Offentlig styring

Bystyret må sette rammer for topplederlønn i Oslo kommune

Bystyret må sette rammer for topplederlønn i Oslo kommuneDet er helt urimelig at toppledere i Oslo kommune ligger over statsministeren i lønn, og har en årlig lønnsvekst som overgår de menige ansatte i kommunen. Fredag sendte jeg derfor, sammen med Knut Even Lindsjørn, fram følgende forslag som skal behandles i Oslo bystyre:

1.    Lederlønninger i Oslo kommune skal sikre at kommunen tiltrekker seg dyktige ledere, med god fagkunnskap og lederkompetanse, men uten å være lønnsledende.  

2.    Lønnsvekst for toppledere i Oslo kommune skal samlet sett ikke være høyere enn for øvrige ansatte i kommunen.  

3.    Byrådet bes legge frem en årlig rapportering for bystyret, som en del av årsberetningen, om status og utvikling for topplederlønninger i Oslo kommune. 

4.    Byrådet bes sikre bl.a. gjennom eierstyring, at Oslo kommune selv, samt heleide eller deleide selskaper, har en enhetlig lederlønnsstrategi. En slik strategi bør også ha som mål å ivareta hensynet til at kommunen skal ha et godt omdømme.  

Les hele forslaget nedenfor.

Flexus: Ikke akkurat på skinner

Flexus: Ikke akkurat på skinnerSiden 2005 har splitter nye billettautomater og sperreporter stått ubrukte på hovedstadens t-banestasjoner. Det nye elektroniske billettsystemet Flexus ble lovet tatt i bruk først i 2005 – deretter i 2006, 2007, 2008, 2009 – og det er ennå ikke i full drift. Samtidig har kostnadsoverskridelsene vært betydelige. Sporveiens prosjekt har blitt 110 millioner kroner dyrere enn planlagt, og hatt en tidsoverskridelse på fire år.

Hvordan kunne dette skje? Hva gikk galt underveis, og hvorfor? Julie Runde Krogstad har gjennomgått saken i en masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Les masteroppgaven (pdf)

Urimelig topplederlønnsutvikling

Urimelig topplederlønnsutvikling12 kommunale toppsjefer i Oslo tjener mer enn både byrådslederen og statsrådene. Hver tredje toppsjef i kommunen har millionlønn. En av kommunaldirektørene har en lønn på nivå med statsministeren.

Og de har sannelig en lønnsutviklingen bedre enn de fleste i dette land: De siste 3 årene har de hatt en lønnsøkning på 20 %.

Dette krever politiske initiativ, og jeg har som en begynnelse sendt fram spørsmål til Byrådet. Byrådet bes svare på lønnsutviklingen de siste 5 år for denne toppledergruppen, sammenlignet de øvrige menige ansatte i kommunen.

Byrådet:Ja til karanteregler, men ikke for oss

Byrådet:Ja til karanteregler, men ikke for ossByrådet har prisverdig lagt forslag for bystyret til "karanteneregler for politikere". Det er bra.

Men det er grunn til å undres når Byrådet vedrørende ikrafttredelse skriver: "Reglementet vil gjelde for politikere som tiltrådte sine stillinger etter bystyrets vedtak i denne saken med mindre politikeren selv velger å la seg omfatte av regelverket." Sagt, med rene ord: de sittende byråder kan selve velge om de skal omfattes av et karanteneregelverket.

Byrådet velges ikke av byens velgere eller av bystyret. Det blir sittende til de selv velger å gå av, eller får mistillitsforslag mot seg. Vi får tro det sittende byråd tvinges til å gå av som følge av kommunevalgresultatet neste høst. Men om det mot formodning blir sittende, mener altså Byrådet, under Stian Berger Røslands ledelse, at hans byråder kan vegre seg mot/forhindre at de blir omfattet av karentereglene i årevis framover.

Om Bjarne Håkon Hanssen hadde vært byråd i Oslo kunne han - om byrådsleder Røsland får det som han vil - altså gått rett fra byrådsjobb i Oslo til First House for å selge sin kunnskap til aktører som har kommersielle interesser i forhold til Oslo kommune. Sånn kan vi ikke ha det.

