Privatisering, marked og konkurranse

Oslo kommune: Behov for opprydding på bruk av velferdsprofitører

Oslo kommune: Behov for opprydding med velferdsprofitører

Velferdsetaten imponerer meg stadig. Nå har de kartlagt det som omtales som "bydelenes enkeltkontrakter." Det vil si kjøp av tjenester fra private leverandører på helse- og omsorgstjenester,  avlastningstilbud (gruppeavlastning, boligavlastning) m.v  I stor grad velferdsprofitører.

Etaten gir denne oppsummering:

- 251 kontrakter, 70 leverandører fra enkeltpersonforetak til store konsern med en årlig kontraktsverdi på ca. 440 millioner kroner

- Majoriteten omhandler heldøgntjenester til personer med psykiske lidelser eller personer med utviklingshemming. 

- 89 tidsubegrensede kontrakter (løpende) som er inngått mellom 2000 og 2010.

- 52 kontrakter er uten klausul om kontroll av lønns- og arbeidsvilkår.

- 55 utløpte kontrakter hvor bruker fremdeles er i tiltaket.

- 140 enkeltkontrakter på tjenesteområder der Velferdsetaten pr i dag har rammeavtaler.

- Mange kontrakter stiller ikke krav til tjenestens innhold eller kvalitet.

- Usikkerhet om det er gjennomført konkurranse. 

Velferdsetaten er også svært kritisk til økonomien: "Vår nylige gjennomgang av leverandørenes økonomi (de med mange enkeltkontrakter) viser at det er en risiko for at kommunen betaler for mye. Vi har for eksempel en leverandør med svært høy resultatgrad, der lønnsutgiftene kun utgjør 52 % av totale driftsinntekter og har gjort det over år. Dette er en sterk indikasjon på at kommunen betaler for mye for tjenestene."

Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår er det helt uakseptable forhold som avdekkes av etaten:

- Høy andel midlertidig ansatte.

- Hjemmelsgrunnlag for midlertidig ansettelse fremgår ikke av arbeidsavtalene.

- Flere har vært ansatt lenger enn fristene i arbeidsmiljøloven og har krav på fast ansettelse.

- Mange vakante stillinger i grunnturnusene. -

Høy andel deltidsansatte.

- Uklare turnuser (mangler døgnskille, er ikke signert av tillitsvalgte).

- Mangler i arbeidsavtalene.

- For lange vakter.

- Uforsvarlige arbeidstidsordninger.

-  Brudd på reglene om søndagsarbeid og arbeidsfri mellom vakter. 

- Bakvakter som ikke er regulert.

- Avvik fra medleverforskriftens regler om arbeidstid.

- Ulovlige kombinasjonsvakter.

- Brudd på bestemmelser om lønn.

Takk til Velferdsetaten for kartleggingen. Jeg føler meg trygg på at Byrådet her raskt tar grep! 

Velferdsutvalget og den trange velferdsdebatten

Velferdsutvalget og den trange velferdsdebatten

Velferdstjenesteutvalget la frem sin NOU 2020:13 1. desember, med høringsfrist 15. mars 2021. Ekspertutvalget ble nedsatt etter at Stortinget ba om en utredning av pengestrømmene i velferdstjenestene. I utredningens innledning blir det klart at det har stått strid om mandatet. Regjeringen avklarte striden ved å slå fast at «Spørsmålet om hvorvidt tjenesteproduksjon i offentlig regi bør utvides eller reduseres i forhold til dagens situasjon, er ansatt å ligge utenfor utvalgets mandat.» Regjeringens premiss er altså at kommersielle aktører fortsatt skal drive offentlig finansierte velferdstjenester. 

Etter ekspertutvalgets utredning går derfor debattene om superprofitt, markedssvikt og hvordan måle avkastning hos kommersielle aktører. Både utvalgsleder Kåre Hagen, NHO og Civita var raskt ute. NHO skrev i DN før framleggelsen at det er «på tide å legge vekk usaklig stråmannsretorikk om private aktører i velferden. Utvalgsmedlem Gøril Bjerkan rettet dagen etter krass kritikk mot både framleggelsen og at utvalget ikke var orientert om den i samme avis. «Vi gir ingen avklaring «en gang for alle» om superprofitt for private velferdsleverandører», skrev hun. NHO fikk også svar på tiltale av For velferdsstatens Linn Herning, som påpekte at hele deres innlegg er basert på en stråmann. 

