Byrådet definerer konkurranseutsatte barnehager som kommunale

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 21. januar 2014 04:55

Gjennom å definere konkurranseutsatte barnehager som kommunale reduserer Oslo kommune (ved Byrådet) det offentlige driftstilskuddet til alle Oslos private barnehager. I et notat til bystyret, på spørsmål fra meg, begrunner de dette slik:

”Med ikke-kommunale barnehager menes alle barnehager som ikke eies av kommunen, slik som private, fylkeskommunale og statlige barnehager. Det er med andre ord eierformen som avgjør hvilke barnehager som skal få tilskudd. De konkurranseutsatte barnehagene eies av kommunen, og vil følgelig ikke falle inn under definisjonen av en ikke-kommunal barnehage.”

"Ved konkurranseutsetting av barnehagedrift vil kommunen fremdeles eie barnehagebygget, mens en privat tilbyder av barnehagetjenester vil overta drifts- og arbeidsgiveransvaret. Barnehagen vil dermed være kommunalt eid og privat driftet."

Jeg finner ikke formuleringer i verken lov, forskrift eller forskriftens rundskriv som gir dekning for den definisjonen som her gis: at eierskapet avgjøres av hvem som eier bygningene. For meg fremstår det som helt åpenbart at det er hvem som drifter barnehagen som gir grunnlag for definisjonen av hvorvidt den er privat eller kommunale. Slik som definisjonen her legges, så ville det blitt en privat barnehage dersom Oslo kommune leide lokaler i det private utleiemarked for å drive en barnehage. Og det virker ulogisk.

I barnehageloven §7 Barnehageeiers ansvar, står det: "Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk." Dette tyder, i motsetning til byrådens definisjon, på at barnehageeier defineres som den som drifter virksomheten.

Jeg har bedt om at Byrådet påviser het eksakt hvor lov, forskrift eller forskriftens rundskriv gir grunnlag for deres noe spesielle forståelse for hva som er en kommunal barnehage.

Oslo kommunes sentralbord: New Dehli her

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 30. desember 2013 05:29

Byrådet har sendt fram forslag om at bystyret vedtar følgende:

"- Oslo kommune 02 180 konkurranseutsettes uten bruk av internbud.

- Byrådet foretar nærmere avgrensning av omfanget av konkurranseutsettingen."

Det er grunn til merke seg at høyresida stadig oftere ved anbudsutsetting understreker at kommunen selv ikke skal levere anbud; "uten bruk av internbud". Mens det tidligere - i alle fall i det borgerlige styrte Oslo - har vært vanlig at kommunen selv ved anbudsutsetting leverer internbud, er beslutningen nå: "konkurranseutsetting uten bruk  av internbud." Enhver beslutning om anbud og konkurranseutsetting er derfor samtidig en beslutning om at dette er en tjeneste som skal driftes av private. Dette er et ideologisk valg, helt uavhengig av hvorvidt dette blir billigere for kommunen. Med andre ord er det blitt en viktig del av Byrådets og høyresidens politikk å bygge ned offentlig sektor.

Tilsynelatende kan det høres uskyldig ut å sette bort sentralbord-tjenester. Men som forbrukere merker vi at det ikke er likegyldig hvorvidt SAS, bankene eller andre møter oss med helautomatiske tjenester hvor du må jobbe deg igjennom en masse tastetrykk før du kanskje aller nådigst kan få snakke med et menneske. Eller hvorvidt du blir møtt med et sentralbord som er outsourcet til Litauen eller India, og hvor sentralbordtjeningen har relativt lite kunnskap om virksomheten.

Motsatsen er at du har et sentralbord som er godt integrert i virksomheten, med til enhver tid oppdatert og detaljert kunnskap. Det kan kombineres med resepsjonstjeneste, kan være organisasjonens kundesenter eller i alle fall: være betjening som kan løse saken din, uten å sende deg videre fra sted til sted. Jeg mener vi skaper dårligere tjenester for innbyggerne ved den oppsplitting og pulverisering av ansvar vi opplever stadig mer av.

Et Oslo kommune-sentralbord i Litauen eller India er opplagt ikke noen god løsning.  

Konkurranseutsatte barnehager: Kommunale eller private?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 17. desember 2013 05:13

Private, kommersielle, aktører som drifter barnehager etter å ha vunnet anbud Oslo kommune har utlyst vil de fleste av oss si er private barnehager. Men byrådet driver med dobbelt bokholderi:

- i forhold til tilskudd anser kommunen barnehagene som kommunale

- i forhold til bemanningsnorm anser kommunen barnehagene som private

Private barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd, og har krav på tilskudd basert på gjennomsnittet av de kommunale. Når Byrådet ikke definerer de konkurranseutsatte barnehagene som private har de dermed ikke krav på samme tilskudd, og tilskuddet fastsettes gjennom kontrakt mellom kommunen og drifteren. Gjennom dette kan drifteren tilby å drifte for mindre tilskudd enn det en annen privat barnehage gjør.