Les byrådets forslag

Karentene for byråds- og bystyrepolitikere

Karentene for byrådspolitikereBjarne Håkon Hanssen-saken bør ha gitt oss alle en lærepenge. Bystyrets finanskomite har nettopp en sak til behandling som gir oss mulighet til å rydde opp. Byrådet foreslår at det innføres en mulighet for jobbkarantene-tid på inntil 6 måneder for byråder og byrådssekretærer der disse går over i stilling utenfor Oslo kommune, som det private næringsliv. Karantene skal benyttes i spesielle tilfeller der det er behov for å ta vare på kommunens interesser, unngå urettmessig konkurransefortrinn og der det er viktig å opprettholde allmennhetens tillit. Muligheten skal benyttes der det foreligger en helt konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområde eller arbeidsoppgaver og den aktuelle virksomhets interesser.

Dette er et klokt forslag og er tilsvarende de regler som Staten har innført, og som bl.a. har rammet tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen. Men så kan man jo spørre seg om kommunen ikke har behov for en slik mulighet også for heltidspolitikere i bystyret. En mangeårig leder av en av bystyrets fagkomiteer - særlig hvis vedkommende tilhører byrådspartiene - vil kunne sitte med en særkunnskap som ikke er ulik fagbyrådens og som kan gi en ny arbeidsgiver på samme saksområde et betydelig konkurransefortrinn. Jeg har fremmet forslag om nettopp det i finanskomiteen, og de andre partiene er i tenkeboksen.

Og med de aktuelle erfaringer i disse dager er det også grunn til å spørre: er 6 måneder tilstrekkelig karantenetid i enhver sammenheng?

Jeg tar gjerne i mot synspunkter.

Les byrådets forslag

Delegering bra, men trenger helhetlig organisering

Delegering  bra, men helhetlig organiseringDag Christiansen, rådgiver i Omstillingsenheten i Fagforbundet, er kritisk til tonivåmodell i norske kommuner:

"Å delegere myndighet og ansvar til enhetsledere er i seg sjøl en god tanke. Vi er enig at det kan gi bedre styring. Men, vår erfaring fra modellkommuner og kvalitetskommuner er at de beste resultatene oppnås ved stor grad av tverrfaglighet. Det betyr at kommunen må opptre som en helhetlig organisasjon, ikke som et knippe satelitter som hver for seg skal "lønne seg". Faren ved resultatenheter er altså det som på fint kalles suboptimalisering. Vi har særlig sett dette med kommunale foretak, eks Ringerike Byggservice KF som for et par år siden ble tatt tilbake til kommunal forvaltning. KF- et gikk så det suste, men den klart største kunden, kommunen, måtte betale i dyre dommer for utførte tjenester."

Kommentarene kommer som en reaksjon på en rapport Agenda Kaupang har utarbeidet for KS.

Les rapporten fra Agenda Kaupang
Les kommentarene fra Fagforbundets Dag Christiansen under

Tiggingens utfordringer

Tiggingens utfordringerMed vår, varme og byliv følger også den faste debatten om tigging. Jeg mener fortsatt at tigging først og fremst er et sosialpolitisk problem, som ikke løses ved forbud og pushe poliitiet på dem. Jeg synes Aftenposten oppsummerer det godt på lederplass i dag:

"Det er mer som skiller enn forener en sliten heroinist, en romfamilie som slår seg ned i Oslo noen korte sommermåneder og personer som opererer i de nye gråsonene mellom tigging, tyveri og svindel. Tigging er med andre ord ikke ett problem – det er mange ulike. Vi vil derfor advare mot en overdreven tro på at en gjeninnføring av løsgjengerloven vil løse et så sammensatt problemkompleks.

Denne loven ga heller ikke noe svar på den grunnleggende utfordringen en del av tiggingen representerer, nemlig at tigging også er en måte å overleve på. Derfor vil vi heller ikke støtte noe generelt forbud mot tigging. Vi må aldri bli mer opptatt av å slippe å se nøden enn å fjerne årsakene til den."

Les Aftenpostens lederartikkel
Les tidligere oppslag her på nettsiden om tigging

Papirflytterne

PapirflytterneMitt inntrykk er at vi gjennom atskillige år har fått en mer byråkratisk og mindre smidig kommune, og hvor en relativt større del av stillinger og ressurser går til administrasjon og skrivebordsarbeid framfor tjeneste ute hos den enkelte hjelpetrengende. På at kommunens ansatte skal kommunisere og rapportere seg i mellom.

