Offentlig styring

Statlig, men uavhengig? Politikerne abdiserer fra politisk styring

Statlig, men uavhengig? Politikerne abdiserer fra politisk styringEn ny rapport ”Statlig, men uavhengig?” fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser at politikerne har overført omfattende fullmakter til forvaltningsorganer. I halvparten av de statlige organene (169 underorganer) har statsrådene frasagt seg retten til å styre. Det gjelder sentrale området som Helsedirektoratet, Statens veivesen og 38 andre statlige organer. Mye av ansvarsfraskrivingen skjer muntlig. Ansvarsforholdene er dels uavklarte. Det betyr at departementet ikke vet om de kan styre, eller om det er en statlig direktør som sitter med ansvaret.
 
Seniorrådgiver i Difi, Svein Eriksen, sier til avisa Klassekampen (15.1.2011) at vedtak om å innsnevre statsrådenes makt som en hovedregel skal skje i lovs form. Måten dette nå skjer på, ser derfor ikke ut til å følge reglene fra Stortinget. Difi skriver at ”I Norge legges det stor vekt på at forvaltningsvedtak skal være under statsrådens styring og kontroll, men det viser seg at den faktiske utviklingen har gått i en annen retning.”  Grunnloven krever at statsrådene har ansvar overfor Stortinget. Rapporten har ført til at Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité har bedt statsråden om å redegjøre for saken. Difi-rapporten dokumenterer en utvikling som også professor i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Lillehammer, Noralv Veggeland, beskriver i sin nye bok ”Den nye reguleringsstaten - Idébrytninger og styringskonflikter”.

(fra aksjonen For Velferdsstaten)

Kommunetoppledere med millionlønn, og med solid ekstrainntekt

Kommunetoppledere med millionlønn, med solid ekstrainntektEn del av Oslo kommunes toppledere er særs godt gasjerte med en millionlønn, og bedre lønn enn f.eks. statsrådene. De har også en lønnsutvikling som er bedre enn øvrige kommunalt ansatte.

Men i tillegg har de en solid ekstragodtgjørelse når de ivaretar kommunens interesser som styremedlemmer i kommunale selskaper. Opp til kr.275.00 i ekstralønn pr. år kan kommunale etatssjefer tjene når de stiller som styremedlemmer i kommunale selskaper.

Jeg tenker at er du toppleder med millionlønn må det forventes at du stiller opp for kommunen også ut over ordinær kontortid, og dette uten at takstameteret skal løpe. Å få en ekstra årslønn (hjelpepleier eller ufaglærtlønn) for å stille opp for din arbeidsgiver i en styrerolle er urimelig.

Les notat fra Byrådet
Les oppslag i Aften

Samferdselsetaten: Blir du SV-tillitsvalgt fratas du deler av jobben din

Samferdselsetaten: Blir du SV-tillitsvalgt fratas du deler av jobben dinDet må være flott at kommunalt ansatte, ut over sin jobb, engasjerer seg i samfunnspolitiske spørsmål. For eksempel gjennom medlemskap eller tillitsverv i politiske partier. En ansatt i Samferdselsetaten spurte sin arbeidsgiver om det ville ha noen betydning for arbeidsforholdet om hun påtok seg vervet som leder av det lokale SV-laget.

Og svaret kom prompte: "Hvis du påtar deg dette vervet kan du på grunn av reglene om habilitet ikke være saksbehandler eller treffe beslutninger i saker hvor denne bydelen (din valgkrets) er berørt."

Dette mener jeg er et urimelig standpunkt. Kommunalt ansatte kan sikkert bli inhabile i helt konkrete saker (f.eks. på grunn av naboforhold), men å bli fratatt en hel portefølje bare fordi man eventuelt blir tillitsvalgte i et politisk parti må være en helt urimelig streng forståelse av loven.

Jeg tar spørsmålet opp med Byrådet.

