Offentlig styring

Forbrukergarantier framfor serviceerklæringer

Serviceerklæringer er et tiltak i riktig retning, men det er ikke tilstrekkelig. Jeg er redd serviceerklæringer lett kan bli mye ord, og skulle ønsket meg forbrukergarantier framfor ensidige serviceerklæringer. Forbrukergarantier vil gi rettigheter til brukerne av offentlige tjenester, skriver Ivar Johansen i Aftenposten,- og Aftenposten støtter synspunktet på lederplass.

Forbrukergarantier framfor serviceerklæringer
Av Ivar Johansen, bystyremedlem (SV) i Oslo 


Serviceerklæringer står sentralt i Regjeringens arbeid for å forbedre statsforvaltningens service, - en erklæring fra forvaltningen til publikum om kvalitetsmål for saksbehandlingen, herunder forventet saksbehandlingstid. Alle statlige etater skal innen utgangen av år 2000 ha utarbeidet serviceerklæringer. Og Stortinget har – ikke unaturlig – sagt seg fornøyd med Regjeringens innføring av serviceerklæringer. Tilsvarende innføres det nå også serviceerklæringer i kommunal forvaltning.

Serviceerklæringer er et tiltak i riktig retning, men det er ikke tilstrekkelig. Jeg er redd serviceerklæringer lett kan bli mye ord, og skulle ønsket meg forbrukergarantier framfor ensidige serviceerklæringer. Forbrukergarantier vil gi rettigheter til brukerne av offentlige tjenester.

Vi har gode eksempler på forbrukergarantier  i kommunal forvaltning: Oslo Sporveiers reisegaranti er et slikt eksempel. Dersom svikt i Sporveiens tilbud fører til at du kommer mer enn 20 minutter for sent frem, dekker Sporveien drosjeregningen din med inntil 300 kroner. I løpet av 1999 fikk Oslofolk refundert drosjeregninger for 1,2 million kroner. Det er offensivt å forplikte seg i forhold til brukerne av kommunens tjenester, og nå innfører andre europeiske storbyer reisegaranti etter mønster fra Oslo.

Først og fremst skulle jeg selvsagt ønsket meg en kommunal forvaltning og et tjenesteapparat som er kjappe i å få saker unna, og som konsekvent leverer tjenester til avtalt tid og kvalitet. Det er nok et stykke fram til vi er der. Og i påvente av det må det ha noen konsekvenser hvis innbyggerne ikke får det som er rimelig å forvente.

Hvis vi som innbyggere ikke overholder de frister kommunen har satt for oss, har det konsekvenser i form av straffegebyrer eller tilleggsregninger. Overholder du ikke en søknadsfrist satt av det offentlige blir søknaden avvist. Er det urimelig at dette også går andre veien, hvis kommunen ikke leverer de tjenester det er rimelig å forvente?

Derfor vil mitt innspill være at vi kunne innføre forbrukergarantier i retning av at

- dersom du kommer inn til legen mer enn 15 minutter etter avtalt tid bør du slippe egenbetaling - dersom renholdsetaten ikke henter søpla hos deg til avtalt tid bør du gratis umiddelbart kunne rekvirere henting av søpla fra annet firma - hvis bygningsmyndighetene overskriver behandlingsfrister bør kanskje saksbehandlingsgebyrere halveres - hvis bilen fra Transporttjenesten for funksjonshemmede ikke har kommet innen 15 minutter etter avtalt tid kan en straks, og gratis, rekvirere annen transport - hvis hjemmehjelperen kommer 15 minutter for sent; ingen egenbetaling. Hvis den ikke kommer innen 2 timer; gratis hjelp fra privat firma 

(spalta Signert, Aftenpostens morgennummer 2. febr. 2000)

Og Aftenposten støtter synspunktet på lederplass.

Legg til kommentar