Privatisering, marked og konkurranse

Oslo kommune kaster ut Orange Helse

Oslo kommune kaster ut Orange Helse

Oslo kommune, ved Helseetaten, har sagt opp avtalen med Orange Helse. Oppsigelsestiden er 6 mnd. Det betyr at avtalen opphører 11.10.2016.

Orange Helse AS er en tvilsom velferdsprofitør i bydelenes brukervalgsordning for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Fordi jeg har hatt grunn til å tro at firmaet blant annet driver med sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven stilte jeg kritiske spørsmål til daværende Kr.F-byråd Aud Kvalbein. Byråden frikjente firmaet, og gikk god for at alt er i sin skjønneste orden. Men byråden ga offentligheten/bystyret begrenset innsyn i anbudsdokumentene, så her var det tydeligvis ikke alt som ville tåle offentlighetens lys.

Jeg tok saken opp med ny byråd Inga Marte Thorkildsen straks etter at hun tiltrådde, og jeg er glad for at byråden har tatt saken særs alvorlig. Hensynet til brukerne av Oslos helse- og omsorgstjenester gjør at vi selvsagt ikke kan ha slike leverandører.

Helseetatens anførsler mot Orange Helse er blant annet:

- Gjentatte brudd på lover, forskrifter og instrukser

- Gjentatte brudd på forhold som går ut over brukernes helse og trivsel

- Gjentatte brudd på manglende evne/vilje til å etterkomme Oslo kommunes pålegg om å oppfylle kontrakten

Byrådet bør nå initiere en tilsvarende gjennomgang av de øvrige leverandørene i brukervalgordningen.

Eldreomsorg: Samarbeid og deling, framfor anbud og konkurranse

Eldreomsorg: Samarbeid og deling, framfor anbud og konkurranse

Bystyret diskuterte i går velferdsprofitørenes plass i Oslos eldreomsorg.

Oslo kommune skal benytte anbud og konkurranse der det er egnet. Pleie og omsorgstjenester er ikke som en vare. Syke mennesker trenger først og fremst forutsigbarhet og stabilitet. Hvert anbudsskifte skaper uro. Vi kan ikke fortsette sånn. Kommunalisering av Madserudhjemmet representerer her et viktig skille.

Høyre-sida forsøker å skape inntrykk av at kommunen vil spare betydelige kostnader ved anbudsutsetting, i Oslo anslått til 49,5 million pr. år. Men et slikt regnestykke er basert på at kommunen ved anbud i 2016 oppnår samme pris som i 2013. Sånn er ikke nødvendigvis virkeligheten.

De to siste sykehjem som er anbudsansatt, Fagerborghjemmet og Romsås sykehjem, ble dyrere enn om kommunen selv hadde driftet. Det borgerlige byrådet ville ha høyere kvalitet ved de kommersielle sykehjem, og det har sin pris. Unicare og Attendo får samlet sett betalt hele 14,1 millioner kroner mer pr. år enn om kommunen selv hadde driftet sykehjemsplassene. Det skapes et A og B-lag.

Bystyreflertallet avviste Høyres forslag om at Norlandia fortsatt skal drifte Madserudhjemmet. Les hele mitt innlegg under "les mer."

Orange Helse: Oslo kommune bør kaste dem ut

Orange Helse: Oslo kommune bør kaste dem ut

Orange Helse AS er en tvilsom velferdsprofitør i bydelenenes brukervalgsordning for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Fordi jeg har hatt grunn til å tro at firmaet blant annet driver med sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven stilte jeg kritiske spørsmål til daværende Kr.F-byråd Aud Kvalbein. Byråden frikjente firmaet, og gikk god for at alt er i sin skjønneste orden. Men byråden ga offentligheten/bystyret begrenset innsyn i anbudsdokumentene, så her var det tydeligvis ikke alt som ville tåle offentlighetens lys.

På min anmodning har det rødgrønne byråds Inge Marte Thorkildsen under vurdering økt åpenhet om saken, samt offentliggjøring av korrespondanse og rapporter fra kontraktsoppfølging. Dette skal foreligge i løpet av noen dager.

De statlige regionale helseforetakene har nå sagt opp rammeavtalen for leveranse av helsepersonellvikarer (sykepleiere) med Orange Helse AS. I oppsigelsesbrevet skriver de bl.a. at det ved Deloittes revisjon ble avdekket avtalebrudd «av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompetent og kvalifisert leverandør av helsepersonellvikarer.» Det gjelder blant annet alvorlig brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og bruk av underleverandører i strid med kontraktens bestemmelser.

