Byråd Søreide til stryk i elementær forvaltningslære

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 10. juli 2014 03:19

Jeg må si jeg stadig lar meg imponere (!) av byrådets evne til ikke å ta ansvar, men å peke på noen andre. Det er alltid noen andre som egentlig har ansvaret. Et siste eksempel er byråd Øystein Eriksen Søreide som i et notat til bystyrets helse- og sosialkomite av 4. juli skriver:

"På generelt grunnlag vil jeg påpeke at det er Fylkesmannen som foretar tilsyn for å påse at praksis er i tråd med lovens bestemmelser." Byråden mener altså at det er Staten, Fylkesmannen, som har ansvar for å føre tilsyn med at Oslo kommunes praksis er i tråd med lovens bestemmelser.

Jeg finner det da nødvendig å bidra med helt elementær opplæring av byråden, og gjør det ved å sitere fra et brev nettopp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 23. mars 2012:

"Etter kommuneloven § 23 er administrasjonssjefen den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Av kommuneloven § 19 nr 1. og 2. følger det at ordningen med administrasjonssjef bortfaller i kommuner med parlamentarisk styreform. I stedet vil kommunerådet være øverste ledelse av kommunens administrasjon, og ha det samme kontrollansvaret som rådmannen har i andre kommuner, jf kommuneloven § 20 nr 2. I Oslo er det dermed byrådet som er den øverste ledelse av kommunens administrasjon, og som har det overordnede ansvar for at administrasjonen er gjenstand for betryggende kontroll."

Byens innbyggere har ikke råd til å ha en byråd som ikke skjønner det helt elementære: hva som er jobben hans, og hva som er hans ansvar. Dersom dette ligger til grunn for utførelse av hans byrådsjobb er desidert rettssikkerheten for innbyggerne i fare. 

Kommuner: Jo større, desto bedre?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 06. juli 2014 05:07

"Vilkåra for demokratiet i dagens norske kommunar er i ferd med å bli endra fra eit folkestyrt og deltakende til eit mer elitestyrt politisk styresett. Kommunesammenslåingar vil bidra til en slik endring," skriver professor Audun Offerdal.

"Norske kommuner samarbeider i dag på mange områder for å skape bedre og mer effektive tjenester. For mange kommuner er stordriftsfordelene allerede tatt ut, og de vil derfor ikke ha så mye å hente på en kommunesammenslåing," skriver professor Bjarne Jensen.

"Mange bekymrer seg for kompetansemangel i kommunene, og det pekes på at det særlig er små kommuner som sliter med å tiltrekke seg folk med rett kompetanse. Men store kommuner sliter også, så størrelse alene kan ikke være forklaringen på problemet," skriver FAFO-forskerne Vidar Bakkeli og Ragnhild Steen Jensen.

Spennende artikler i siste nummer av Fagforbundets tidsskrift Samfunn & Økonomi.

Topplederfallskjermer: Urimelig å beholde lønn når man selv sier opp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 27. juni 2014 02:57

Det er selvsagt helt urimelig at en etatssjef som selv sier opp sin direktørjobb skal beholde sin millionlønn når hun går over i en stilling som seksjonsleder i en annen etat, og som har vesentlig lavere lønn og ansvar.

SV, Fr.P. og Rødt mente at byrådet må fremme en sak for bystyret om prinsippene for kommunens topplederavtaler, mens Ap og den borgerlige flokken ikke så behov for det. Jeg mener bystyret kan ikke toe sine hender og si: ledelses- og lønnspolitikk får bli byrådets ansvar.Les hva jeg sa i bystyret under "les mer."

Bystyreflertallet: Nei til lobbyregister for byrådet, men kanskje for bystyret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 20. juni 2014 02:38

Tja, til lobbyregister i bystyret.

Vi snakker alle så vakkert om at vi ønsker et åpnere samfunn. Vi snakker om større gjennomsiktighet i demokratiske prosesser. Et lobbyregister vil kunne styrke det norske demokratiet ved at man overfor innbyggerne kan avdramatisere noen spekulasjoner om lyssky aktivitet som skjer i de lukke rom. Aktivitet som ikke tåler offentlighetens innsyn," sa jeg blant annet da bystyret behandlet forslaget om å opprette et lobbyregister. Ikke behov for lobbyregister for byrådet, sa Ap, Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Men et enstemmig bystyre åpner for lobbyregister for bystyret.

Les mer om mine synspunkter under "les mer."

