Offentlig styring

Bærum kommune vil ha frivillige, ufaglærte, til å drive biblioteket

En av landets rikeste kommuner, Bærum, vil ha frivillige til å overta oppgavene til ansatte ved flere av bibliotekene. Kommunen har vedtatt å kutte i budsjettet, og for å unngå nedleggelse av tre bibliotek er de avhengig av frivillig innsats.  Det kan da være nyttig med en oppsummering av et tilsvarende forsøk i Oslo. Bibliotekets frivillige venneforening var entusiatiske, men styret måtte resignere og oppsummere: "Vi opplever det som svært vanskelig å få folk til å stille opp for å gjøre faste basistjenester. Folk er ikke villige til å bruke av sin fritid for å gjøre andres arbeid eller det de finner rimelig at er kommunens arbeid." og videre i brevet lyder det: .."Folk er fra før nedtynget av frivillig arbeid. I en travel hverdag er det vanskelig å få folk til å binde seg...."

Det kan da være nyttig med nedenstående oppsummering av et tilsvarende forsøk i Oslo (hentet fra debattlista Biblioteknorge.no):

Synnøve Standal, Avdelingsleder Deichmanske bibliotek, Stovner og Nordtvet

"Her i Oslo har vi også blitt pålagt å samarbeide med frivillige. Deichmanske bibliotek på Nordtvet var truet av nedleggelse i 2003/2004, men etter omfattende protester, redningsaksjoner og mye medieoppmerksomhet kom følgende vedtak i Bystyret: "Byrådet bes i samarbeid med Deichmanske bibliotek, skolene, frivillige organisasjoner og bydelen vurdere ulike forslag til samarbeidsmodeller knyttet til Nordtvet bibliotekfilial, for om mulig å videreføre driften i en annen form." (vedtak 11.12.2003)

Deichman var nødt til å forholde seg til dette vedtaket og gikk i dialog med de frivillige som hadde organisert seg i "Nordtvets venner." Her ble vi møtt med entusiasme. Ikke bare skulle Nordtvets venner sørge for bemanning etter turnusplan og ta ansvaret for renhold, de hadde en rekke forslag til tilleggsaktiviteter som ble fremmet i et forrykende powerpoint-show. Her skulle det bli både lesestimulering og kulturaktiviteter!

Og hva skjedde? Da det ble alvor var det ingen som tok ansvar. Ikke en! Nordtvets venner påstod at de hadde over 100 stykker i en frivillighetspool, men det var altså 0 da de skulle utføre arbeidet. I et brev av 10. juni 2004 skriver styret i Nordtvets venner bl.a:

.."Vi opplever det som svært vanskelig å få folk til å stille opp for å gjøre faste basistjenester. Folk er ikke villige til å bruke av sin fritid for å gjøre andres arbeid eller det de finner rimelig at er kommunens arbeid." og videre i brevet lyder det: .."Folk er fra før nedtynget av frivillig arbeid. I en travel hverdag er det vanskelig å få folk til å binde seg...."

Nordtvets venner bestod av ressurspersoner, ildsjeler som ønsket å gjøre en innsats for å redde folkebiblioteket sitt. De viste et stort engasjement som vi selvsagt setter stor pris på. Det lot seg bare ikke gjennomføre. Hverdagen er vel like hektisk, og folk er vel like nedtynget av av arbeid i Bærum - så dere kan kanskje vise til våre erfaringer.

Og her en ytterligere utdypning fra henne:

Som tidligere nevnt ble Deichmanske bibliotek pålagt å prøve å finne en modell der frivillige deltok i driften av filialen. I Bystyrets vedtak heter det: "Byrådet bes i samarbeid med Deichmanske bibliotek, skolene, frivillige organisasjoner og bydelen vurdere ulike forslag til samarbeidsmodeller knyttet til Nordtvet bibliotekfilial, for om mulig å videreføre driften i en annen form."

