Offentlig styring

IKT: Glem aldri brukerne!

IKT: Glem aldri brukerne!"Sommeren 2012 kom Oslo kommune dårlig ut i IKT-Norges første kommunekartlegging. Kartleggingen tok for seg hvordan norske kommuner tilpasser digitale tjenester til innbyggerne sine. Alle norske kommuner gjorde det generelt sett dårlig, og Oslo var ikke noe unntak. I år gjentok vi kartleggingen, men da spurte vi kommunene selv hva de mente var de største hindrene for digitalisering. Kommunene er tydelige - de vil ha statlig styring av digitaliseringsarbeidet og de ønsker felles løsninger til fri bruk. 

Det er bra! Og jeg heier på alle norske kommuners digitaliseringsarbeid. Oslo har alle forutsetninger for å lykkes med sin tverrpolitiske digitaliseringsenighet. Kanskje er bystyret uenige i enkeltsaker, men glem aldri fokus på kommunens brukere når flere digitale grep skal tas i 2013," skriver Heidi Austlid, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge, som dagens gjesteblogger.

Oslo: Manglende måloppnåelse bekymrer

Oslo: Manglende måloppnåelse bekymrer"Manglende måloppnåelse på noen felt bekymrer mer enn andre, og som krever økt fokus fra Byrådets side:

-          Når vi har et mål for i år om at 95 % av sosialhjelpssøknadene skal være behandlet innen 2 uker, er det grunn til bekymring når vi trolig havner ut 12 % lavere, og ingen bydeler når målet.

-          Når vi har som mål for innsendte plansaker i Plan og bygningsetaten at det skal gå maks 19 uker fra vedtak om offentlig ettersyn til at sak oversendelse til politisk vedtak er det ikke bra når resultatet forventes å bli 8 uker svakere.

-          Når antall besøkende til badene forventes å bli hele 130.000 under måltallene er ikke det bra, når forklaringen er at Tøyenbadet var stengt.

-          Når vi sier at vi skal skjerpe kontrollen med den useriøse del av skjenkebransjen, er det ikke bra når antallet skjenkekontroller forventes å bli 700 under måltallene, og dårligste resultat på svært mange år.," sa jeg blant annet da bystyret behandlet Byrådets tertialrapport pr. 31. august 2012.

Les hele innlegget nedenfor.

Kommuneparlamentarisme: Mer lukkethet?

Kommuneparlamentarisme: Mer lukkethet?Dengang Oslo bystyre vedtok å innføre byrådsordningen stemte SV i mot. Vi ønsket i stedet en ordning med folkevalgte rådmenn. En av våre viktigste begrunnelser var at byparlamentarisme ville føre til mer lukkede politiske prosesser, i en tid hvor alt tilsa mer åpenhet. Og vår frykt var opplagt berettiget: offentligheten kommer senere inn i beslutningsprosessen, og Oslo har nok en forvaltningsprakis når det gjelder dokumentoffentlighet som en av landets mest lukkede kommuner.

Sivilombudsmannen konkluderte med at Byrådets praksis om at "saksframlegg med vedlegg og sakslister unntas offentlighet fram til byrådskonferansen har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet er delegert avgjørelsesmyndighet og fram til byrådsmøtet har vedtatt innstilling i saker hvor byrådet innstiller fror bystyret, er i strid med reglene i offentlighetsloven."

Byrådet og Kommuneadvokaten i Oslo er uenig i dette, og i et omfattende skriv sendt Sivilombudsmannen og Justisdepartementet argumenterer Kommuneadvokaten for at dagens praksis er innenfor gjeldende lovgivning. Der er nok Kommuneadvokaten på relativ tynn is.

Det er ikke ønskelig med omkamp om byrådsordningen, og vi må få til en praktisering av den som kan oppfylle ordningens intensjoner. Jeg ser at Byrådet har et helt legitimt behov for interne politiske drøftinger i forkant av saker, og at det må finnes løsninger for å sikre dette. Det bør derfor være mulig å finne mellomløsninger som ivaretar dette innenfor rammen av dagens lovverk, og som samtidig ivaretar behovet for åpenhet. Men er ikke dette mulig, må vi eventuelt åpne for lovendring.

 Jeg har tatt initiativ til at bystyrets finanskomite skal ta en slik debatt.

Les Kommuneadvokatens brev med vedlegg, og ytterligere et vedlegg
Les Sivilombudsmannens avgjørelse

Kommuneparlamentarisme: Folkestyre eller konsernkommune?

Hurra for kommune-App'er

Hurra for kommune-App'erParkering Oslo, er en App utviklet av Bymiljøetaten, og som gjør bilparkering enklere i Oslo sentrum.
Kulturnatt-app, er utviklet av Kulturetaten for at du skal kunne se hvilke arrangementer som er nær deg og lese programmet for alle stedene.
Feil og mangler-app, er fra Bymiljøetaten. Skal du melde fra om hull i veien eller trafikksignalanlegg som er ute av drift, ja da er dette stedet.
Kildesortering-app, fra Renovasjonsetaten, om du lurer på hva som skal sorteres hvor.

