Offentlig styring

Plikter for embetsverket, - og mellom politikk og fag

Plikter for embetsverket, - og mellom politikk og fag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har, i samråd med Statsministerens kontor, utarbeidet retningslinjer som inneholder syv sentrale plikter for embetsverket.

Dette er relevant også for folkevalgte i hele landet fordi retningslinje også behandler forholdet mellom fag og politikk, mellom folkevalgte og embetsverket. For meg som er folkevalgt er dette særlig et velkomment og nyttig dokument for å sammenligne den parlamentarisk styrte stat med vår praksis i den parlamentarisk styrte Oslo kommune.

Retningslinjene omtaler syv sentrale plikter for embetsverket:

Lovlighet

Sannhet

Lojalitet

Faglighet og faglig uavhengighet

Partipolitisk nøytralitet

Åpenhet

God styring og ledelse

– Det er viktig at de syv pliktene sees i sammenheng. Pliktene er imidlertid ikke likeverdige. For eksempel går plikten til lovlighet foran plikten til lojalitet, sier departementsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Eivind Dale.

Jeg anbefaler folk å lese både retningslinjene og dilemmadokumentet. Synspunkter er svært velkomne i kommentarfeltet under.

Demokratiopplæring for skoleelever

Demokratiopplæring for skoleelever

I det siste har jeg møtt skoleklasser fra videregående skole for å gi en innføring om politikk og lokaldemokrati. Hva det vil si å være lokalpolitiker og hvordan jeg jobber. Av de spørsmål jeg da har vært innom er:

- Hvorfor ble jeg politiker?

- Hvordan blir man politiker?

- Hvem kan bli det?

- Hvordan er min hverdag som bystyrepolitiker?

- Hvordan arbeider jeg med en sak og hvordan tar jeg avgjørelser?

- Dilemmaer – når er det vanskelig å være politiker?

- Hvordan kan vanlige innbyggere være med å påvirke i saker som er viktige for dem?

Min erfaring gjennom samtalene var at elevene hadde kloke refleksjoner og spørsmålsstillinger. Her fra et møte med en vg2-yrkesfagklasse fra Etterstad.

Det offentlige må ta eierskap til digitaliseringen

Det offentlige må ta eierskap til digitaliseringen

Velferdsstaten slik vi kjenner den står på spill dersom ikke det offentlige tar eierskap til den digitale transformasjonen som vi står midt oppe i, skriver finansbyråd i Oslo Robert Steen:

"Det har vært jobbet med digitalisering i Oslo i mange år, men verken systemer eller folk på tvers av kommunens sektorer har snakket godt nok sammen. Digitaliseringen har skjedd der det tilfeldigvis har sittet noen med en god ide eller spesiell kompetanse på IKT-området. I Oslo kommune bruker vi i dag 350 ulike fagsystemer som støttes og vedlikeholdes av leverandører som har vent seg til at det offentlige er en lite krevende kunde.

Det er både ineffektivt og dyrt å jobbe på den måten. Med ett samlet kompetansemiljø blir det lettere å skape systemer for samhandling og gjenbruk av teknologi på tvers av kommunen – og det blir mye lettere å levere gode tjenester til innbyggerne våre. Dersom det offentlige ikke setter seg i førersetet og tar kontroll over den digitale utviklingen, risikerer vi en stegvis avvikling av offentlig sektor og offentlige velferdsløsninger slik vi kjenner dem i dag," skriver finansbyråden blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

En mer effektiv forvaltning

En mer effektiv forvaltning

Bystyret behandlet onsdag et forslag fra Gro Balas og meg om "en mer effektiv forvaltning", og bystyret vedtok enstemmig vårt forslag.

Svært mye rapportering handler om å gardere seg. «For sikkerhets skyld», i fall en journalist, byråden eller et bystyremedlem skulle spørre. Og mange kritiske medieoppslag har ført til at det er etablert en ny rapportering, en rapport ingen har etterspurt de påfølgende 10 år.

Jeg tror mye av dette handler om tillit. Om å gi makt og ansvar nedover i organisasjonen. Uten å bli nedsablet om det skulle skje feil. For feil skjer. «Den som har begge beina på jorda står stille,» er det noe som heter. Jeg opplever rett som det er når jeg står i kassa på Kiwi og skal betale: En vare mangler pris. Den ansatte leter og leter i sine hjelpemidler, ringer fortvilet på en annen ansatt, og kassakøen øker til 5, til 10 og 15. Mange blir ampre. Kunne ikke kassabetjeningen da hatt lov til å bruke hodet? Slå inn en antatt capris?