Invitasjonen gikk først til Bydel Grorud og skolene i nærområdet, men ingen av partene hadde mulighet til å bidra. Bydelen slet med millionunderskudd og Nordtvet skole som ligger nærmest vegg i vegg med biblioteket, hadde nettopp brukt penger på å oppgradere sitt eget bibliotek. Da stod vi igjen med de frivillige som hadde dannet en vennegruppe, Nordtvets venner.

Deichmans ledelse hadde møter med interimstyret i Nordtvets venner og ønsket å utarbeide en skriftlig avtale for samarbeidet så snart foreningen var formelt stiftet. Nordtvets venner ble bedt om å lage en vaktplan og oversikt over hvem som skulle delta. Alle frivillige skulle inngå i et opplæringsprogram og dersom den frivillige var forhindret fra å ta sin vakt var det Nordtvets venners ansvar å stille med en annen person. Styrende for samarbeidet var et notat fra byråd Anette Wiig Bryn til møte i kultur- og utdanningskomiteen av 03.03.2004, hvor hun skriver: [Samarbeidet] "vil i hovedsak innebære at frivillig arbeidskraft assisterer de fast ansatte på de oppgaver som kan løses uten tilgang til bibliotekets datasystemer og uten bibliotekfaglig kompetanse. Renhold vil inngå i de oppgaver som må forutsettes løst av de frivillige."

Det var et viktig poeng at de frivillige ikke skulle ha tilgang til utlånssystemet, av hensyn til personopplysninger. Det begrenset samtidig sterkt hva de kunne bidra med. I praksis ville det si at de frivillige skulle rydde, vaske og sette bøker på plass. Det var naturligvis renhold som var det springende punkt. Hvem vil vel bruke fritiden sin til å vaske offentlig eiendom?

På møtet med Nordtvets venner i mars, var det ingen som protesterte, tvert i mot var interimsstyrets leder svært positiv til det framtidige samarbeidet. I brev av 10. juni fikk vi imidlertid helt andre signaler fra det nyvalgte styret. Da lyder det slik:

.."Vi opplever det som svært vanskelig å få folk til å stille opp for å gjøre faste basistjenester. Folk er ikke villige til å bruke av sin fritid for å gjøre andres arbeid eller det de finner rimelig at er kommunens arbeid." og videre i brevet lyder det: .."Folk er fra før nedtynget av frivillig arbeid. I en travel hverdag er det vanskelig å få folk til å binde seg...."

Det lot seg altså ikke gjøre å gjennomføre samarbeidet i praksis. Vi hadde riktignok ingen tro på at samarbeidet med de frivillige ville bli noen spesielt stor suksess, men allikevel var det overraskende at det falt fra hverandre fra starten. Det er atskillig vilje til frivillig arbeid i det norske samfunnet, men en ting er å gjøre oppgaver alle forstår at det offentlige ikke kan ta seg av, en annen ting er å overta noe som blir oppfattet som en offentlig oppgave og som alltid har vært det.


Og et innspill fra Deichmans plan- og utviklingssjef Grethe Vollum:

Det er tre poenger jeg har lyst til å understreke, og som jeg synes er for viktige til å brenne inne med.

Frivillige kan tilføre bibliotekene en merverdi, men det er ikke gratis.
Bibliotekarbeid er fag, men fagkunnskapen kan komme til uttrykk på ulike måter.
Personvernhensyn kan vi ikke kompromisse med.