Men dette har en særs uheldig konsekvens for alle andre private barnehager: Siden barnehagen fortsatt regnes som kommunal vil den trekke ned snittet av prisen på de kommunale barnehagene, og alle de øvrige private barnehagene vil få enda mindre i tilskudd. Forenklet sagt er det grunn til å tro at den besparelse kommunen får på de konkurranseutsatte barnehager i stor utstrekning betales av de øvrige private barnehager gjennom redusert kommunalt driftstilskudd. Anbuds- og konkurranseutsetting av barnehager er derfor et verktøy for å presse kostnader i hele barnehagesektoren, med alvorlige følger for kvaliteten.

Jeg har sendt fram spørsmål om dette, som Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite.

Dansk byggenæring: Totalentreprise framfor OPS

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 02. desember 2013 02:58

Mange av de fordelene som knytter seg til offentlig-privat samarbeid (OPS), kan man oppnå på andre måter, eksempelvis via en totalentreprise. Det mener Dansk Byggeri, foreningen for virksomheter i bygg og anlegg og byggindustri. De er ikke motstandere av OPS, heter det i et oppslag i Dansk Kommuner, men bransjen er ikke overbegeistret.

Blant fordelene det er snakk om, er det å gjøre prosjektet ferdig til rett tid, samarbeid og økonomi. Derimot er foreningen opptatt av mer bruk av funksjonsspesifikasjoner i konkurransene, og det stilles spørsmål om det ikke bør tenkes mer i konsepter i offentlige anbudskonkurranser. I en kommune kan det tenkes behov for flere skoler og barnehaver, og da kan konsepttenkning gi gode løsninger, ifølge Dansk Byggeri. (Doffin-nyheter)

Privatisering handler om mer enn kost-nytte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 25. november 2013 04:15

"Mange økonomer analyserer spørsmålet om private versus offentlig tjenester med utgangspunkt i incentivteori. De viktigste elementene i denne teorien er innovasjon, kostnadsnivå, tjenestekvalitet, markedskonkurranse og kontrakter. Det overordnede prinsippet som brukes til å studere private og offentlige tjenestetilbud i denne litteraturen er kost-nytte-prinsippet.

Isolert sett er argumentasjonen konsistent og god, men problemet er bare at dette blir et for snevert perspektiv. Ikke bare holdes en rekke politiske faktorer utenfor her som legitimitet og demokratisk forankring, men også mange økonomiske faktorer. Hvem bør ha ansvar for veiutbygging i Norge? Og hvem bør eie og drive våre skoler, sykehjem og fengsler? Dette er spørsmål som økonomer studerer. Og samfunnet trenger økonomenes innsikt her," skriver Thomas Laudal, statsviter og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, i dette gjesteblogginnlegget.

Hurra: Offensivt fra Oslo kommune om etisk handel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 11. november 2013 01:27

Vi har brukt veldig mye tid i bystyret, og særlig bystyrets finanskomite, for å presse Byrådet til at Oslo kommune skal være offensive i forhold til etisk handel. Som en av landets største innkjøpere av varer og tjenester kan kommunen bruke sin markedsmakt for å sikre at leverandører følger miljømessige krav, ILOs kjernekonvensjoner og de grunnleggende menneskerettigheter. Nå har vi kommet dit at Byrådet og kommunen inntar en svært offensiv holdning. Det er veldig bra.

I regi av kommunen skal et bredt samarbeid mellom offentlige virksomheter og private bedrifter sikre bedre etisk standard på offentlige anskaffelser. De færreste offentlige oppdragsgivere har kapasitet eller kompetanse til å følge opp overholdelsen av ILOs kjernekonvensjoner og internasjonalt anerkjente menneskerettigheter i leverandørkjedene. Slik bistand kan nå kjøpes gjennom en rammeavtale på kontraktsoppfølging i leverandørkjedene som Oslo kommune har inngått med Det Norske Veritas, MiSA, Deloitte og KPMG. Dette er samarbeidspartnere med bred internasjonal erfaring med revisjonsarbeid og sertifiseringstjenester.

Honnør til Byrådet her.

EU-direktiv-utkast: Kan kreve at tariffavtale følges ved offentlige innkjøp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 08. november 2013 13:07

EU har nå klart et utkast til revidering av reglene for offentlig innkjøp, og gjennom dette planlegges det innført et svært viktig verktøy som kan bidra til å forhindre sosial dumping: Tidligere har EU åpnet for at det kan stilles krav til at leverandører skal følge kollektive tariffavtaler, men da under forutsetning av at dette er tatt inn som et mulig krav i de nasjonale lover for offentlig innkjøp. Og Norge har f.eks. ikke innført noe slikt krav i lov om offentlig anskaffelser.

