Clear Channel/Sporveien: 140 kroner timen i grunnlønn?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 12. april 2017 04:03

Sporveisarbeiderne mener en underleverandør til Sporveien driver sosial dumping.

"Sporveien står foran store utfordringer i årene som kommer. Store infrastrukturprosjekter både på trikk og T-banen skal gjennomføres. Sentralt tema i alt vi gjør er økonomi. Best 2020 legger opp til innsparinger på 75 millioner kroner hvert år fram til 2020. Det er viktig at Sporveien framstår som en effektiv bedrift som leverer gode tjenester til byens befolkning. Ny kamp om privatisering og oppsplitting kan fort komme på dagsorden igjen hvis de blå vinner kommunevalget i 2019.

Sosial dumping har blitt et stort problem innen mange virksomheter. De 6 største bemanningsselskapene har i dag flere innleide enn de 6 største entreprenørene har faste ansatte.

Som offentlige eid bedrift må Sporveien være ekstra påpasselig slik at ikke vi blir tatt med buksa nede i jakten på innsparinger. Et eksempel er ny kontrakt på rengjøring. Ofte er det slik at billigste pris gir dårligere tjenester som rammer ansatte i disse bransjene. Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) er kjent med at Clear Channel som vant anbudet om reklamerettigheter på stasjoner og vognmateriell bruker bemanningsselskapet Pecus AS til å henge opp reklameplakater. 140 kroner timen i grunnlønn. og hvor ansatte må ta med avfallet i privatbilene sine, er noen påstander OSA har bedt Sporveien sjekke ut med Clear Channel om stemmer.

AP vil ha tøffere reguleringer. SP vil at det offentlige skal slutte å bruke dem og SV vil ha full stopp. Veldig bra. Vi får bare håpe på regjeringsskifte i 2017!

Norsk arbeidsliv kan ikke i framtiden bestå av et flertall av løsarbeidere med dårlige lønns- og arbeidsvilkår som blir ringt etter når arbeidsgiver trenger dem. I Sporveien har ansatte sikker inntekt og ordnede arbeidsforhold. OSA forventer at Sporveien krever det samme fra de samarbeidspartnere som skal operere på Sporveiens områder.

Innleie slik det praktiseres i dag er fagforeningsknusing og burde vært forbudt. OSA kan ikke akseptere at Sporveien bruker leverandører som igjen bruker bemanningsbyråer som går på arbeidskontrakter som undergraver det organiserte arbeidslivet i Norge," skriver Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening i OSA-posten.  Ledelsen i Clear Channel og Pecus har fått tilbud om å kommentere overstående, noe de så langt ikke har benyttet.

Deutsche Bahn over Finse?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 04. april 2017 05:51

"EUs jernbanepakke IV fra september 2010 vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i Europa.

Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver etter hvert ut skal legges ut på anbud.

Godstrafikken er for lengst konkurranseutsatt. Men til nå har det vært opp til hvert enkelt land å avgjøre om innenlandsk persontrafikk med tog skal konkurranseutsettes. Her i Norge skjedde det da Gjøvikbanen ble lagt ut på anbud i 2004. Men det var en norsk avgjørelse, ikke påtvunget fra Brussel.

I Norge stiller organisasjonene til de ansatte seg sterkt kritisk til jernbanepakka. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO. Begge forbunda har advart mot ei jernbanepakke som vil svekke den politiske og økonomiske styringa av jernbanedriften. De mener også at lønninger og arbeidsvilkår kan komme under press siden utenlandske togselskap har et avtaleverk som gjennomgående er svakere enn det norske. Det er bare de fire partiene til høyre i norsk politikk som vil slippe løs full konkurranse om passasjertransporten på jernbanen. Men de har flertall på Stortinget – inntil videre. Blir vedtaket stående, vil vi om få år ha fri konkurranse om all jernbanedrift her i landet. Den hardeste konkurransen vil etter hvert komme fra utenlandske selskap. Når konkurransen slippes fri, vil både lønninger, pensjoner og arbeidsvilkår komme i spill.

Tas jernbanepakka inn i EØS-avtalen, bindes vi til varig konkurranse om togtransporten. Avviser vi direktivet, står vi fritt til å bruke anbud så mye vi vil – men bare hver gang – og så lenge - det er lønnsomt og lurt," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Veireno-exit

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 19. februar 2017 20:14

Tre krystall-klare lærdommer av Veireno-skandalen:

- Normalt vil en tenke at blårussen på høyresida i alle fall er god til forretning. Men den gang ei: At Venstre/Høyre-byrådet ga det private Veireno monopol på byens søppelhåndtering, og til en røverpris, var helt hasardiøst.