Sånne situasjoner er det nok også mye av i kommunen, og ansatte må da ha fullmakt til å handle etter beste skjønn.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Byrådsleder Raymond Johansen har behandlet varslingssakene mot byråd Thorkildsen

Byrådsleder Raymond Johansen har behandlet varslingssakene mot byråd Thorkildsen

- Etter en grundig og helhetlig gjennomgang, basert på Kommuneadvokatens juridiske vurderinger og Internrevisjonens innsamling av fakta, foreligger det etter min vurdering verken regelbrudd eller andre forhold, som rokker ved min tillit til byråd Inga Marte Thorkildsen, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Fredag 9. november redegjorde byrådsleder Johansen for behandlingen av varslingssakene rettet mot byråd Inga Marte Thorkildsen, som sentralt varslingsråd mottok i høst. Varslene omhandlet påstander om brudd på taushetsplikt, anskaffelsesregelverket, offentleglova, arbeidsmiljøloven og opplysningsplikten overfor bystyrets organer. Varslene er nå grundig undersøkt og behandlingen av varslingssakene er avsluttet.

Oslo kommune kjenner ikke til lignende saker der det er varslet mot et medlem av byrådet. Varslene har ikke blitt behandlet av sentralt varslingsråd, men av byrådsleder selv.  - Det er et godt prinsipp at den som skal behandle et varsel er overordnet den det er varslet om. Som byrådets leder kan jeg ikke overlate til noen andre å vurdere om jeg skal ha tillit til en av mine byråder. Dette er derfor ikke utelukkende et juridisk spørsmål, sier Johansen. 26. september orienterte han bystyret om prosessen som var valgt for behandlingen av varslingssakene.

- Undersøkelsene som nå er gjennomført er grundige og omfattende. Informasjonsinnhentingen og sammenstillingen har tatt i alt seks uker og omfatter blant annet flere uttalelser fra Kommuneadvokaten og en rapport med sammenstilling av fakta fra kommunens internrevisjon, sier Johansen.  Det er lagt stor vekt på å ivareta varslernes anonymitet og å beskytte intervjuobjektene.  - Jeg har vurdert varslene og tatt for meg påstand for påstand. Kommuneadvokaten har ikke kunnet konstatere regelbrudd. Totalinntrykket er at påstander i varslene, har blitt nyansert gjennom undersøkelsene og intervjuer som Internrevisjonen har gjort, sier Johansen.

Internrevisjonen ble bedt om å gjennomføre en informasjonsinnhenting for å få belyst påstandene om brudd på arbeidsmiljøloven. Rapporten viser delvis motstridende opplysninger om hva som har blitt sagt og gjort i ulike møter, subjektive oppfatninger og lite skriftlig materiale som er egnet til å belyse påstandene.  - Vi må nok leve med at det ikke er mulig nå i ettertid å si sikkert hvilke ord som falt, og hvordan de falt. Basert på rapporten fra internrevisjonen mener jeg bildet er mer nyansert enn man kan få inntrykk av etter å kun ha lest varslene, sier Johansen.  Det er i alt intervjuet åtte personer fra Utdanningsetaten og fem personer fra byrådsavdelingen, i tillegg til byråden. I denne prosessen har Internrevisjonen fått ekstern bistand fra Deloitte.

- Relasjonen mellom byråden, byrådsavdelingen og Utdanningsetaten må også tolkes inn i en ramme av faglig uenighet, en til tider vanskelig kommunikasjon og et sterkt ønske om måloppnåelse. Det er påpekt av byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap at dette også gjaldt i tiden før Thorkildsen ble byråd for dette området. Tidligere byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl, har beskrevet at det til tider har vært krevende dialog mellom byrådsavdelingen og etaten, sier Johansen.  I et parlamentarisk system er det byrådsleder som må vurdere tilliten til sine egne byråder.  - Min helhetlige vurdering er at det verken foreligger regelbrudd eller andre forhold, som rokker ved min tillit til byråd Inga Marte Thorkildsen, avslutter Johansen.

