert om de saker som er til behandling. Kommunens forvaltning og ansatte har en plikt til å holde innbyggerne informert.


Fra dag 1 må innbyggerne og media erfare at en har forlatt den hemmelighetskultur som preger mange kommuners praktisering av offentlighetsloven. Terskelen for unntak fra offentlighet skal flyttes maksimalt, innenfor rammen av det som er mulig for at kommunen samtidig på en effektiv måte skal ivareta fellesskapets interesser.


Kommunens ansatte må få en klar instruks om at det er ønskelig (men naturligvis frivillig) at de aktivt deltar i den alminnelige samfunnsdebatt om lokalpolitiske spørsmål, med basis i den kunnskap de har fra eget arbeidsfelt. Bare alminnelig taushets- og lojalitetsplikt setter begrensninger. Kommunalt ansatte skal også ha lojalitet til fag og brukere, ikke bare kommunale toppbyråkrater. Det er uheldig hvis de eneste som ikke kan delta i debatt om for eksempel lokale skolespørsmål er rektorer og lærere.


Still krav til lederne


SV må stille betydelig større krav til kommunens ledere. Lederevner og kompetanse følger ikke automatisk av et legestudium eller sykepleierhøyskoleutdannelse. Ledelse er et fag i seg selv. Det er for mange svake ledere i kommune-Norge.

Etats- og bedriftsledere må ha større fullmakter enn i dag, innenfor rammen av overordnede aktivitets- og resultatmål. Dagens detaljstyring er et hinder for kreativitet, fleksibilitet og effektiv drift. Med økt ansvar følger strengere krav. Ledere som ikke leverer som forutsatt - og når aktivitetsmål innenfor rammen av tildelt budsjett - må settes til andre oppgaver. SV-kommunen må være en krevende – men også mer inspirerende arbeidsgiver – for kommunens ledere.


Kommunal omstilling


De kommuner som deltar i de nasjonale Modellkommuneforsøket og eksempler fra bydelene Stovner og Ekeberg/Bekkelaget viser at det er mulig å kombinere kvalitetsforbedringstiltak med økonomisk effektivisering, uten bruk av konkurranse og anbud. De to Oslobydelene ”sparte” 22 millioner over 2 år. Ressurser som har kunnet pløyes inn i viktig velferdsproduksjon for innbyggerne. Kommunen er en omstillingsdyktig organisasjon når den utnytter den kompetanse de ansatte representerer.


Alt forbedringsarbeid i  helse- og omsorgssektoren må ta utgangspunkt i brukernes behov. At de ansatte har tilstrekkelig tid for brukerne er den aller viktigste kvalitetsressurs. Men erfaringene viser at det er nettopp her anbudsinnbydere kniper marginene i sine Excel-regneark.

Ensidig fokus på økonomiske besparelser krever korte anbudsperioder på 3-4 år. Og hvert skifte av driftsoperatør gir overgangsproblemer. Brukere som mer enn noe annet har behov for et stabilt tjenestetilbud rammes. Når driften har stabilisert seg er det snart nye anbudsrunder, med risiko for at ny driftsoperatør overtar. Og nye overgangsproblemer.

En SV-styrt kommune vil ikke ha bestemor på anbud.

SV er klar til å ta over ledelsen av storbyene. Første arbeidsoppgave bør være å starte en dyptgripende kommunal aksjon for å få en forvaltning som sterkere ivaretar innbyggernes interesser og behov.

(Dagsavisen 20. august 2003)