For velferdsstaten skriver i kronikken «Den trange velferdsdebatten» at dette er diskusjoner egnet for økonomer og ekspertutvalg. Politikerne, derimot, må ikke miste innbyggernes velferd av syne. Privatisering, kommersialisering og markedsretting fører til en rekke problemer. Utvalget svarer ikke på om det er mulig, formålstjenlig eller samfunnsøkonomisk fornuftig å løse problemene med mer kontroll. Velger man kontroll- og reguleringsstrategien, må man også forholde seg til styringskostnadene og konsekvensene for tjenestene. Alt annet er uredelig. (teksten er hentet fra For velferdsstaten)

Den trange velferdsdebatten

Den trange velferdsdebatten

En kronikk av Cathrine S. Amundsen, Helene Bank og Linn Herning, For velferdsstaten.

"Velferdsprofitørene og deres forsvarere må insistere på at det er mulig å styre velferdstjenestenes kvalitet gjennom markedsmekanismer, kontroll og måling. Men så lenge «bedre bestiller-kompetanse», «flere kvalitetsindikatorer», «stykkpris», «brukervalg» og «standardisering» er forslaget til løsning, vil lærernes, barnevernspedagogenes, sosionomenes, helsefagarbeidernes, sykepleiernes og legenes faglighet være underordna.

Det vil også innbyggernes påvirkning og brukernes medvirkning. Mer kontroll gir mindre rom for demokratisk tillit og medvirkning.

Partier som ønsker tillitsreform i offentlig sektor bør merke seg at løfter om mer kontroll for å beholde kommersielle aktører, samtidig er et løfte om mindre tillit.

Tillitsreform er umulig i høyresidens velferdsmiks. Et mindretall i utvalget mener at ideelle aktørers sosiale mål og manglende mulighet til å ta overskudd ut av virksomheten, gir grunnlag for større grad av tillitsbasert styring. De ideelle skvises under dagens markedsregime, mens det er mulig å inkludere disse i et tillitsbasert regime.

Marked skaper vinnere og tapere, og øker ulikheten sosialt og geografisk. Hovedpoenget med å drive velferdstjenester i fellesskap er å skape en annen logikk, nemlig at velferd skal fordeles etter enkeltmenneskets behov.

Løsningen på kvasimarkedsproblemene er åpenbar. Offentlig finansierte velferdstjenester må drives i offentlig egenregi og i langsiktige samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv. De rødgrønne må starte arbeidet umiddelbart og ikke la seg fange i regjeringens nett. Kun slik kan brannen profittmotiv skaper i velferden slukkes," skriver de blant annet i en kronikk i Klassekampen.

Les hele kronikken under "les mer."

Slik ble 37 norske barnehager verdt over en halv milliard kroner

Slik ble 37 norske barnehager verdt over en halv milliard kroner

Å ta vare på norske småbarn har vist seg å være god butikk for flere barnehagegründere. I 2018 kjøpte utenlandske investorer barnehagekjedene Ulna og Gnist. 

Fagbladet har fått detaljert innsyn i økonomien til barnehagene i de to kjedene før de ble solgt. Vinteren 2018–2019 ga god avkastning for gründerne bak to norske barnehagekjeder. Da kjøpte to utenlandske selskaper nemlig opp barnehagekjedene Ulna og Gnist. Til sammen ble 37 barnehager solgt. 

Eierne av kjeden Ulna fikk 260 millioner kroner for sine 20 barnehager. Eierne av kjeden Gnist fikk 356 millioner for sine 17.

Tidsskriftet Fagbladet gir oss godt innblikk i hvordan det skjedde.

Samtidig kan vi lese om en knusende tilsynsrapport som gir innsyn i hvordan eieren av Skogro barnehage i Sarpsborg har brukt offentlige tilskudd og foreldrepenger på blant annet leilighet i Tyrkia, BMW X5 til privat bruk, VIP-billetter, sponsing av idrettslag og overprisede tjenester fra eierens egne selskap. De ansatte får lav pensjon og har ikke tariffavtale. Barnehageeieren er politianmeldt og risikerer krav om tilbakebetaling av over 16 millioner kroner. 