Merverdi:
Bibliotek har alltid samarbeidet med frivillige og det skal vi fortsette med. Alt fra min første jobb i bibliotek, har jeg samarbeidet med frivillige, for eksempel med studieorganisasjoner og andre lag om voksenopplæring. Jeg har vært med på å plassere ut bokdepoter hos lokale kjøpmenn, bønder og lærere i grisgrendte strøk, jeg har tilrettelagt arbeidsplassbibliotek gjennom kontaktpersoner i bedrifter, jeg har lånt ut bøker til ansatte i barneparker og ungdomsklubber for videreformidling, osv. Vi er da mange som har gjort slike ting. På denne måten har bibliotekets tilbud nådd ut til mange flere enn det ellers ville gjort, men det krever arbeid/tidsressurser og tilrettelegging/fagkunnskap, både å sette sammen depoter og intervjue og instruere de som skal være videreformidlere. Så det er ikke gratis, det fordrer et visst overskudd.

Fra nyere tid kan jeg fortelle andre suksesshistorier om samarbeid med frivillige. Det dreier seg for eksempel om Seniorsurf (som også jeg var med på å dra i gang en gang i tida som prosjekt på Majorstuen filial), om kolleger på Deichman som har vært med på å starte eldreuniversiteter som en del av bibliotekets arbeid i nærmiljøet, og om annet lokalt arbeid knyttet til kulturformidling og lokal identitet. Samarbeidet med lokale historielag i Oslo om bildedatabaser mener jeg er et svært godt eksempel på hvordan frivillige kan tilføre bibliotekene merverdi. Men igjen, det krever en ekstra innsats også av oss. Så det er ikke noe sparetiltak, og det dreier seg ikke om daglig drift.

Fagkunnskap:
Vi har holdt fast ved at bibliotekarbeid er fag. Det er jo litt ironisk når enkelte aksjonister slåss for biblioteket med mange vakre ord om verdien av bibliotektjenester, og i neste setning foreslår at en kan hente inn folk fra gata for å levere tjenesten. Men fagkunnskapen kommer ikke til uttrykk bare i den direkte veiledningssituasjonen. Det er fagkunnskap vi bruker når vi velger ut bøker og andre medier, når vi organiserer samlingen i det fysiske rommet og lager gjenfinningsredskaper i databaser, når vi tilrettelegger tjenester på internett, når vi formidler litteratur til organiserte grupper osv. Det er altså også fagarbeid når vi setter sammen depoter for videre distribusjon av andre, enten det er ”ekte” (ulønnete) frivillige eller samarbeidspartnere i andre yrker (som ansatte ved helsestasjoner, ungdomsklubber, eldresentra).

Personvern:
Frivillige er ikke forpliktet på samme måte som offentlige ansatte av bestemmelsene i personopplysningsloven, forvaltningsloven, kommunens personalreglement og avtaleverk. Selv om en inngår avtaler og de frivillige underskriver taushetserklæringer, vil ikke dette ha samme kraft som når det er hjemlet i lov eller avtale. Alle ansatte hos oss underskriver f.eks. en taushetserklæring, og brudd på den er brudd på arbeidsavtalen, som kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet. Tilsvarende sanksjoner finnes naturlig nok ikke i forhold til frivillige. Så vi har sagt at det går en grense her og at frivillige ikke kan få tilgang til personopplysninger. Det betyr at frivillige ikke kan få lov til å håndtere datasystemet fra innsiden hvor det er tilgang til låneropplysninger og opplysninger om den enkeltes lån. Det betyr igjen at de ikke kan foreta utlån av bøker eller ta i mot innlevering, noe som begrenser hva de praktisk kan bidra med av rutinearbeid ganske kraftig.

Vi har imidlertid et løpende samarbeid – som ikke er av merverditypen - med frivillige ett sted i Oslo, på Smestad barnefilial, med bare en bibliotekansatt. Vi har nemlig som ufravikelig prinsipp i Oslo at vi ikke skal ha medarbeidere alene på vakt av sikkerhetsmessige grunner. På formiddagene på Smestad har skolen og skolefritidsordningen gått inn med personale og lagt aktiviteter til biblioteket, men vi har også åpent en ettermiddag i uka, og da er det en frivillig som representerer sikkerheten for vår medarbeider etter avtale inngått med frivillighetssentralen.

11.5.2005