Byrådet la i dag fram Oslo kommunes regnskap for 2011, under overskriften "Godt resultat og bydeler i balanse."
Jeg merker meg den indirekte, men krystallklare, takk Oslos finansbyråd Kristin Vinje sender til den rødgrønne regjeringen for kommunens økonomiske rammer når hun i sin pressemelding skriver: "Samlet viser regnskapet at de frie inntektene, som består av skatt og rammetilskudd fra staten, er 284 millioner mer enn det regulerte budsjettet, noe som er hovedårsaken til kommunens regnskapsmessige mindreforbruk i 2011."
Så skal bystyret og finanskomiteen gjennomgå årsberetninger og regnskap, for ikke minst å se på hvordan Byrådet fulgte opp de vedtatte aktivitetsmål for 2011.
I 8 år har jeg vært hovedstyremedlem i KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. På landstinget i KS, som ble avsluttet i går, ble jeg som SVs representant gjenvalgt som hovedstyremedlem for en ny periode på 4 år.
For oss som ønsker en kvalitativ god offentlig sektor er KS i viktig organisasjon. Her, som i mitt øvrige virke som folkevalgt, jobber jeg i tett dialog med fagfolk og interesseorganisasjoner.
Ta derfor gjerne kontakt, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., dersom du har informasjon, innspill eller spørsmål til meg som hovedstyremedlem i KS.
Vi kan – med rette – kjefte på Staten for bl.a. et rapporterings- og kontrollregime som er en betydelig tidstyv, og som gjør at lærere og andre høgskoleutdannede fagfolk ikke får gjort det det som først og fremst er deres hovedoppgave.
Men samtidig bør vi som kommunepolitikere se på i hvilken utstrekning vi selv – gjennom måten vi organiserer våre kommuner på - i alt for stor grad byråkratiserer oss i hjel. Spørre oss om hvor stor del av fagfolkas tid går til å kontrollere andre kommunalt ansatte, eller rapportere oppover i systemet. Vi må spørre oss om tendensen til oppsplitting av tjenestetilbudet - gjennom å skille ut egne selskaper - bidrar til mer ansvarliggjøring og effektivisering, sa jeg blant i mitt innlegg på KS sitt landsting i går ettermiddag.
Bystyret har nettopp diskutert korrupsjonssakene i Sporveis-systemet, og jeg hadde denne replikken:
Det er noe som skurrer for meg når jeg hører byrådspartiene så sterkt understreker at Byrådet skal ha avstand som eier, og at det er viktig å ansvarliggjøre selskapets organer. Det er de som beslutter, og kommunen som eier har kun adgang til å instruere gjennom generalforsamlingen.
Men sånn opptrer jo ikke Byrådet i praksis:
Da styret i Kollektivtrafikkproduksjon As i fjor var klar til å endre navn til det mer folkelige Sporveien AS kom det en telefon fra byrådsavdelingen et par timer før styremøtet: Dette får dere ikke lov til. Uten å gå veien om generalforsamlingen instruerte byråden selskapets styre. Byrådspolitikerne bør sitte musestille i diskusjonen om hvordan næringsminister Giske utøver offentlig eierskap.
Styret har også et betydelig ansvar for å effektivisere. Gjennom en ekstern konsulentrapport fikk styret dokumentert at man årlig kunne spare 55 millioner ved å rydde opp i kollektivtrafikkbyråkratiet. Styret ønsket å ta konsekvensen av dette ved å redusere i antallet selskaper, men den entydige beskjeden fra byrådet har vært: dette får dere ikke lov til. Igjen uformelle signaler, uten å gå veien om generalforsamlingen.
Så , ordfører, her i salen brukes det nå særs vikarierende argumenter. Venstre-byråd Elvestuen tar ikke nødvendige politiske initiativ. Det er en lite akseptabel rolle.
Er det forskjell på eierstyring innenfor en kommune som kan ivareta fellesskapets interesser, og eierstyring innenfor et industrikonsern med helt andre målsettinger? Det borgerlige byrådet i Oslo har lagt forslag for bystyret om Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper:
De 10 eierstyringsprinsippene som foreslås er:
1. Kommunen vil sette resultatmål for selskapene. Styret har ansvaret for å realisere resultatmålene. 2. Selskapene skal være bevisste sitt samfunnsansvar. 3. Eierbeslutninger og vedtak skal foretas på generalforsamlingen. 4. Aksjonærer skal likebehandles. 5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. 6. Styrets sammensetning skal kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart. 7. Lønns- og incentivordninger skal utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapet og fremstår som rimelig. 8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 9. Styrets arbeid skal være strukturert, kompetent og evalueres jevnlig. 10. Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap i aksjeselskaper.