Oslo: Den byråkratiske kommunen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 11. juni 2014 08:41

I dagens bystyremøte utfordret jeg Høyre: "Vi trenger flere varme hender, har vært et mantra fra Høyre i Oslo gjennom mange år. Og dette skal vel illustrere at helse- og omsorgsarbeidere skal bruke mere tid på direkte pleie og møte med brukerne, og mindre tid til papirarbeid, rapportering og det vi kaller byråkrati.

Men lærere, hjemmesykepleiere og barnehageansatte (for å nevne noen yrkesgrupper) må bruke stadig større del av sin arbeidstid til det vi hadde et eget statlig utvalg for å få ned: Tidstyvene.

På Stortinget, i alle fall de siste årene av opposisjonsrollen, har Høyre og Fr.P vært så høye og mørke og snakket med store bokstaver om et utesende kommunalt byråkrati.

For å sitere Erna Solberg i Aftenposten i går, etter et besøk på en Osloskole: De private er mer profesjonelle, og litt mindre byråkratisk enn det kommunen ofte har vært.

Hva er det Høyre i Oslo, som jo selv sitter med makta, gjør feil når kommunens ansatte år for år må bruke stadig større del av arbeidstida si til papirarbeid framfor å bruke faget og kunnskapen sin i direkte møte med kommunens innbyggere, og et Oslo som selv altså Høyres statsminister stempler som byråkratisk?"

Og Høyres leder av bystyrets finanskomite, James Stove Lorentzen, hadde vel i realiteten intet svar.

Gullkantede topplederfallskjermer: Bystyret må drøfte overordnede arbeidsgiverprinsipper

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 11. juni 2014 03:14

Arbeiderpartiet kunne bidratt til at byens øverste folkevalgte organ, bystyret, drøfter prinsippene for kommunens toppleder- og lederavtaler. Men i bystyrets finanskomite - og trolig også i bystyret - blokkerer Ap for at et slikt forslag får flertall.

Topplederavtalene er innført etter forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Byrådet vil nå se på praksis knyttet til at åremålsansatte får beholde lønnen uten at det er begrenset til perioden som gjenstår av åremålsperioden. En slik gjennomgang skal naturligvis skje i samråd med partene, og eventuelle endringer tas opp i forhandlinger på vanlig måte.

Men dette er selvsagt ikke i motstrid til at bystyret må drøfte overordnede prinsipper for kommunens arbeidsgiverpolitikk. En rekke saksområder er delegert til byrådet, men byrådets fullmakter må naturligvis følges av overordnede føringer fra bystyrets side. Arbeidsgiverpolitikken er ikke noe unntak i så henseende.

Saken sluttbehandles i bystyret neste uke.

Lederavtaler: God praksis?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 07. juni 2014 02:35

Byrådet vedtok i februar, med bakgrunn i mye offentlig fokus og kritikk mot lederkontrakter for rektorer, å avvikle ordningen med lederkontrakter. Som byrådet skrev:

"På bakgrunn av de utviklingstrekk det er redegjort for i forrige avsnitt finner byråden det mest hensiktsmessig å avslutte dagens ordning med lederkontrakter. Bruk av tildelingsbrev og systematisk oppfølging av resultatene i henhold til krav i vedtatt budsjett, tildelingsbrev m.v. vil ivareta virksomhetsstyringselementet i dagens lederkontrakt og lederevaluering, med fokus på virksomhetens/enhetens resultater.

Når det gjelder krav og forventninger til og evaluering av den enkelte leder kan dette følges opp i leders medarbeidersamtale, med spesielt fokus på leders bidrag til virksomhetens/enhetens resultater, samt lederatferd m.v."

Dette hørtes jo klokt ut. Men så ser jeg at lederavtalene allikevel lever videre. I praksis er det slik at den eneste modifiseringen som er foretatt i skjemaene er at lederne ikke skal evalueres med terningkast - tallskala.

Oslo kommune skal stille høye krav til sine ledere, og de skal - som byrådet skrev - "følges opp i leders medarbeidersamtale, med spesielt fokus på leders bidrag tilvirksomhetens/enhetens resultater, samt lederatferd m.v." Men jeg undres på om lederavtalen f.eks. Velferdsetaten krever at deres ledere skal underskrive på er en framtidsrettet og klok ledelsesstyring. Jeg tok dette opp i finanskomiteens møte onsdag, og skal følge saken opp videre.

Gro Balas: Byrådsordningen har morknet, og er moden for revisjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 06. juni 2014 02:26

"Byrådsordningen er snart 30 år og har etter min oppfatning ikke modnet, men morknet og er moden for revisjon. En rekke initielle forutsetninger gjelder ikke lengre. Desentraliseringen var en forutsetning for parlamentarismen. Bydelene er svekket. Byrådet ”eier” i stor grad hele tjenestemannsapparatet. Ordet fryktkultur ble flittig brukt blant ansatte og ledere i Oslo lenge før en embetsmann i Kulturdepartementet skrev en artikkel om fenomenet i Aftenposten.  Vi diskuterte begrepet ofte i etatsjef-foreningen så lenge den eksisterte.