Nå kan du se hva barnehagen «din» bruker pengene på. Fagbladet har offentliggjort en database for info for mer enn 4000 barnehager. Sjekk selv! Der kan du blant annet se at mange private barnehager slår Oslo Børs ned i støvlene på avkastning.

Barnehagemilliarder på avveie

Barnehagemilliarder på avveie

En rekke saker den siste tiden avdekker hvor mye penger som sluses ut av norske barnehager. Eierne av den kommersielle barnehagekjeden FUS (tidligere Trygge barnehager), har tapt nesten en milliard kroner på feilslåtte oljeinvesteringer. Nå er barnehagekjeden klar til å bruke enda mer av barnas og fellesskapets penger på nye investeringer, melder Dagens Næringsliv.

Sundby-paret som eier Læringsverkstedet-barnehagene, har solgt kjedens barnehagebygg for 4.25 milliarder kroner (E24, 3.7.20), og har startet skolevirksomhet i Sverige. Dette er finansiert av penger ment å komme barna i Læringsverkstedets barnehager til gode. Nå får de kritikk etter oppkjøpet av Norrviken barneskole i Sverige, der de kun hadde ansatt lærere som ikke kunne svensk. Barna, som var i grunnskolealder, fortvilet da de kom tilbake etter sommerferien og plutselig ikke kunne forstå hva lærerne sa. Ved å ikke ha kontroll på norske barnehageaktørers bruk av norske fellesskapsmidler, skaper våre politikere problemer også for svenske skolebarn.

Men i Oslo kommune skjer det positive ting på barnehagefronten. Der er byrådet i ferd med å rekommunalisere en rekke barnehager som ble satt ut på anbud av det tidligere Høyrebyrådet. – Fordelen med at kommunen driver barnehagene er også at vi kan stille krav til bemanning og kompetanse. I dag har ikke kommunen lov til å stille kvalitetskrav til private barnehager, uttaler Raymond Johansen til Klassekampen (10.10.20). (Tekst fra For velferdsstaten)

Farvel, velferdsprofitører

Farvel, velferdsprofitører

Ved inngangen til dette året hadde Oslo 10 sykehjem drevet av velferdsprofitørene Unicare, Attendo, Stendi og Norlandia.

Både Attendo og Unicare kastet kortene i løpet av året.

«Attendo bedömer att det saknas förutsättningar för privata företag att utveckla långsiktigt bärkraftig verksamhet inom äldreomsorg i Norge». Denne meldingen ga det svenske velferdskonsernet og oppkjøpsfondet 2. juni 2020 til dagens og fremtidige investorer. Sagt mer direkte; profitten blir for lav.

Dermed solgte Attendo de 3 sykehjemmene Rødtvet, Romsås og Paulus til den ideelle stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg fra 1. juli i år.

Og tidligere på året, fra 1. januar solgte tilsvarende Unicare både Fagerborghjemmet, Smestadhjemmet, Hovseterhjemmet, Manglerudhjemmet og St. Hanshaugen Omsorgssenter til den samme ideelle stiftelsen. Manglerudhjemmet er dog blitt overtatt av kommunen og St. Hanshaugen Omsorgssenter av LHL Omsorg.

Oslo kommune disponerer hele 39 langtidssykehjem og 4 helsehus, med til sammen 4100 heldøgnsplasser.

Ved utgangen av dette året drifter velferdsprofitører kun 2 av disse sykehjemmene; Norlandia drifter Oppsalhjemmet, mens Stendi (tidl. Aleris) har Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter. Også disse er på vei ut. Det rødgrønne byrådet har forpliktet seg på at innen utgangen av 2023 skal alle Oslos sykehjem drives av kommunen selv eller ideelle aktører.

Dette er bra for de eldre selv som får bedre bemanning og kompetanse ved sykehjemmene. Det er bra for ansatte, som får mer anstendige lønn- og arbeidsvilkår. Og ikke minst: Det er bra for fellesskapsfinansieringen; verdiskapning og penger bevilget til omsorg blir brukt til dette, og ikke til profittmaksimering hos private velferdsprofitører.

Oslomodellen. Har den funka? Nå skal den justeres

Oslomodellen. Har den funka?