Bystyrets finanskomite skal nå forberede saken overfor bystyret, og jeg tar gjerne i mot synspunkter og innspill.
Jeg synes det er flott med statsråder som utøver et aktivt offentlig eierskap.
Når Staten driver næringsvirksomhet er det på områder dette er ønskelig ut fra et overordnet samfunns- og felleskapshensyn. Eieren/Staten, representert ved generalforsamlingen/statsråden, må være en tydelig eier som setter mål og stiller krav til selskapenes styrer og ledelse.
Dette gjelder særlig større strategiske disposisjoner i selskapet. Og det er grunn til å merke seg at Stortinget i saka om Aker og Aker Solutions understreket kontrollkomiteen i Stortinget verdien av at "staten som eier, på linje med andre industrielle eiere, deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter knyttet til større strategiske industrielle disposisjoner i selskapet."
Derfor er det klokt at næringsministeren, før styrets beslutning, ga tydelige signaler til Telenor i saka om salg av TV-aksjer.
I KS sitt hovedstyre skal vi neste uke behandle KS sin høringsuttalelse vedrørende vikarbyrådirektivet.
Administrasjonen anbefaler at KS bør uttale at:
"KS mener det er viktig at de tiltakene som gjennomføres tar utgangspunkt i at det er vikarbyrået som er arbeidstakerens arbeidsgiver, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8 andre ledd.
KS mener et solidaransvar for innleier som foreslått er et for omfattende tiltak for å sikre etterlevelse av likebehandlingsprinsippet.
KS mener innleiers opplysningsplikt om arbeids- og ansettelsesbetingelser er vesentlig for å kunne oppfylle kravet om likebehandling.
KS mener den vikarbyråansatte bør gis muligheter for å kunne etterprøve om likebehandlingsprinsippet er oppfylt.
KS mener som omtalt i høringssvaret fra desember 2010 at det ikke bør innføres en innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedriften.
KS mener innleier også bør ha et ansvar for overholdelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser."
Hva mener du er rimelig at KS mener? Særlig relatert til rollen: KS er en arbeidsgiverorganisasjon for kommunesektoren. Hører gjerne fra deg, enten ved kommentarer nedenfor eller ved mail direkte til meg.
Byrådet dekker seg bak gal forståelse av taushetspliktlovgivning for å slippe å gå inn i ubehagelige saker. Jeg har derfor sendt fram dette spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite:
Folkevalgte blir av og til (gjennom direkte henvendelser, oppslag i media m.v) gjort oppmerksom på mulige kritikkverdige forhold i forvaltningen.
Når bystyremedlemmer på dette grunnlag - ut fra bystyrets tilsynsansvar etter kommuneloven - tar saken opp med Byrådet er det relativt normalt at den aktuelle byråd uttaler noe i retning av "jeg har som kjent ikke innsyn i enkeltsaker," relatert til forvaltningslovens taushetspliktsregler § 13 og i særlovgivningen.
Jeg kan ikke forstå at slike utsagn er korrekt lovforståelse. Forvaltningslovens § 13b, 4. ledd, understreker nettopp: "Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for: - at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver, eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen." (min understrekning)
Jeg ber om at Byrådet begrunner, med henvisning til hvilken lovhjemmel, hva som er til hinder for at den aktuelle byråd får innsyn i taushetsbelagte opplysninger i enkeltsaker, der dette anses ønskelig for å ivareta Byrådets tilsynsansvar.
Et godt lokaldemokrati krever at innbyggerne har tillit til lokalpolitikerne. Tillit blir utviklet ved at innbyggerne kjenner seg godt representerte. Det innebærer blant annet at innbyggerne får delta utenom valg og at folkevalgte tar hensyn til innbyggernes synspunkt.
Flere undersøkelser viser at innbyggerne ikke er fornøyd med «det borgernære styret». Et flertall opplever at folkevalgte tar hensyn til synspunkter blant innbyggerne, men er ikke fornøyd med folkevalgtes evne til å formidle begrunnelser og standpunkter i vedtakssituasjoner. Under halvparten av innbyggerne er fornøyd med sine muligheter til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem.
Det er en utfordring å legge til rette for og styrke engasjementet hos innbyggerne og knytte det til det lokalpolitiske systemet slik at en får et fruktbart samspill. Det er gjennomført, og pågår, flere arbeider om demokratitiltak som knytter innbyggernes politiske engasjement til det representative demokratiet, både i planlegging og i budsjettering.