Men også private utvikler App-er, ved at kommunen stiller sine data til fri disposisjon. Bymiljøetaten er et godt eksempel på det, og jeg liker godt argumentasjonen deres for hvorfor det gjør dette:

"Fra og med 1. juni 2011 er våre badetemperaturdata gratis for alle. Null-prispolitikken gjør at kommersielle leverandører kan bruke ressursene på annet enn datakjøp. For «Hvermannsen» betyr frislippet bedre tjenester på Internett. Hovedregel i Norge er at offentlige data skal være gratis. Bakgrunnen for dette er EUs direktiv om gjenbruk av offentlig informasjon. Vi mener dessuten at skattebetalerne bør få tilbake det «overskuddet» av produkter som uansett kommer ut av dagens måling av badetemperaturer."

Jeg mener offentlige data som prinsipp bør være gratis tilgjengelig for byens innbyggere, noe som bl.a. kan legge til rette for at gründere og nyskapere kan bruke disse ved nye, digitale, tjenester. Resultatet blir flere og bedre tjeneste for innbyggerne, og med tiden økte skatteinntekter.

Plan- og bygningsetaten har lagt seg på motsatt linje av Bymiljøetaten og gjør god butikk av å opprettholde offentlig monopol på sine kartdata. Dette vil jeg ha slutt på, og forslag om dette ligger til behandling i bystyret.

Jeg ønsker en kvalitet god og effektiv offentlig sektor. Derfor ønsker jeg meg en offensiv politikk for å ta i bruk ny teknologi, og blant annet utvikler gode App-er. Har du en favoritt-App fra offentlig sektor?

Folkevalgtbasen er oppdatert

Folkevalgtbasen er oppdatertFolkevalgtbasen er oppdatert etter dagens endringer i regjeringen. Her finner du kontaktinformasjon (mailadresser og telefonnummere) til nærmere 1.000 folkevalgte i Stortinget, regjeringen, ordførere, fylkesordførere, byråder og bystyremedlemmer i de største byene.

Dialog bør være god mellom de folkevalgte og velgerne. Stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte er derfor tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer. De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra publikum representerer. De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker og konkrete helse- og sosialsaker som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud. I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten. Derfor har jeg folkevalgtbasen. 

Bruk den dersom du ønsker kontakt med de folkevalgte. Og kommer du over feil eller mangler: tips meg.

Her ligger den    

Brukerrådene: Byrådet får ansvaret

Brukerrådene: Byrådet får ansvaretOslo kommune har en del særs viktige sektorovergripende brukerråd som skal sikre at funksjonshemmedes, eldres, innvandreres og ungdoms synspunkter kommer tydelig fram ved den politiske beslutningsprosess i kommunen.

Men forutsetning for at dette fungerer er at man faktisk erkjenner at rådene skal ha en sektorovergripende rolle, og ikke bare bli involvert i "egne" saksområder. Byens politiske ledelse har ikke benyttet seg av den viktige kompetanse brukerrådene besitter, og typisk nok ble det når Byrådet plasserte Rådet for funksjonshemmede langt ned i organisasasjonen, i Helseetaten, og deretter den nye Velferdsetaten. Som rådet selv har sagt:

"Plasseringen av dette politikkområde i en ny Helseetat vil innebære en snevrere definisjon av politikken for funksjonshemmede i Oslo. Man forbinder ofte helse-begrepet med sykdom. Det å ha en funksjonsnedsettelse behøver ikke ha med sykdom å gjøre. Utad vil plasseringa av Rådet i tilknytning til Helseetaten virke smalt og lite hensiktsmessig. Å havne i Velferdsetaten vil være enda mer malplassert heretter. Der blir det mest rus, sosiale tjenester og boliger."

Bystyret har nå ryddet opp i dette. Flertallet i bystyrets helse- og sosialkomite foreslo at det skulle opprettes et felles sekretariat for rådene under bystyret, i bystyrets sekretariat. I et parlamentarisk styringssystem ville det være en uklok hybrid. Jeg bidro derfor til å skaffe flertall for følgende forslag i siste bystyremøte: "Alle de sektorovergripende, byomfattende brukerrådene samles i ett felles sekretariat i Rådhuset, knyttet til byrådet."

Jeg registrerer at brukerrådene selv er fornøyd med denne løsningen. Dette kan bli bra.

Les fra bystyrebehandlingen

Bydelsutvalgene bør selv ansette bydelsdirektører

Bydelsutvalgene bør selv ansette bydelsdirektørerVed dagens bystyremøte behandles et forslag Marianne Borgen og jeg har fremmet: "Bystyret ber byrådet utrede og fremme sak for bystyret med sikte på at ansvaret for å ansette bydelsdirektører i fremtiden overføres til bydelsutvalgene."