Det jeg har observert fra mitt ståsted de siste årene, er at de virkelig folkevalgte, nemlig bystyret har mistet mye av sin betydning. De har ikke nødvendig tilgang til fagfolk og informasjon. Deres arbeidskraft og kreativitet blir ikke utnyttet. Man våger ikke stole på den gode vilje og de felles gode hensikter. Det finnes i alt for liten grad bredt forankrede løsninger som man har funnet fram til sammen. Små partier og enkeltpersoner som ikke er valgt av folket har stor makt og mye informasjon. De folkevalgte fra den ansvarlige opposisjon har lite av begge deler. Medier og småknuffing blir en for stor del av dagsorden. Perspektivet er sjelden videre enn til neste valg. Den som advarte mot denne utviklingen var - blant flere andre - byens respekterte og mangeårige Ordfører Albert Nordengen. Jeg var uenig med ham, og liker dårlig at han fikk rett," sa Gro Balas, mangeårig topp-politiker og topp-byråkrat i Oslo kommune, blant annet i sin avskjedstale i Oslo Rådhus denne uka.

Jeg har, etter forespørsel, fått lov til å dele den her. Den er vel verdt å lytte til. Les hele nedenfor.

EU undergraver 17. mai i Grunnlovsåret 2014

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 17. mai 2014 03:24

Vi som er særs kritisk til EU deltar på like fot med resten av folket i årets 17.mai-feiring. Vi feirer folkestyret og vår nasjonale sjølstendighet. Vi feirer både 200 år med egen Grunnlov og dessuten 20-års jubileet for folkeflertallets nei til EU-medlemskap i 1994.

Begge disse bærebjelkene i det norske demokratiet trues av EU via EØS:

- Grunnloven uthules gjennom avgivelse av suverenitet til EU i stadig større omfang

- Folkets nei til EU undergraves gjennom ja-partienes iver etter å tilpasse Norge til EU

I det feststemte året 2014 skal vi feire Grunnloven. Vi må imidlertid ikke lukke øynene for at det helt sentrale budskapet fra 1814 om folkesuverenitet og nasjonalt sjølstyre markspises av ledende politikeres iver etter å tekkes EU på stadig flere områder.

Nei til EU oppfordrer derfor det norske folk:

- Slå ring om Grunnloven.

- Si fortsatt nei til EU-medlemskap. 

Krev at folkestyre og suverenitet tas på alvor - Norge ut av EØS.

Lav valgdeltakelse: Bilde på totredjedelssamfunnet og utenforskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 15. mai 2014 02:41

Er det en kommunal/offentlig oppgave å bidra til høyere valgdeltakelse? F.eks. ha målrettet aktivitet overfor velgergrupper som vi vet i mindre deltar, som at kun 43 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og bare 46 prosent av de mellom 18- 21 år stemte ved valget i 2011. Jeg mener at svaret opplagt er ja, men merker meg at flere partier mener at dette ikke er en offentlig oppgave.

Valgstyret i Oslo har, med bakgrunn i et forslag fra SV, nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med spørsmålet, og hvor jeg selv har deltatt. Jeg har levert et skriftlig innspill til gruppa, som jeg gjengir nedenfor. Som en del av min begrunnelse for at det er viktig med kommunalt (og også statlig) innsats for å øke valgdeltakelsen er:

"Lav valgdeltakelse har betydelige konsekvenser for demokratiet og dets legitimitet. Demokratiet og demokratiutvikling hviler på deltakelse. Hvis vi vil ha et pulserende demokrati også i framtida, er det vårt felles ansvar at vi klarer å vedlikeholde det. Dette er en felles utfordring for både myndigheter, partier, medier, de frivillige organisasjoner og ikke minst innbyggerne selv.

Det norske samfunn er preget av en sterk fellesskapsfølelse. Lav valgdeltakelse kan sees på som et signal om at mange opplever at de ikke er en del av dette fellesskapet. Målet om et samfunn der alle er med, er viktig av mange grunner. Lav valgdeltakelse er en del av et større bilde. Begrepet «to tredjedelssamfunn» er et bilde på utenforskap, et bilde på et delt samfunn." Les hele mitt innspill nedenfor, og komme gjerne med innspill til forbedringer og endringer av teksten.