Det er tre år siden Oslomodellen ble vedtatt, for å hindre kriminelle og useriøse bedrifter i å vinne fram.  Oslomodellen, som Oslo kommune har utviklet i samarbeid med arbeidslivet, er blitt et kjent begrep og inneholder strenge seriøsitetskrav til tilbydere i anbudskonkurranser.

Oslo kommune handler årlig for rundt 26 milliarder kroner. Som innkjøper kan kommunene bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav for et seriøst arbeidsliv, bekjempe sosial dumping og svart økonomi.

De viktigste kravene i Oslomodellen:

- Oslomodellen stiller krav om minst 10 prosent lærlinger og 50 prosent fagarbeidere, faste ansettelsesforhold, minimum tariffestet lønns- og arbeidsforhold for de ansatte og lønn mellom oppdrag.

- Det stilles krav om HMS-kort fra første dag, at norsk skal være språk hos alle nøkkelpersoner i et prosjekt og at det ikke skal skje noen form for kontantbetalinger.

- Det stilles krav om utvidede skatteattester fra leverandørene og fullt innsyn i alle leverandørers indre anliggende. Les flere under "les mer."

Har dette funka? Er det noe som bør justeres? Dette er til utredning, og det skal vedtas en ny byrådssak. Jeg legger ut innkjøpsetatens, Utviklings- og kompetanseetaten, sine helt konkrete innspill til finansbyrådens forslag til byrådssak.

Hva er arbeidslivets erfaringer? Innspill er velkommen.

Bullshit-jobbene

Bullshit-jobbene

"Når tillit erstattes av kontroll, øker faren for at ansatte blir mer opptatt av å ikke gjøre feil. Fokus kan endre seg fra hva som er klinisk nyttig til hva som er riktige prosedyrekodinger. Tiden som skulle gått til pasientbehandling blir brukt til å sjekke og sikre at koder blir satt på riktig plass til riktig tid. Og ja, da synes det nesten som om det er mindre problematisk å skulle miste en pasient i selvmord bare prosedyrene er fulgt. Det er bedre å ha ryggen fri enn frie luftveier," skriver psykologspesialist Kari Lossius blant annet hos NRK Ytring.

Og hun fortsetter: "New Public Management er lite egnet i komplekse helse- og omsorgsinstitusjoner. Vi må øke makten og innflytelsen til de «nyttige stillingene». Helse og sosialarbeidere må være synlig i alle ledd, helt opp til toppen. Ledere skal være tilretteleggere for at ansatte skal kunne gjøre jobben sin på best mulig måte. Gode ledere sjekker ikke om sine ansatte har krysset i riktig kolonne, de motiverer fagfolk til å stå løpet ut. Vi har vel aldri sett det så tydelig som nå under koronapandemien. Det var ikke kommunikasjonsrådgiverne eller HR- konsulenter som reddet oss denne våren."

Les hele artikkelen. Hva tenker du?

Regjeringen slår fast at anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan reserveres ideelle

Regjeringen slår fast at anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan reserveres ideelle

Forskriften om å reservere anskaffelser av helsetjenester til ideelle aktører er nå trådt i kraft. – Dette er en veldig god nyhet, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

- Vi har ventet lenge i spenning på denne avklaringen. Vi og andre aktører som har vært tett på denne saken har forstått at det har vært en krevende sak og regjeringen skal ha honnør for å ha fulgt våre og andres innspill til den nye forskriften. Dette er en seier for våre medlemmer som tilbyr helse- og sosialtjenester. Nå er det opp til kommunene, staten og helseforetakene å gjøre anskaffelser som kan bidra til at det etableres en rettspraksis på området, sier Slotterøy Johnsen.

I dialogen med regjeringen har Frivillighet Norge pekt på at de ideelle aktørene ivaretar samfunnsansvar ved å være innovative, gjennom brukermedvirkning og ved å intervenere med tiltak der andre ikke ser et behov eller inntjeningspotensial. På den måten har de vært en sentral del av det norske velferdssamfunnet og sikrer at brukere får helse- og sosialtjenester som skiller seg fra offentlige og kommersielle aktører.

Og ingen tvil: Dette heier jeg på! Organisasjoner som Røde Kors, Bymisjonen og Frelsesarmeen gjør en viktig jobb i å supplere det offentlige tjenestetilbudet, og bra at dette nå ikke tukles til ved anbuds- og konkurranseregimet.