Jeg har vel knapt nok noen gang de siste årene sett at toppledelsen i Rådhuset har sagt til kommunens fagfolk: vi stoler på dere, og vi trenger ikke detaljerte rapporter. Eller: Vi dropper de nitidige søknadsbunkene for å fordele småpenger. Her har dere midlene, og de politiske føringene. Bruk de fornuftig, til innbyggernes beste. Fra nå av bruker vi noe mindre tid på papir-flytting.

Det er trist at Høyre og Fr.P-byrådet ikke ser behovet for å røske litt opp, ved avbyråkratisering- og forenkling, skriver jeg bl.a. i en artikkel i Dagsavisen i dag.

Folkvalgte, en del av folket

Folkvalgte, en del av folketFor 14 dager siden kunne vi lese i VG at Fr.Ps stortingsrepresentant Karin Woldseth (Frp) ikke vil sitte på økonomiklasse med «hylende spedbarn», og krever at skattebetalerne dekker businessbilletter på stortingsrepresentantenes flyreiser til Strasbourg. Hun tar saken opp med Stortingets presidentskap.

Og i Aftenposten sist uke kunne vi lese at ordfører Fabian Stang vil ha en egen privatbilordning for seg selv og byrådslederen. «Bruk av drosje på vei til oppdrag er krevende fordi drosjesjåførene (ingen kritikk i dette) så godt som alltid ønsker å diskutere løyvetildeling, veivedlikehold etc.", skriver ordføreren i en henvendelse til forretningsutvalget.

Min holdning er det motsatte; folkevalgte kan ha godt av å ha høre og oppleve hvordan vanlige folk har det. Det er faktisk en viktig del av det å være folkevalgt, i ordets beste betydning. Å bygge opp særfordeler og særordninger for folkevalgte er nettopp det vi ikke skal ha.

Omstilt, ikke innstilt - erfaringer med flat struktur

Flat struktur er den dominerende organisasjonsmodellen i norske kommuner.

Stadig flere kommuner delegerer mer myndighet nedover i organisasjonen. Makten flytter fra sektorsjefer til ledere for de tjenestene som rektor, sykehjemsstyrer og barnehagestyrer. Den store utbredelsen av flat struktur som organisasjonsform i norske kommuner, gjør at det er svært viktig å bidra til å videre­utvikle modellen, skriver Agenda Kaupang i en rapport til KS. Rapporten ser spesielt på erfaringene Lom, Ringsaker, Sørum, Stord, Harstad og Vestvågøy har gjort.

Stemmer dette med dine erfaringer?

Les mer om rapporten
Les sammendrag av rapporten (pdf)
Les hele rapporten (pdf)

33 kommunale, bevaringsverdige, bygg forfaller

33 kommunale, bevaringsverdige, bygg forfallerÅ la kommunens bygninger stå tomme er dårlig samfunnsøkonomi. Og over hele byen har vi eksempler på dette, og jeg har fått en enstemmig finanskomite med meg på en tydelig marsjordre: "Byrådet anmodes om å få på plass en rutine som sikrer at alternativ/midlertidig bruk i kommunal regi/utleie blir vurdert der det er sannsynlig at lokaler blir stående tomme ut over 6 måneder."

Når i tillegg mange av bygningene er bevaringsverdige, og som altså nå forfaller, er dette i tillegg dårlig forvaltning av felleskapets verdier. På SVs initiativ har Byrådet sendt fram en oversikt over 33 slike bygninger, bygninger som står tomme og uten at det er foreligger noen klare planer for hva som skal gjøres med disse:

Eiendoms- og byfornyelsesetaten: 9 eiendommer, Boligbygg:  3 eiendommer, Undervisningsbygg: 4 eiendommer og Omsorgsbygg 18 eiendommer, og tillegg kommer eiendommer som forvaltes av Kulturetaten, Friluftsetaten og bydelene.

Les notat fra Byrådet (pdf - hvis problemer: last ned til egen PC)
Les oversikt fra Omsorgsbygg (Excel - hvis problemer: last ned til egen PC)