Bydelsdirektørene er bydelenes øverste administrative leder. De er ansatt av byrådet, og har derfor både formelt og i praksis sin primære lojalitet til byrådet, ikke til bydelen de selv leder. Dette er selvsagt et betydelig demokratisk problem, og noe som bør endres.

Ved å la bydelsutvalgene ansette bydelens øverste administrative leder styrkes lokaldemokratiet, og samtidig bli mer uavhengig i forhold til byrådet. Dette vil tydeliggjøre bydelenes ansvar og selvstendige rolle. Det er å flytte makt.

Men alliansen av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti planlegger å si nei til vårt forslag.

Les fra bystyrebehandlingen

NM i avgiftslettelser

NM i avgiftslettelserHvert år på denne tida kommer Huseiernes Landsforbund med sin kampanje mot felleskapsfinansiering og det spleiseslag den nordiske velferdsmodellen representerer. 

Prisen på kommunale avgifter varierer fra kommune til kommune, men på ti år er økningen i snitt på 60 prosent.Og det er verdt å merke seg at Oslo ligger over landsgjennomsnittet, med 70 prosent, i en periode hvor Høyre og Fr.P har styrt byen sammen. Det er med andre ord god avstand mellom den verbale retorikken om lavere skatter og avgifter, og den faktiske politikken.

– Det er sjokkerende at vi selv i en periode med rekordlave renter opplever nok et år med høy realvekst i kommunale gebyrer, sier administrerende direktør Peter Batta.

Jeg er ikke sjokkert. Hvis Huseiernes Landsforbund også skal ivareta mine interesser vil jeg bli betraktet som borger og innbygger i kommunen, og ikke bli redusert til en kunde. Som huseier er jeg ikke bare opptatt av hva jeg betaler i kommunale avgifter knyttet til min egen bolig, men også av hvordan naboer eller venner som bor i leiegård eller borettslag har det. Som huseier skal jeg ikke bare bo, men leve. Jeg trenger helsetjenester, kollektivtrafikk, kultur og utdanningstilbud. Jeg har interesse i at kommunen i sin iver etter å vinne NM i skatte- og avgiftslettelser ikke lar offentlige velferdsanlegg forfalle.

Jeg mener det er en klokt av Høyre og Fr.P. å satse på felleskapsfinansiering, men i samsvar med valgløfter og de store og vakre ord er det vel ikke?

Les en artikkel jeg skrev om dette for noen år siden

Arbeidstilsynspålegg til Oslo kommune: Bedre kontroll mot arbeidsmiljølovbrudd

Arbeidstilsynspålegg til Oslo kommune: Bedre kontroll mot arbeidsmiljølovbruddArbeidstilsynet vurderer nå å gi kommunen dette pålegget: "Oslo kommune må innføre et system som sikrer at den enkelte arbeidstaker ikke utfører arbeid som overskrider bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Det skal også foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte (herunder også vernetjenesten)."

Påleggsvarselet kommer etter at Arbeidstilsynet over noen måneder har foretatt en systematisk gjennomgang av etater og virksomheter.

Arbeidstilsynet skriver blant annet: "Arbeidstilsynets kontroll viser at det foreligger flere brudd på arbeidsmiljøloven § 10-6 om overtid. Bruddene knytter seg både til ukegrensen og grensen per 4 sammenhengende uker. Noen av bruddene er grove. Arbeidstilsynet karakteriserer det som grovt brudd når det på én uke har blitt arbeidet utover 20 timer overtid. Tilsvarende når det har blitt arbeidet mer enn 60 timer overtid per 4 uker. Dette har forekommet i bydel Vester Aker, bydel Stovner og Sykehjemsetaten. Bruddene knytter seg til to-tre arbeidstakere på hvert sted."

Bystyrets finanskomite skal - etter blant annet initiativ fra meg - arrangere en dagshøring om forholdene onsdag 15. august.

Les rapporten fra Arbeidstilsynet (pdf)

Bystyret: Enstemmig ja til mitt forslag om døgnåpen, digital forvaltning

Bystyret: Enstemmig ja til mitt forslag om døgnåpen, digital forvaltningJeg er naturligvis svært fornøyd med at et enstemmig bystyre i går støttet mitt initiativ om at kommunen må få på plass en døgnåpen, digital, helautomatisk, innbyggertjeneste. Datatidsskriftet Digi.no omtaler dette som en IKT-reform.

"Det er et viktig begrep i vedtaket, som gir perspektivet: innbyggertjeneste. Utgangspunktet skal altså først og fremst være hva som kan gjøre hverdagen enklere for meg som innbygger, og ikke hva forvaltningen selv kunne ønske seg for endring av egen arbeidssituasjon. Det siste kommer som et pluss", sa jeg blant annet da bystyret i går behandlet forslaget.

Les mer om bakgrunnen her
Les mitt innlegg i gårsdagens bystyremøte nedenfor