Deloittes revisjon har en rekke eksempler på særs alvorlige arbeidsmiljølov-brudd som har skjedd ved Orange Helses oppdrag for Oslo kommune. Jeg kan ikke se det annerledes enn at Oslo kommune bør ta konsekvensen av dette: dette er ikke et seriøst firma, og kommunen bør si opp avtalen med dem.

Sykehusplan for privatisering

Sykehusplan for privatisering

Nasjonal Helse- og Sykehusplan fra regjeringen endrer den norske velferdsstatens vekt på offentlig eneansvar og garanti for sikker sykehusbehandling og lik adgang til pleie og omsorg for alle - riktignok om Stortinget vedtar planen. Planen legger alt til rette for en storstilt privatisering av helsevesenet. Selve spydspissen for de privates inntogsmarsj er reformen «fritt behandlingsvalg ». Det er her det åpnes for å la folk bruke fritt i større grad detvoksende private behandlingstilbudet ved sykdom.

Det kommer til å skje en kraftig vekst av privat sykdomsbehandling på det offentliges bekostning. Et illustrerende eksempel er det offentlige Rjukan sykehus. Dette sykehuset ble i år nedlagt av Helse Sørøst grunnet for lavt pasientgrunnlag. «Tapet av Rjukan sjukehus er et hardt slag for Tinnsamfunnet som er satt i en alvorlig omstillingssituasjon», uttrykte Rådmannen. Nå kjøpes  sykehuset opp, det vil si bygningene, av private interesser i helseindustrien med sikte på å bygge opp et fullverdig sykehus med moderne akuttbehandling. Regjeringen forventes å gi konsesjon for etableringen.

Dette skriver professor i offentlig rett, Noralv Veggeland, blant annet.  Les mer nedenfor.

NAV vil gjøre mer av jobben selv

NAV vil gjøre mer av jobben selv

NAV kjøpte inn private tjenester for 6,6 milliarder kroner fra mer enn 31 000 eksterne tiltaksarrangører og attføringsbedrifter i 2014, skriver magasinet Velferd. Den nye NAV-direktøren, Sigrun Vågeng, som også ledet regjeringens ekspertutvalg Til et bedre NAV varsler nå at NAV fremover skal bruke egen kompetanse til å utføre etatens kjerneoppgaver. «Nav kan få flere i jobb ved selv å ta over oppgaver som i dag settes ut til andre», sier Vågeng i et intervju med Velferd. Dette er noe de ansattes organisasjoner har ivret for lenge.

Erfaringene fra forsøket «Kjerneoppgaver i Nav» ved fem Nav-kontorer rundt omkring i landet viser at brukere blir hjulpet på en bedre måte ved at NAVs egne ansatte raskt og effektivt sørger for at folk kommer i arbeid.

Vågeng skiller mellom attføringsbedriftene og tiltaksbedriftene. «Vi vil fremdeles trenge et nært og tett samarbeid med attføringsbedriftene, for vi kan ikke løse alle oppgavene selv. Men jeg kan ikke sette mine medarbeidere til bare å bestille tiltaksplasser. Vi har høyt utdannede folk hos oss, med kompetanse som vi må bruke på en god måte, sier hun til Dagsavisen. Vågeng mener at et slikt tiltak på sikt vil spare samfunnet for store kostnader. Robert Eriksson, tidligere Arbeidsminister fra Frp, skriver på sin facebook-profil (22.3.16). «Enig med Sigrunn, Nav må gjøre mer av jobben selv. Å være uenig i det, blir som å nekte enn jordbærprodusent å plukke jordbær i egen åker».

At en tidligere NHO-direktør og en Frp-politiker nå hyller et tiltak om å ta offentlige oppgaver tilbake fra privat drift, tyder på at den ideologisk begrunnede privatiseringspolitikken ikke har vært noen stor suksess, for å si det mildt. Det må man kunne si er en positiv utvikling.

Dette skriver For velferdsstaten i sitt siste nyhetsbrev.

Farvel, New Public Management!

Farvel, New Public Management!

Det skjer spennende ting i Oslo kommune.

"Tillitsreformen i Oslo innebærer å bevege seg bort fra en rigid bestiller-utførerorganisering. Etter inspirasjon fra København, og byens progressive fagbevegelse og handlekraftige borgermester Ninna Thommesen, er det ønskelig å ta et oppgjør med NPMs dystreste sider.

