Offentlig styring

Høyrebyråkratiet i Oslo

Høyrebyråkratiet i Oslo

"Høyre og Fr.P. liker å fortelle oss at regjeringa har en styringsform som nærmest fremmer byråkrati av ideologiske grunner. I Oslo har Høyre vært i posisjon i en årrekke, og med Frp som byrådspartner i mer enn en periode. Hvordan er så situasjonen i landets mest folkerike kommune -og fylkeskommune- når det gjelder byråkrati og ideologi? I stedet for å ha redusert byråkratiet, er det blitt utvidet nettopp av ideologiske grunner," skriver bydelspolitikerne Ole Jørgen Nyhagen og Jens Kihl.

Og de bruker 4 eksempler:

- Bestiller-/utførerorganisering
- Sykehjemsetaten
- Kommunale boliger
- Sporveisdrift

"Dersom Oslo får mer av den anti-byråkrati-kuren de borgerlige foreskriver, er det vel snart ikke andre enn byråkrater tilsatt i kommunen vår," skriver de to.

Innbyggermedvirkning med virkning

Innbyggermedvirkning med virkning

Å involvere innbyggerne mellom valg skaper tillit og styrker lokaldemokratiet. Folkevalgte har ansvar for at vedtak i kommunestyrer og fylkesting er i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Det krever god kontakt med innbyggerne i kommunale beslutningsprosesser. Innbyggermedvirkning går hånd i hånd med det representative demokratiet gjennom at flere stemmer høres. Medvirkning kan styrke det representative demokratiet. påpeker NIBR i en ny rapport for KS.

Slik jeg ser det som "bypolitiker i folkets tjeneste" er det særs viktig at vi får til bedre prosesser for at innbyggerne involveres i den kommunale beslutningsprosess. Denne rapporten, og ideheftet for "hvordan involvere innbyggerne", gir gode innspill til norske innspill til det vi i andre land kjenner som "deltakende budsjettering."

Dette er et godt resultat av det initiativ jeg tok - og fikk gjennomslag for - i KS.

Rune Slagstad: Den nye samfunnsstriden

Rune Slagstad: Den nye samfunnsstridenPolitikere skal føre, ikke la seg føre, skriver Rune Slagstad om den politiske kulturens bedrøvelige forvitring og veien videre.

"Den nye profesjon av bunnlinjebyråkrater har i senere år trengt seg inn i det norske systems bærende samfunnsinstitusjoner: sykehus, barnehager, skoler, høyskoler og universitet, med institusjonsforvitrende følger. Denne profesjonens ganske motstandsløse fremrykning skyldes også at kritikerne for lenge ikke har tatt på alvor at disse samfunnsinstitusjonene ikke bare skal styres - de må også ledes. Men de må ledes med en anerkjennende respekt for den faglige kompetanse som er deres basis - deres «sjel».

Utfordringen er å gi en tidsmessig utforming av det som i det norske system gjennom de siste generasjoner har vist seg som en bærekraftig, men spenningsfylt konstellasjon av markedsøkonomisk regulering, byråkratisk effektivitet, vitenskapelig faglighet og politisk planvilje. Med «tidsmessig» menes ordninger som er på høyde med vårt samfunns faktiske vitenskapelige og demokratiske nivå. Det er bare slik den skandinaviske samfunnsmodell, som i et sammenlignende perspektiv har vært en utvilsom suksess, kan bli noe mer enn en sak for historikere," skriver han blant annet.

Les hele teksten nedenfor

Ansettelse av bydelsdirektører: Byrådet benytter ikke kommunens kompetanse

Ansettelse av bydelsdirektører

Som en av landets største offentlige arbeidsgivere sitter selvsagt Oslo kommune  på solid ansettelseskompetanse, også med god kompetanse til å velge ut, og ansette, toppledere. Men Byrådet benytter ikke denne kompetanse. De går i stedet ut til private konsulenter.

I fire bydeler (Nordre Aker, Søndre Nordstrand, Bjerke og Nordstrand) skal det nå ansettes nye bydelsdirektører.