Men i et utkast til nytt EU-direktiv av i år er dette endret, slik at forutsetningen om nasjonal lovgivning er tatt bort. Når dette som EU-direktiv blir gjeldende for Norge kan altså Staten og norske kommuner ved innkjøp stille krav om at leverandøren følger gjeldende tariffavtale.

Som det heter på side 61, punkt 44 b, i EU-direktiv-utkastet:

"It is important that observance by subcontractors of applicable obligations in the fields of environmental, social and labour law, established by Union law, national law, collective agreements or by the international environmental, social and labour law provisions listed in Annex XI provided that such rules, and their application, comply with Union law, is ensured through appropriate actions within the scope of their responsibilities and remit by the competent national authorities, such as for instance labour inspections or environmental protection agencies."

Dette er viktig virkemiddel for offentlig sektors muligheter, som en stor innkjøper, til å ivareta hensynet til den seriøse del av næringslivet.

Byrådet vil selge- og anbudsutsette barnehager: Hvordan skal kvalitet sikres, spør Alna bydelsutvalg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 06. november 2013 05:28

"Bydel Alna har helt siden den ble etablert i 2004 satset mye på barn og unges oppvekst og vi har ønsket å se barn i sammenheng med foreldre/foresatte. Gjennom Groruddalssatsingen har vi fått meget stor andel av våre 4 og 5 åringer i barnehage og vi har kommet i kontakt med svært mange foreldre/foresatte, som vi da har kunnet gi tilbud om diverse nyttige tjenester. Særlig har språk vært en viktig faktor i våre kommunale barnehager, gitt den befolkningssammensetning vi har. Det at Bydel Alna har en stor andel av kommunale barnehager har gjort at vi kunne jobbe godt på tvers med andre kommunale tjenester som bydelen har ansvar for.

Selvsagt ser vi at det i Bydel Alna finnes eksempler på gode og velfungerende private barnehager, men som kjent er ikke de pålagt å følge, den av bystyret vedtatte, Oslo-standarden for kommunale barnehager, der blant annet det pedagogiske tilbudet er vektlagt svært mye. 

Byrådet er opptatt, noe som også vi i BU er, av det pedagogiske tilbudet og innholdet i de kommunale barnehagene. Vil det legges inn klausuler om at også en privat aktør skal pålegges å følge Oslo-standarden for pedagogisk innhold, etc.? Om ikke – hvordan ser kommunen for seg at dette blir ivaretatt på en god måte? Vil bydelen kunne føre tilsyn med de private aktørene og dermed påse at det drives en forsvarlig barnehage i forhold til pedagogisk tilbud, herunder språktrening, og en forsvarlig bemanning, og hvilke virkemidler vil en bydel ha dersom er finner avvik?"

Dette er to av de mange spørsmålene bydelsutvalget i bydel Alna stiller i et åpent brev til byråd Anniken Hauglie. Les alle spørsmålene nedenfor.

For min del har jeg sendt fram følgende spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret:

"Jeg leser at Byrådet har planer om å konkurranseutsette drift av barnehager i navngitte, utvalgte, bydeler.

I bystyrets vedtatte "Budsjettfullmakter delegert til bydelsutvalgene" heter det: "Bydelsutvalget gis innenfor sitt ansvarsområde fullmakt til å konkurranseutsette tjenester/tjenestesteder som utføres med kommunalt ansatte. Som tjenester/tjenestesteder forstås oppgaver/tjenesteytende enheter innenfor bydelsutvalgets ansvarsområde."

Jeg antar derfor at dette er å anse som en anbefaling til de aktuelle bydelene, som forutsetter aktivt vedtak i bydelsutvalget. Er Byrådet enig i dette?"

Konkurransutsetting av eldreomsorgen: Kvaliteten har ikke økt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 03. november 2013 15:28

Det fins ikke grunnlag for å si at kvaliteten i eldreomsorgen er økt som følge av at flere kommersielle aktører er kommet med. Dette er en av konklusjonene i en rapport om utviklingen av nordisk eldreomsorg som en rekke forskere fra de fire nordiske land står bak.

Les mer under "les mer"

Konkurranseutsetting – store besparelser eller…?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 25. oktober 2013 01:41

I forbindelse med konkurranseutsetting av sykehjem fokuseres det oftest på hvor mye kommunen sparer på dette. Dessverre fokuseres det altfor lite på utgiftene. Ved å konkurranseutsette 8 kommunale sykehjem viser beregninger at Oslo kommune taper ca 81 mill kroner på 10 års privat drift.

Les mer nedenfor.