Detaljstyring av fagfolk, meningsløse rapporteringsregimer og kontrollmani skal bort! Tanken er å gi ansatte og brukere mulighet til å utforme tjenesten i samspill og samarbeid, og gå bort fra minutt-for-minuttvedtak. Altså, som vi gjerne sier, «skrote stoppeklokka». «Stoppeklokka» er ikke en faktisk stoppeklokke av det slaget som brukes til å måle tid med under avvikling av på sportsarrangementer. Det er en folkelig måte å omtale den app’en og de detaljerte tidsbeskrivelsene som i dag brukes til å styre hjemmetjenestene. Dette er det viktigste symbolet på den gamle, tungrodde, avleggse og rigide NPM-tenkningen omkring omsorg som vi nå vil til livs.

Reformen ble først vedtatt i bystyret i forrige periode, etter initiativ fra Fagforbundet Pleie og Omsorg, via SVs Ivar Johansen."

Dette skriver Fredrik Olstad, nestleder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, i bladet til tillitsvalgte i Fagforbundet. Les hele hans artikkel på link nedenfor.

Norlandias konkurransepropaganda

Norlandias konkurransepropaganda

Konkurranse og fortjenestemuligheter er heldigvis ikke eneste vei til utvikling av helse og omsorgstjenestene.

Konkurranse som drivkraft for utvikling er et ideologisk ståsted. Divisjonsdirektør Hulda Gunnlaugsdottir i Norlandia Care hevder at konkurranse virker og i hennes fremstilling er det nærmest er en forutsetning for utvikling og nyskaping.

Det finnes andre veier. Økt samarbeid og deling av erfaring er en annen måte for å fremme utvikling. Jeg har mer tro på en lærende organisasjon med en åpenhets- og delingskultur, som tar utgangspunkt i beboernes behov og som gir rom for medarbeidernes faglighet og kreativitet. Det har et større potensial for utvikling og nyskaping enn konkurranseelementet hvor man må ha sine forretningshemmeligheter for å være konkurransedyktig. lederlønninger er en slik forretningshemmelighet, skriver Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Seriøsitetskrav à la carte

Seriøsitetskrav à la carte

NHO og byggenæringens nye forslag til anbudskriterier er et knefall for bemanningsbransjen, mener Ådne Naper.

"De to siste årene har vi fått rikelig med tiltak for å bekjempe sosial dumping i offentlig regi. Skien kommune og Telemark fylkeskommune har utviklet omfattende anbudskriterier i Telemarksmodellen. Disse har nå fått et tilsvar ført i pennen av NHO og BNL, som forsøkes rulles ut i kommune-Norge i håp om å erstatte vesentlige deler i Telemarksmodellen.

Begge initiativene står for store fremskritt i kampen mot useriøsitet. Hovedforskjellen ligger i hvordan de håndterer bruken av innleid arbeidskraft. Telemarksmodellen setter krav til lønn mellom oppdrag, som gir strenge restriksjoner på bruk av innleie. Alternativet til NHO går bort fra dette kravet. Ulikheten kan spores tilbake til initiativtakerne bak modellene; mens lokal fagbevegelse har vært premissleverandør for Telemarksmodellen, har NHO Service vært toneangivende for alternativet.

Det er helt naturlig at det finnes motsetninger mellom de ulike seriøsitetskravene. Den ene modellen er utviklet ut i fra en forutsetning om at bruken av innleie og midlertidig ansettelser må begrenses. Den andre modellen er utviklet ut i fra en forutsetning om at lønnsomheten i bemanningsbransjen må opprettholdes. Det er to ulike løsninger ut fra to ulike diagnoser. Men samtidig som det er flust av eksempler på hvorfor bruken av innleie er et problem, har jeg tilgode å se argumenter for hvordan innleie styrker byggebransjen eller løser noen problemer overhode.

Det er i bruken av innleie problemene gjerne starter; det gir flere underleverandører som igjen fører til mer kompliserte entreprisekjeder. Dette resulterer i mindre innsyn og etterprøvbarhet i arbeidsforhold og skatteplikt. Og ikke minst sparker det beina under etablering av flere faste jobber. Vi løser ingenting ved å observere et problem, erkjenne at det eksisterer for så å hoppe bukk over det. Det er ingen grunn til å stå tilbake for bruken av innleie når vi har utviklet et regelverk som er både holdbart og målrettet. Kommuner og fylker har nå en rikholdig à la carte av seriøsitetskrav. Det er positivt. Men la oss ikke løpe fra den beste løsningen når vi sitter med den i hånda," skriver Ådne Naper.

Les mer under "les mer."