I brev til bydelsutvalgslederne i de 4 berørte bydeler, sendt fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, står det følgende: ”I tråd med vanlige prosedyrer vil utgifter til konsulentfirmaet, samt til annonsering, belastes berørte bydeler. Det er vanskelig på forhånd å anslå kostadene for dette arbeidet. Anslagsvis stipulerer vi en kostnad per bydel på mellom kr. 200.000 og 400.000.

”Ikke bare unnlater Byrådet å bruke kommunens egen kompetanse. De gjør heller ikke selv opp regninga: Bydelene, som fra før av har svært stramme budsjetter må betale.

Rødgrønn regjering har gitt Oslo økte rammer

Rødgrønne regjering har gitt Oslo økte rammerBåde som medlem av hovedstyret i KS (Kommunesektorens organisasjon) og som bystyremedlem i Oslo er jeg opptatt av to forhold:

- At innbyggerne får best offentlige tjenester der tilbudet kan utformes lokalt, og nærmest mulig innbyggerne. Også i et demokratiperspektiv er det bra, for det innebærer nærhet til beslutningene. Derfor er det etter min oppfatning svært bra at den rødgrønne regjering har flyttet ansvaret ned til kommunene, og at større andel av finansieringen skjer gjennom rammefinansiering.

- At kommunesektorens økonomiske rammer styrkes, for å bygge ut særlig velferdstjenestene. Kommunalpolitikere vil alltid være utålmodig og misfornøyd med Statens rammer, uansett hvilken farge den sittende regjering har. Men påviselig har den rødgrønne regjeringen gitt kommune-Norge bedre rammer enn de siste årene med Bondevik-regjeringen, og da Erna Solberg var kommunalminister.

Og som bystyremedlem i Oslo er jeg opptatt av at Oslos fri inntekter er høyest mulig. Det er de frie inntekter som gir økonomisk og politisk handlingsrom. Da kan jeg trygt si at Oslos borgerlige byråd bør være lykkelige over at vi har hatt en rødgrønn regjering:

På spørsmål fra meg skriver finansbyråden til finanskomiteen at i perioden 2002 til 2012 har Oslos frie inntekter økt fra daværende 22,5 milliarder til for i fjor 32,6 milliarder (målt i 2012-kroner). Ved kløktig politisk håndtverk gir dette et godt politisk handlingsrom. "Mye vil ha mer", heter det, men dette en anstendig økning.

Les finansbyrådens notat

Kommunevalget 2015: Stemmerett for 16-åringer

Kommunevalget 2015: Stemmerett for 16-åringerSammen med mine bystyrekolleger fra SV har jeg sendt fram følgende forslag som skal behandles av bystyret:

"Oslo Bystyre ber Byrådet søke staten om å få kunne gi 16-åringer stemmerett ved neste kommunevalg i 2015."

Å gi 16-åringer stemmerett handler om å utvikle vårt demokrati. Det handler om å ta ungdom på alvor, og erkjenne at de har erfaringer, kunnskap og kreativitet, som er viktige for de politiske valg som skal gjøres. Ungdom er selvstendige og aktive brukere av en rekke kommunale tjenester. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen gir alle under 18 år rett til å bli hørt og si sin mening. Å prøve ut stemmerett for 16-åringer både på bydelsnivå, og for valg til bystyret, er en måte å erkjenne den retten. 16-åringers stemmerett vil bidra til mer demokrati i praksis.

Sist vi behandlet dette i Oslo bystyre stemte SV, Venstre og Rødt for forslaget. Jeg forutsetter at de samme partier stemmer for dette denne gang.

Men Ap sviktet sist, slik at forslaget ikke fikk flertall. Som Aps bystyremedlem Khamshajiny Gunaratnam skrev i siste valgkamp: "Jeg husker for par år siden at vi behandlet saken i Oslo Bystyre og Arbeiderpartiet i Oslo stemte i mot. Dermed ble jeg også nødt til å gjøre det. Men når dette rødgrønne forsøket viser så klare og tydelige tall på hva ungdommen ønsker for demokratiet – da kan vi ikke utsette dette lenger. Si JA til å utvide demokratiet. Stem med oss."  Jeg forutsetter i alle fall at Aps bystyregruppe følger opp dette, og da blir det flertall.