Fra Kommuneadvokaten:

- Anskaffelsesregelverket og inhabilitet'

- Offentleglova og journalføringsplikt

- Taushetsplikt om elevopplysninger

- Taushetsplikt for uttalelser i media

- Redegjørelse for kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og forbudet mot gjengjeldelse mot varsling

Fra Internrevisjonen

- Rapport: Sammenstilling av fakta i forbindelse med varslingssak

Bård Kuvaas: Tillitsbasert ledelse

Bård Kuvaas: Tillitsbasert ledelse

Tillitsbasert ledelse er innført som prinsipp i Oslo kommune. BI-professor Bård Kuvaas har vært på besøk hos Velferdsetaten og snakket om tillitsbasert ledelse i omstilling. Kuvaas ga bedre innsikt i

• Effektiv ledelse på organisasjonsnivå

• Det motivasjonspsykologiske grunnlaget for tillitsbasert HR

• Ledelse for indre og prososial motivasjon: Tillitsbasert ledelse

• Tillitsbasert ledelse gjennom målstyring ved hjelp av SMARTe mål?

Tillitsbasert relasjon mellom leder og medarbeider (LMR) er avgjørende. Kuvaas viste blant annet til fem metaanalyser som viser at jo mer tillitsbaserte LMR desto 

• bedre arbeidsprestasjoner, ekstrarolleatferd og organisasjonsforpliktelse

• mindre rolleuklarhet, uønsket jobbatferd, turnoverintensjon og faktisk turnover

I tillegg viser analysene

• at kultur ikke har noe å si for sammenhengen mellom tillitsbaserte LMR og arbeidsprestasjoner og organisasjonsforpliktelse

• at en av de viktigste kildene til tillitsbaserte LMR er lederens tillit til medarbeideren

Les hans PowerPointer på link nedenfor.

Inga Marte for Dummies

Inga Marte for Dummies

Den som har begge beina på jorda står stille, heter ei bok av Tor Åge Bringsværd. Jeg ønsker meg folkevalgte som tør å hoppe etter Wirkola. Som tør å feile, og innrømme det. Og den som utfordrer gamle strukturer og holdninger møter fort motstand.

Inga Marte utfordrer, og gjør at jeg selv av og til må tenke igjennom gamle standpunkter både to og tre ganger.

Jeg ønsker meg et politisk landskap og en samfunnsdebatt der meningsbrytningene kan skje i åpent lende, og ikke minst: hvor vi kan diskutere sak og ikke person. Tørre og ta utfordringene og drøfte dem.

Det er særlig følgende fra de siste dagers hendelser jeg vil vektlegge:

1. Helt sentralt i diskusjonen om Osloskolen er ønsket om å skape en skole som gir større frihet til skolens ansatte – sammen med elevene – å utforme skolehverdagen. Det er særs ønsket at alle ansatte, også på ledelsesnivå, deltar i samfunnsdebatten både før og etter at vedtak er fattet. Jeg ser det som en del av lojaliteten til byen at kommunens ansatte er aktive samfunnsborgere som bidrar med sin fagkunnskap. Det skal utvikles en ytrings- og deltakelseskultur, som en del av å bevege seg fra New Public Management til en tillitsreform.

2. Det er alltid nyttig å bli minnet om at SV ikke har blitt «kommunalisert» og at vi har en aktiv partiorganisasjon som er engasjert i kommunalpolitiske spørsmål. En organisasjon som ikke styres av offentlighetslov eller kommunelov, og hvor alle er velkomne med innspill og engasjement. Men byråder er selvsagt byråder hele døgnet, og all korrespondanse til byråden skal journalføres, uansett om det er sendt hjem til vedkommende, sendt via partiet, venner, sms, epost eller sosiale medier. Som Inga Marte sa om sms-en hun sendte før hun ble skolebyråd: «Det er en klønete og idiotiskformulering av meg i sms-en, og det har aldri vært hensikt å omgå offentlighetsloven.»

3. Embetsmannsstaten tilhører historien, og folkevalgte må være trygg på at kommunens administrative ledelse lojalt gjennomfører de vedtak og styringssignaler som gis av overordnet politisk ledelse. Vi har en politisk ledelse av denne byen som er valgt av innbyggerne gjennom demokratiske valg. Folket - ved valg - ønsket en annen politikk.