Mer privatisering av avfall er ikke løsningen

Mer privatisering av avfall er ikke løsningen

"Privat avfallsmonopol er ikke ønskelig for noen. De mest skarpskodde økonomer er enige. På lengre sikt vil det bli dyrere, og det blir få eller ingen incentiver til innovasjon og verdiskapning så lenge det er penger å tjene på status quo. KS Bedrift mener vi må løfte blikket og se på hvilke konsekvenser økt privatisering og bortfall av kommunale tilbud har. Erfaringer fra andre land viser til negative følger for innbyggerne, og Norge har i dag en mye bedre modell å vise til. La oss beholde det som fungerer best for samfunnet.Kommunene må selv bestemme hvordan, og om de vil utnytte lokalt oppståtte avfallsressurser selv, eller sette tjenesten ut på anbud. Valgfrihet er viktig for å sikre best mulig lokale løsninger.

Kommunene har gjort en fremragende jobb for å tilpasse seg et mer rigid regelverk for avfall ved å investere i mer ressurseffektive måter å utnytte avfallet. Og de fortsetter stadig å forbedre seg. Verdiskapingen i kommunale avfallsselskaper viser altså at den ligger høyere sammenlignet med annen fastlandsbasert næringsliv. Da faller gjentatte påstander om dårlig drift på stengrunn. En påstand blir ikke sann bare fordi den gjentas ofte.  Samspillet mellom private og kommunale aktører kan alltids bli bedre – la oss dra i samme retning for igjen å bli verdensmestere i avfallhåndtering. Løsningen er ikke privat monopol og økt avfallseksport - vi må sikre mer ressurseffektiv utnyttelse av avfallet nasjonalt," skriver Kristine von Hanno fra KS Bedrift blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Velferds-
profitører 
på tynn is

Velferds-
profitører 
på tynn is

De såkalte velferdsprofitørene er kontroversielle i Norge. Mediene forteller om «asylbaroner» og «barnehagekonsern» som henter rekordhøy privat profitt fra felles velferdsmidler.

Adecco Helse måtte stenge butikken etter at NRK avslørte hvordan selskapet behandlet pleierne sine. Brødrene Løvenskiold fikk ikke engang Høyres støtte da de tappet 100 millioner­ kroner fra den statsstøttede skolen­ Westerdals.

Et ord som «mangfold» klinger unektelig hult hvis konkurranse egentlig betyr at ideelle og offent
lige ­virksomheter fortrenges av kommersielle storkonsern. Det er selvsagt legitimt å mene at velferdsprofitørene gjør en viktig jobb og ønske en større­ rolle for dem på norske velferdsbudsjetter, slik høyresiden argumenterer for. Men det må også være legitimt å slå ring om fellesskapets­ velferdsmidler. Folk flest vil at pengene vi betaler inn i skatt skal brukes til å ta vare på barn, syke og eldre. Pengene bør gå til felles­ velferd, ikke til privat profitt. Likevel­ er det per i dag fritt fram for privat fortjeneste på driften­ av både barnehager, eldre-
omsorg og barnevern. Her har flere partier en jobb å gjøre – dersom de vil være på linje med folket. 88 prosent av befolkningen vil begrense­ velferdsprofitørenes mulighet til å ta ut profitt fra barnehager og eldreomsorg. Det bør sentrums- og venstrepartiene merke seg.

Dette skriver Manifests Cathrine Sandnes. Les hele hennes artikkel nedenfor.

Ideelt mot kommersielt

Ideelt mot kommersielt

EU vedtok i mars 2014 to direktiv om offentlige anskaffelser og ett direktiv om såkalte konsesjonskontrakter.

De nye direktivene erstatter eldre direktiv som er blitt lappa på stadig vekk. Heretter skal helse- og sosialtjenester, utdanning og kulturelle og religiøse tjenester også omfattes av anskaffelsesreglene og legges ut på anbud. Utafor dette regelverket er nå ikke stort mer enn Forsvaret, Heimevernet, vannforsyningen og ambulansetjenestene.

De nye direktivene har utløst den største debatten på ett punkt: Med dagens regelverk kan en offentlig oppdragsgiver skille mellom ideelle og kommersielle utførere når helse- og sosialtjenester skal kjøpes. Det skal det bli slutt på når de nye anskaffelsesdirektivene trer i kraft 1.juli.

Det finnes en måte å sikre de ideelle ved å definere et oppdrag som «utvida egenregi». Da må en del vilkår være til stede: Kommunen må ha like god kontroll over denne leverandøren som over kommunens egen virksomhet. Minst 80 prosent av aktiviteten til leverandøren må rette seg mot denne kommunen, og det må ikke stå noen private eierinteresser bak leverandøren.

Det betyr at de store ideelle institusjonene, som for eksempel Kirkens Bymisjon, ikke uten videre kan dra nytte av en slik utvida kommunal egenregi. De har en for omfattende virksomhet i et utall av retninger. Men det Kirkens Bymisjon kan gjøre, er å etablere et selskap med virksomhet avgrensa til én kommune.

Les Dag Seierstads artikkel under "les mer."