Omorganiseringer: Byrådet bør spørre fagmiljøene

Omorganiseringer: Byrådet bør spørre fagmiljøeneByrådet vedtok like før jul å etablere en ny "Bymiljøetat" — ved sammenslutning av Samferdselsetaten, Trafikketaten, Friluftsetaten, Enøketaten og Idrettsetaten. Det overføres også oppgaver fra Helse og velferdsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten til den nye etaten. Vedtaket ble fattet over hodene på de ansatte i fagetatene. Uten at de fikk mulighet til å bidra med sine faglige innspill og bidra med sin kompetanse.

Hvem besitter den fremste kompetanse i kommunen? Fagfolkene eller den politiske ledelse i Byrådet? Det viktigste svaret er nok at de besitter en forskjellig kompetanse. Og et godt resultat får vi bare dersom vi klarer å spille på den totale kompetanse kommunen disponerer. Dette er ikke minst viktig når vi drøfter potensielle organisasjonsendringer.

Byrådet ser - dessverre - annerledes på dette. Aller nådigst - og etter press fra de ansattes organisasjoner selv - får hovedorganisasjonene den minimum av info som avtaleverket krever. Men først 9 dager før beslutning viser Byrådet kortene, og de ansatte får info om hva Byrådet egentlig har tenkt å foreslå. Forslaget/høringsdokumentet foreligger 8. desember og Byrådet fatter vedtak 17. desember. Mao en skinnmanøver. Byrådet hadde allerede bestemt seg.

Det er uklokt ikke å utnytte den kompetanse kommunens fagfolk besitter. Les byrådslederens notat til finanskomiteen, på spørsmål fra meg, under.

Fr.P.-kommunen: Mer eller mindre byråkrati?

Fr.P.-kommunen: Mer eller mindre byråkrati?Fr.P-leder Siv Jensen sa i Klassekampen forleden at "vi har et offentlig byråkrati som tilsvarer en befolkning på 20 millioner mennesker." "Vi må få filt bort noe av fettet", sier hun.

Som en del av forberedelsen til kommunevalgkampen 2003 utfordret Fr.P. det da sittende byråd på "hvor mange ansatte har Oslo kommune pr. dd ansatt i administrative stillinger", eller det offentlige byråkrati ,som Siv Jensen snakker om å få filt bort. Og partiet fikk svaret, detaljert i hele, halve og kvarte stillinger på den enkelte virksomhet. Valgresultatet ble slik at Høyre og Fr.P. sammen dannet byråd. Fremskrittspartiet har dermed hatt 7 år på seg til å få "filt bort noe av fettet" og det "offentlige byråkrati".

Det er derfor på tide å gjøre opp status. Blir det mer, eller mindre, offentlig byråkrati med Fr.P. og Høyre i ansvarlige byrådsposisjoner? Svaret på det gis ikke alene i en definisjon av hvor mange "ansatte som i hovedsak arbeider med å administrere andre ansattes arbeidsoppgaver", men vel så mye: i hvor stor grad kommunens mange fagfolk i stadig større grad er pålagt "byråkratisk arbeid", de såkalte tidstyvene.

Jeg har sendt fram spørsmål til Byrådet og bedt om at finanskomiteen får oppdaterte tall.

Les Byrådets notat fra henholdsvis 2002 og 2003

Høyre/Fr.P-kommunen: Vi må få filt bort noe av byråkratifettet

Høyre/Fr.P-kommunen: Vi må få filt bort noe av byråkratifettetFr.P-leder Siv Jensen sier i dagens Klassekampen at "vi har et offentlig byråkrati som tilsvarer en befolkning på 20 millioner mennesker." "Vi må få filt bort noe av fettet", sier hun. Jeg antar hun også snakker om Oslo kommune, og at Oslo ikke er noen grønn øy.

Det sittende Byrådet har i varierende byrådserklæringer de siste 10-12 år brukt begrepet "avbyråkratisering", og framhevet at vi skal "overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting".  Med så høy sigarføring går jeg ut fra at Byrådet også vet noe om resultatet, og jeg spurte derfoir byrådslederen i dagens bystyremøte: Bruker Oslo kommune i 2010 relativt sett mindre på administrasjon og byråkrati enn vi gjorde for 10 år siden?