4. Anonyme ansatte i Utdanningsetatens sentraladministrasjon har benyttet varslingsinstituttet for å "klage" på sin politiske overordnede. Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg, mener at byråd Inga Marte skal suspenderes fra sitt verv som utdanningsbyråd mens varslet behandles. Dette er en særs antidemokratisk tanke. Det innebærer at interessegrupper innenfor og utenfor kommunen kan forpurre gjennomføring av lovlige folkevalgte beslutninger ved å benytte seg av varslingsinstituttet. Og hvor er det da blitt av den helt grunnleggende rettsikkerhetstenkning: Enhver skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist?

Inga Marte har begge beina på jorda, men står slett ikke stille.

Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler

Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler

Jeg har mange ganger skrevet om politikerprivilegier og politikerlønninger her på bloggen. Sist var nå i november hvor jeg bl.a. skrev:

"Politikere bør ha det som folk flest. Reise med de samme transportmidler, stå i de samme helsekøene, og ha lønns- og pensjonsvilkår som sammenlignbare yrker.

De første årene jeg var medlem av Oslo bystyre hadde bystyremedlemmer frikort for reiser  med Oslo Sporveier, og frikort til Oslo-kinoen. I mange år ble medlemmene av bystyrets finanskomite invitert til VIP-losjen på fotballkamper på Ullevål.

Sånn kan det selvsagt ikke være, og heldigvis er det i hovedsak ryddet opp i disse eksemplene."

Siste uka har igjen politikerlønninger stått i fokus.

I Oslo har ordfører/byrådsleder samme lønn som statsråder (dvs. 1,3 mill), byråder har 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 mill) og ledere/nestledere av bystyrekomiteer har 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 845.000). Gjennomsnittslønn i Norge er i overkant av kr. 500.000, så her er det stor avstand i forhold til befolkningen de skal representere.

Jeg undres over hvordan Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i Oslo bystyre kan forsvare slike politikerprivilegier. Det er sånt som dette som skaper politikerforakt. Bra at SV-ordfører Marianne Borgen er tydelig på at dette må endres!

Med store bokstaver vil jeg si: Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler.

 

Vaktbikkja gir seg etter 32 år i bystyret

Vaktbikkja gir seg etter 32 år i bystyret

Ja, dette var overskriften på et 3 siders avisoppslag i Dagsavisen for noen uker siden. Og de fortsatte: "Etter snart 32 år i kommunens tjeneste har bystyrets vaktbikkje Ivar Johansen (67) (SV) varslet sin avgang. Men han lover å fortsatt bjeffe."

Dagsavisen skriver blant annet dette: "I sine 32 år i bystyret i Oslo har Ivar Johansen stått i stormen. Han har mottatt grove trusler og blitt hetset. Men først og fremst har han talt enkeltmenneskets sak for bystyret. Mens andre bystyrepolitikere så langt det har latt seg gjøre, har skydd å engasjere seg i enkeltsaker, og enkeltmenneskers skjebner, har dette vært Ivar Johansens varemerke.

– Her tror jeg at jeg er unik i måten jeg jobber på. Jeg vet ikke om andre i bystyret eller i Norge for den del, som jobber slik jeg gjør, sier Johansen. Johansen har alltid vært opptatt av den svakes part. Enten det har vært eldre, syke, fattige, eller andre som er på kanten av A4-samfunnet.

– Jeg har jobbet bevisst mye med enkeltsaker. Hvordan vil det vedtaket vi går for påvirke den enkelte? Det har vært min form for lakmustest, sier han. – Gjennom årene har jeg engasjert meg i saker som ikke bare har fått betydning for det enkeltmennesket jeg har engasjert meg i, men i hele gruppen det gjelder, sier Johansen.

– Det nytter ikke bare å forholde seg til saksdokumenter og Excel-ark. De viser ikke virkeligheten av byen. Det viktigste er å se menneskene bak vedtakene, og hvilken betydning det får, slår han fast."

Dagsavisen la oppslaget bak betalingsmur, men nå er den åpnet opp. Les hele intervjuet på linken nedenfor.

Makt må flyttes nærmere innbyggerne

Makt må flyttes nærmere innbyggerne

Det snakkes så ofte om at makt skal flyttes nedover i samfunnet, og nærmere innbyggerne. Makt skal delegeres, og som det ofte i Oslo har vært sagt om bydelsordningen: «øke lokaldemokratisk innflytelse og aktivitet.»  Men realiteten har nok gjennom veldig mange år vært det motsatte, både i forvaltningen og de folkevalgte organer. Beslutninger flyttes fra kommune og oppover til Staten.