Velferdsfinansiering etter "no cure - no pay"-prinsippet? Oslo sier nei

Oslo sier nei til velferdsobligasjoner

Agderforskning har definert velferdsobligasjoner slik:

"En velferdsobligasjon (Social Impact Bond) er en flerårig resultat-basert kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale programmer og private investorer. I en velferdsobligasjon finansierer de private investorene et lovende sosialt program med målbare og forhåndsdefinerte resultatmål, og blir tilbakebetalt av det offentlige om disse målene oppnås. Myndighetene betaler kun dersom resultatene oppnås og investorene tjener kun dersom samfunnet også gjør det."

Byrådet har i tråd med vedtak i Oslo bystyre vurdert hvorvidt sosiale velferdsobligasjoner kan gjennomføres i Oslo kommune:

"Etter byrådets vurdering fremstår velferdsobligasjoner som en kompleks finansieringsmodell for velferd med en komplisert struktur som lett kan medføre økt byråkratisering og økte administrasjonskostnader. Den norske velferdsmodellen er omfattende, lovregulert og gir en rekke rettigheter, hvilket ytterligere øker kompleksiteten for denne samarbeidsformen. Tjenester som eventuelt ytes ved hjelp av velferdsobligasjoner vil lett kunne være overlappende med andre lovpålagte tjenester som personer i målgruppen vil ha full tilgang til, noe som blant annet kan komplisere utvikling av måleindikatorer og resultatmåling. Hvilke resultater som skyldes de tjenestene som finansieres ved hjelp av velferdsobligasjoner, og hvilke resultater som eventuelt skyldes annen innsats (for eksempel lovpålagte tjenester som den aktuelle innbyggeren fortsatt vil ha tilgang til), kan være vanskelig å måle entydig.

Sosiale problemer og levekårsutfordringer er ofte komplekse og omfattende problemstillinger som krever langsiktig og systematisk jobbing og samarbeid på tvers av etater, sektorer og profesjoner. Arbeid med disse utfordringene kan i dag skje med involvering av ideelle organisasjoner, brukere, lokalmiljø og sosiale entreprenører. Oslo kommune har lange tradisjoner for,og gode erfaringer med,å yte og utvikle tjenester i samarbeid med ideelle aktører, frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og brukerorganisasjoner. Eventuelt samarbeid mellom det offentlige og disse aktører er ikke avhengig av en ny finansieringsmodell, men kan gjøres, og gjøres allerede i dag,uten bruk av velferdsobligasjoner."

Byrådets konklusjon er klar: "Byrådet ønsker ikke å innføre bruk av sosiale velferdsobligasjoner i Oslo kommune." Jeg tror dette er en riktig konklusjon, men hører gjerne innspill. Hva tenker du?

Denne avgjør barnas skjebne

Denne avgjør barnas skjebne

Konkurranse og markedsorientering er svaret – men hva er spørsmålene for barnevernet? spør Helene Bank.

"To syn står mot hverandre i kampen om barnevernets videre utvikling i Norge. Det ene synet har konkurranse som mål, der premisset er at det er mulig å oppnå fullkommen informasjon om det enkelte barns behov og hvilken effekt ulike tiltak vil gi, samt at barnevernet kan organiseres i et marked med antatt effektiv konkurranse.

Det andre synet bygger på at barnevern er en forvaltningsoppgave med omfattende myndighetsutøvelse, der det å hjelpe barn ses som et helhetlig og langsiktig fellesskapsprosjekt og samarbeid mellom ulike deler av velferdsordningene.

For dagens regjering er det markedssynet som gjelder. Det blir åpenbart når man leser rapporten «Analyse av konkurranseforholdene i markedene for tiltak og tjenester til statlig og kommunalt barnevern», som Oslo Economics AS (OE) har levert på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Bakgrunnen for rapporten er ikke å få svar på det grunnleggende spørsmålet om konkurranse fungerer bra for barna i barnevernet.

Det de ønsker, er et «bedre grunnlag for å forstå utfordringene ved å bruke private leverandører i barnevernet, om konkurranseforholdene kan gi utfordringer med å nå målene om et godt og effektivt barnevern»," skriver Helene Bank blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.