Og byrådslederen kunne de facto ikke svare på spørsmålet, men hadde kun en henvisning til et tiltak som han mente har ført til reduksjon i administrative ressurser: kutt i antall bydeler fra 25 til 15. Men siden dengang er bydelene pålagt betydelige større administrative/byråkratiske oppgaver, bl.a knyttet til bestiller-/utførermodellen. Bydelens fagfolk bruker i dag større deler av arbeidsdagen til papirarbeid enn for 10 år siden.

Høyre/Fr.P-byrådet har bygd opp et betydelig offentlig byråkrati.

Ti bud til en politiker som vil være i folkets tjeneste

Ti bud til en politiker som vil være i folkets tjenesteI disse tider nominerer partiene rundt om i det ganske land tusenvis av folkevalgte som skal stille som kandidater til bystyrer, kommunestyrer og fylkesting. Det kan være god grunn til å formulere noen bud for en by- og kommunepolitiker som vil være i folkets tjeneste.

I Klassekampen i dag har jeg formulert ti bud til en politiker som vil være i folkets tjeneste.

Mistillitsforslag mot byråd Listhaug onsdag

Mistillitsforslag mot byråd Listhaug onsdag"Byråd Sylvi Listhaug har ikke bystyrets tillit." Onsdag skal Oslo bystyre stemme over dette forslaget, framsatt av Ap, SV og Rødt, Mistillitsforslaget er framsatt på bakgrunn av Fr.p-byråd Sylvi Listhaugs helt uakseptable håndtering av skandalen rundt Altea-prosjektet, hvor byråden skuslet bort rundt 35 millioner kroner.

Og onsdag får vi vite om partiet Venstre fortsatt vil ta Fr.P-byrådene under sine beskyttende vinger, også der byråden helt krystallklart opptrer i strid med det som aksepteres i et parlamentarisk system: en byråd som feilinformerer og unnlater å informere bystyret.

Les begrunnelsen for mistillitsforslaget under.

Bystyret må sette rammer for topplederlønn i Oslo kommune

Bystyret må sette rammer for topplederlønn i Oslo kommuneDet er helt urimelig at toppledere i Oslo kommune ligger over statsministeren i lønn, og har en årlig lønnsvekst som overgår de menige ansatte i kommunen. Fredag sendte jeg derfor, sammen med Knut Even Lindsjørn, fram følgende forslag som skal behandles i Oslo bystyre:

1.    Lederlønninger i Oslo kommune skal sikre at kommunen tiltrekker seg dyktige ledere, med god fagkunnskap og lederkompetanse, men uten å være lønnsledende.  

2.    Lønnsvekst for toppledere i Oslo kommune skal samlet sett ikke være høyere enn for øvrige ansatte i kommunen.  

3.    Byrådet bes legge frem en årlig rapportering for bystyret, som en del av årsberetningen, om status og utvikling for topplederlønninger i Oslo kommune. 

4.    Byrådet bes sikre bl.a. gjennom eierstyring, at Oslo kommune selv, samt heleide eller deleide selskaper, har en enhetlig lederlønnsstrategi. En slik strategi bør også ha som mål å ivareta hensynet til at kommunen skal ha et godt omdømme.  

Les hele forslaget nedenfor.

Flexus: Ikke akkurat på skinner

Flexus: Ikke akkurat på skinnerSiden 2005 har splitter nye billettautomater og sperreporter stått ubrukte på hovedstadens t-banestasjoner. Det nye elektroniske billettsystemet Flexus ble lovet tatt i bruk først i 2005 – deretter i 2006, 2007, 2008, 2009 – og det er ennå ikke i full drift. Samtidig har kostnadsoverskridelsene vært betydelige. Sporveiens prosjekt har blitt 110 millioner kroner dyrere enn planlagt, og hatt en tidsoverskridelse på fire år.

Hvordan kunne dette skje? Hva gikk galt underveis, og hvorfor? Julie Runde Krogstad har gjennomgått saken i en masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Les masteroppgaven (pdf)