Det er liten vilje hos bystyreflertallet i Rådhuset til å ta de tunge grep for å flytte makt fra dem selv og ut til de folkevalgte organer i bydelene: Bydelsutvalgene.  Lista over saker som kunne vært delegert er lang, men la meg i dag ta et trivielt eksempel: Klagesaker på avslag på dispensasjon etter gjeldende reguleringsplan. I siste byrådsmøte behandlet byrådet 4 slike saker:

- Holmenkollveien 6a: Klage på avslag på søknad om påbygg

- Kjelsåsveien 49 G-K: Klage på avslag på søknad om fjerning av pipe

- Haugerudsenteret 1-7: Klage på avslag om bruksendring til bilverksted

- Grimelundsveien 33: Klage på avslag på søknad om oppføring av veranda

Og nå skal bystyrets byutviklingskomite fatte de endelige vedtakene. Det vil si; der bystyrekomiteen avslår klagen går saken videre. Da er det forvaltningen på statlig nivå som skal overprøve en folkevalgt beslutning i Oslo og fatte den endelige beslutning på klagen: Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Bystyret vedtar reguleringsplaner, og da må det helt greit være det lokale folkevalgte organ – bydelsutvalget – som har de beste forutsetninger for å behandle søknader om dispensasjoner til denne. Dette burde vært avgjort av bydelsutvalget, og med endelig virkning. Vettet er noenlunde jevnt fordelt i denne byen.

Ikke kødd med de gode ordningene

Ikke kødd med de gode ordningene

Kristin Berg, rådgiver i Handikapforbundet er fortvilet:

"Det er dette jeg blir så sliten av, kan dere begripe det! Det er alle disse ekstra sakene som tar tid, alt som i bunn og grunn handler om surr og dårlig koordinering, det er dette jeg blir så møkka lei, du får overse ordbruken!

Jeg er så heldig at jeg tilfeldigvis bor i et fantastisk land som gir meg gode muligheter til å bruke mine ressurser, det er jeg utrolig takknemlig for. Vi har en sosial forsikringsordning som alle nyter godt av i ulike livsfaser og situasjoner. Folketrygden må dere ikke «kødde med» det er verdens beste system som bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet. Den hjelper oss når livet tar oss til steder hvor vi trenger hjelp og støtte. Derfor er jeg en rotfestet motstander av at folketrygden skal bygges ned. Eksempelvis vil overflytting av såkalte enkle hjelpemidler til kommunene være en krise for mange mennesker. Dette vil bare gi økte forskjeller og enda mer ubegripelig byråkrati som konsekvens.

Men ordningene må håndteres av kompetente personer, de må organiseres i et smidig og velfungerende system. Her oppstår ofte problemet. Svaret på mye bortkastet pengebruk og unødvendig energiforbruk finnes dessverre her, praksis og tafatthet som kun skaper frustrasjon, motløshet og fortvilelse. Dette handler eksempelvis om alle disse telefonsamtalene jeg ikke skjønner poenget med, det er de som river! Alle søknadsskjemaer som bare er systempålagt tøysepraksis. Da snakker jeg ikke om begripelig dokumentasjon som dreier seg om saklig utredning og kvalitetssikring.

I 15,5 år har jeg jobbet i Norges Handikapforbund, nå har jeg startet egen virksomhet. Da må jeg melde ifra til Nav om at jeg har avviklet mitt arbeidsforhold hos Handikapforbundet. Så må jeg gi beskjed om hva foretaket mitt heter og hvilket navn ny lesehjelp er utstyrt med. Dette burde jo være en superbanal oppgave.

Denne gangen var minst syv personer innblandet i et spørsmål om hvordan Nav-giganten ønsker endring av to små opplysninger, dette må da koste penger!

Det er disse mekanismene som må brytes ned, ikke de gode ordningene!

Nav snakker om nærhet til brukeren, det er kanskje en besnærende formulering. For meg er det viktigere med god tilgang til kompetente fagpersoner, da kjenner jeg den nærheten som for meg er nødvendig. Det spiller ingen rolle for meg om vedkommende sitter i Alta eller på Grorud, det jeg trenger er et kortfattet og informativt svar."

Les om hennes erfaring nedenfor.