I KS sitter jeg i et utvalg som prioriteter og vedtar KS sine FOU-prosjekter, og det er klokt å få til et FOU-prosjekt på dette temaet. Har du innspill/synspunkter på hva som er viktig å få belyst?
Er Oslo bystyre representativt for Oslos innbyggere?
- Når det gjelder sosial bakgrunn ? Nei, her er det overklassen og middelklassen som dominerer, mens vanlige arbeidsfolk klart er underrepresentert.
- Geografisk spredning? Nei, i Høyres bystyregruppe er f.eks. hele 9 av 21 representanter fra samme bydel på vestkanten; Vestre Aker.
- Holdning til verdispørsmål, f.eks. ønske om felleskapsfinansiert spleiselag? Nei, så langt jeg kan se står den solidariske velferdsstaten sterkere blant byens innbyggere enn i Oslo bystyre.
- Eller, som noen nå spør: at 11 av 20 Arbeiderpartirepresentanter har etnisk minoritetsbakgrunn?
Jeg er mer bekymret for at Oslo bystyre representerer en samfunnsmessig elite, enn hvorvidt foreldrene til bystyremedlemmene har bakgrunn fra Lofoten, København eller Islamabad. Bystyret består av 59 unike mennesker som alle har en ting felles: de er opptatt av å skape en god by. Ikke minst merker jeg meg at de som nå omtales som "innvandrerne" (de fleste av dem er vel født og oppvokst i Oslo) har et bredt samfunnsengasjement på saksområder som barnevern, eldreomsorg, kollektivtrafikk og utdanning - ja, hele det samfunnsmessige spekter. De er slett ikke noen "innvandrerpolitikere".
Oslos folkevalgte får stadig flere offentlig betalte hjelpere. Det nye byrådet har for eksempel 14 byrådssekretærer, mens det første byrådet kun hadde halvparten: 7. En uheldig utvikling, mener flere.
Eksbyrådsleder Hans Svelland (Høyre) er kritisk til utviklingen. Han peker på at flere ansatte koster penger, samtidig som det fortsatt er svært lang saksbehandlingstid på enkelte områder. - Etter 25 år er systemet overmodent for en gjennomgang, for å se om vi kan gjøre det mer effektivt. Ikke minst av hensyn til de som disse vedtakene angår, sier Svelland.
Også SVs bystyrepolitiker Ivar Johansen er kritisk. Han ville kuttet i rådgiverstaben hvis han bestemte, og mener alle rådgiverne gjør det vanskeligere for byens innbyggere å få direkte kontakt med sine folkevalgte, skriver Aftenposten blant annet. I alt for stor grad er det nå et rådgiverkorps som legger premissene for folkevalgtes beslutninger.
Og så vil jeg legge til: Folkevalgte nå i større grad drive overordnet styring, og delegere beslutningsansvar til Byrådet, bydeler eller etater, basert på politisk overordnede føringer fra bystyret. Bystyret beskjeftiger seg i alt for stor grad med detaljer, og som gjør at kapasitetshensyn tar for lettvint på overordnet styring.
Byrådet la i dag fram Oslo kommunes regnskap for 2011, under overskriften "Godt resultat og bydeler i balanse."
I 8 år har jeg vært 
Vi kan – med rette – kjefte på Staten for bl.a. et rapporterings- og kontrollregime som er en betydelig tidstyv, og som gjør at lærere og andre høgskoleutdannede fagfolk ikke får gjort det det som først og fremst er deres hovedoppgave.
Bystyret har nettopp diskutert korrupsjonssakene i Sporveis-systemet, og jeg hadde denne replikken: 
Er det forskjell på eierstyring innenfor en kommune som kan ivareta fellesskapets interesser, og eierstyring innenfor et industrikonsern med helt andre målsettinger? Det borgerlige byrådet i Oslo har lagt forslag for bystyret om Oslo kommunes prinsipper for god eierstyring av aksjeselskaper:
Jeg synes det er flott med statsråder som utøver et aktivt offentlig eierskap.
I KS sitt hovedstyre skal vi neste uke behandle KS sin høringsuttalelse vedrørende vikarbyrådirektivet.
Byrådet dekker seg bak gal forståelse av taushetspliktlovgivning for å slippe å gå inn i ubehagelige saker. Jeg har derfor sendt fram dette spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite:
Er Oslo bystyre representativt for Oslos innbyggere?