Les hele forslaget nedenfor
Fortell bystyrets gruppeledere hva du mener om forslaget


"Konsernet" Oslo kommunes økonomistyring

Byrådet sendte før helga ut en pressemelding hvor det blant annet het: "Byrådet har i dag avgitt Oslo kommunes regnskap for 2012. Bykassens driftsregnskap for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 169 millioner kroner. Regnskapet for foretakene viser et samlet mindreforbruk på164 millioner kroner. For konsernet Oslo kommune samlet er det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 på 332 mill kroner. Oslo kommunes driftsbudsjett i 2012 var på over 43 milliarder kroner, og netto regnskapsmessig driftsresultat for bykassen endte på ca 1,6 milliarder kroner før avsetninger og overføringer.
 
- Regnskapsresultatet for 2012 er meget solid og viser at Oslo kommune har god økonomistyring, noe som er avgjørende for å sikre gode kommunale tjenester over tid. Dette er spesielt viktig i en tid hvorbyen opplever en sterk befolkningsvekst, sier finansbyråd Kristin Vinje (H)," i pressemeldingen.

Jeg er ikke sikker på om jeg vil underskrive på det. "God økonomistyring" innebærer at man for de bevilgede midler yter maksimal tjenesteproduksjon, ikke å samle penger på bok. Når jeg vet hvor presset tjenesteapparatet i bydelene er, og at mange som burde fått sykehjemsplass eller noen timers hjemmesykepleie ekstra fikk avslag på sine søknader, kan jeg ikke se at det er "god økonomistyring" når bydelene unnlot å bruke hele 315 millioner av de bevilgede midler. Eller at Sykehjemsetaten sparte 82 millioner. Sparepresset er blant annet et resultat av at barnehagene og virksomheter nektes å ta inn vikarer ved sykdom, og dermed møter innbyggerne dårligere tjenester.

Men bydelenes spare-på-bok-politikk er forståelig: Hvert år påfører bystyreflertallet bydelene  uforutsigbare og store budsjettkutt, med aktivitetsreduksjon som resultat. På en måte er det klokt at bydelenes tar sine forholdsregler, men for Oslo kommune samlet sett er dette ikke det Byrådet kaller "god økonomistyring."

Kjell Inge Røkkes Aker-konsern og konsernsjef Rune Bjerke i Den norske Bank måler "gode resultater" i maksimal avkastning og overskudd. For "konsernet Oslo kommune", som er Byrådets begrep, måles selvsagt vellykkethet gjennom helt andre parametre.

Se pressemeldingen
Se årsregnskapet

Oslo kommune inn i Transparency International

Oslo kommune inn i Transparency InternationalTransparency International er en uavhengig organisasjon som motarbeider korrupsjon og bestikkelser, stiftet i 1993 av en gruppe personer med bakgrunn fra mellomstatlig virksomhet og internasjonalt næringsliv. Organisasjonen har base i Berlin og har nasjonale avdelinger i nærmere 100 land over hele verden. Norske myndigheter gir støtte til koalisjonens internasjonale sekretariat og til enkelte av de nasjonale avdelingene i utviklingsland. 

Siden 1995 har TI systematisk foretatt ulike målinger av korrupsjonsnivået i forskjellige land. I henhold til disse undersøkelsene, den såkalte Corruption Perceptions Index, har Norge helt siden starten ligget dårligst an blant de nordiske landene.

Via bystyrets finanskomite utfordret jeg Byrådet:

”KS og flere kommuner har meldt seg inn i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency Internasjonals norske avdeling, for på den måten å styrke arbeidet mot korrupsjon. Er det aktuelt også å melde Oslo inn i organisasjonen?”

I notat til bystyrets finanskomite skriver byrådslederen:

"Jeg vil (...) sørge for at Oslo kommune søker om medlemskap i Transparency International."

Da er den saken løst.

Munch-museet: Stiftelse som organisasjonsform?

Munch-museet: Stiftelse som organisasjonsform?Fr.Ps gruppeleder i Oslo bystyre har fremmet et forslag om å "be Byrådet iverksette et arbeid med formål om å etablere en stiftelse eller et aksjeselskap hvor staten og kommunen som deleiere sammen med et privat selskap eller forening, el. som skal forestå etablering og drift av et Munch Museum."

Som et initiativ til å finne en løsning på diskusjonen om stedsplassering av et nytt Munch-museum er dette en blindgate. Men uavhengig av stedsdiskusjonen er det selvsagt nyttig å diskutere eierstyring og organisasjonsløsning for en virksomhet som Munch-museet. Så merker jeg meg da også at det valgt forskjellige løsninger både i kommuner, Staten og de mer privateide museer.

Vi skal nå behandle forslaget i bystyrets finanskomite, og fremme innstilling overfor bystyret. Til den behandlingen er jeg svært interessert i innspill og erfaringer, ikke minst fra museums-miljøer. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. innspill og synspunkter.

Les forslaget

Lojalitet og underkastelse overfor forsvarssjefen?

Lojalitet og underkastelse overfor forsvarssjefen?Det er rimelig å forvente at ansatte innenfor offentlig - og privat - virksomhet er lojale overfor eget fag, virksomhetens brukere og gjennom dette selvsagt også overfor virksomheten. Men å måtte underskrive en lojalitetserklæring overfor en person - virksomhetens toppleder - hører intet sted hjemme.

Ombudsmannen for Forsvaret har sendt fram denne henvendelsen til forsvarsministeren:

"Ombudsmannen for Forsvaret er blitt varslet om at generalinspektører (Forum 1/offiserer på generalsnivå) har blitt avkrevd lojalitetserklæring eller avtale med tilsvarende innhold av Forsvarssjefen.  Jeg ber forsvarsministeren vennligst undersøke om det medfører riktighet at slike erklæringer finnes.

Etter hva Ombudsmannen erfarer, har ordningen med lojalitetserklæring ikke vært praktisert innen statsforvaltningen i Norge siden 1945. Derimot er lojalitetsplikt anerkjent som en ulovfestet prinsipp i norsk rett. Plikten er rettet mot virksomheten som sådan og ikke ovenfor en enkeltperson.

Jeg imøteser forsvarsministerens tilbakemelding og ber om å få oversendt eventuell kopi av lojalitetserklæring/avtale.”

Om mistanken er berettiget, er dette etter min oppfatning - jeg er medlem av Ombudsmannsnemnda for Forsvaret - en særs alvorlig sak, som jeg forventer at forsvarsministeren straks rydder opp i.

Bystyrepåvirkning: Kløktig engasjement nytter

Bystyret: Kløktig påvirkningsarbeid kan gi gode resultaterJeg prøver så ofte jeg kan å understreke at gode politiske løsninger sjelden - alene - oppnås i de lukkede rom, enten det gjelder regjering, Stortinget eller i bystyret. For å oppnå gode - og varige - resultater må beslutninger forankres. Kombinasjonen av arbeid i folkevalgte organer, politisk lobbyvirksomhet, bred mobilisering og folkelig engasjement er bra. Ved samtidig kløktig bruk av sosiale medier og presse kan dette bli som krutt!

Dette er historien om en fagforening - Oslo Brannkorpsforening - som var i stand til å spille på alle disse strenger gjennom noen sommermåneder i fjor, og utover høsten: Blogg, massivt med presseoppslag, lobbyvirksomhet, og gode prosesser og samspill med oss i bystyret. Og det ga gode resultater: Da bystyret 5. desember vedtok Oslo kommunes budsjett for 2013 var dette et budsjett preget at nedskjæringer og nedbygging. Men det var noen få lyspunkter: Brann- og redningsetaten, som en av de ytterst få, fikk tildelt en økt budsjettramme på 5 millioner for å ansette flere folk.

Historien viser at kamp nytter, og at allianser gir resultater. Her kan flere hente viktige erfaringer.

Les gjesteblogginnlegget fra Olaf Lingjærde, leder av Oslo Brannkorpsforening, nedenfor.