- Oslo kommune skal være en krevende kunde. Kommunen kan ikke tolerere at leverandører ikke leverer det kontrakten forutsetter, og aksepterer selvsagt ikke sosial dumping og brudd på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Kommunens aktsomhet må skjerpes.

- Renovasjon er helt vital del av samfunnets infrastruktur som det offentlige må ha full kontroll over. SV mener dette bare kan skje ved at kommunen selv står for driften. I Oslo er dette sikret for resten av denne bystyreperioden, men Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne åpner for nye arbeidsrunder etter 2019. Jeg håper siste ord om dette ikke er sagt i Ap og MDG.

Jeg mener det rødgrønne byrådet, ut fra den drittpakke Høyre/Venstre-byrådet etterlot seg, har håndtert Veireno-saken bra, selv om det i etterkant alltid er lett å se forbedringspunkter. Særlig når det gjelder håndtering av arbeidsmiljølovbrudd. Men det kunne bare ende som det gjorde i dag.

ASOR, som velferdsprofitør

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 20. januar 2017 05:59

Oslo Kommune kastet ut Orange Helse av brukervalgsordningen for hjemmetjenesten og da jeg forleden skrev at det samme har skjedd med Total Helseservice skrev en faglig tillitsvalgt: «Veldig bra!! Hadde vært på tide å gjort det samme med Asor.» Jeg svarte at jeg ville sjekke ut Helseetatens kontraktsoppfølging av ASOR.

I For velferdsstatens hefte om private velferdsprofitører heter det: I november og desember 2008 skrev Dagsavisen om sosial dumping i omsorgssektoren i Oslo. Den konkrete saken knyttet seg til filippinske helsearbeidere som jobbet i Norge gjennom selskapet ASOR. En granskningsrapport utarbeidet av konsulentfirmaet PriceWaterhouseCoopers (PWC), viste at helsearbeiderene jobbet langt utover det som er lovlig ifølge Arbeidsmiljøloven, at de var lønnet godt under tariff og at de ikke hadde pensjonsordninger. Byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug (Frp), uttalte tross det at «Rapporten påpeker riktignok at det skjer avvik i forbindelse med arbeidstid og lønnsforhold, men så langt vi kan se kan ikke dette sies å falle innenfor definisjonen av sosial dumping.» I august 2010 kom kommunerevisjonen med sin rapport om ASOR. Gjennomgang av fakturaer fra 2006 til 2008 viser at 20 filippinske sykepleiere ikke har fått betaling for 660 timers arbeid for kommunen. «Dette er uryddig og i verste fall sosial dumping», konkluderte Kommunerevisjonen.

Men hvordan er dette i 2017? Helseetatens siste kvalitetsrevisjon av ASOR har ingen kritiske anførsler av ASOR og det samme viser kontraktsoppfølgingen. ASOR i 2017 er altså - ser det ut til - noe annet enn ASOR i 2010. Da må jeg jo legge det til grunn, så sant ingen bringer opp annen informasjon. Den som måtte ha opplysninger eller innspill bes ta kontakt. Men, for alle del: Dermed ikke sagt at Oslo kommune skal benytte velferdsprofitører, men det er en politisk diskusjon.

Vi må ta språket tilbake

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 13. desember 2016 05:56

 Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon.

"I et raust og inkluderende samfunn, med gode velferdstjenester til alle som av ulike grunner trenger det, er det behov for å ta ordene tilbake. Hvordan vi snakker om saker og ting, definerer også hvordan vi forstår saker og ting. Av den grunn er jeg redd vi er på ville veier i offentlig sektor. Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon. Eller rettere sagt tjenesteproduksjon. Eller tjenesteleveranser. Eller bruker andre ord som fordekker det som skjer i møte mellom mennesker. For i møte med mennesker med rusbakgrunn, er det ikke produksjon som er det sentrale. Det er mye annet som skjer. Relasjoner bygges, håp etableres og endring finner sted. I stell på sykehjem er det lite produksjon, men mye omsorg og helse. I støtten fra NAV er det lite produksjon, men mye ivaretakelse og verdighet.

I en godt utbygd velferdsstat, med offentlige tjenester fra vugge til grav, er det mye omsorg, støtte, ivaretakelse, verdighet, trøst, kjærlighet og bistand. Og i disse møtene mellom mennesker, styrkes samholdet. Vi passer på hverandre. I disse møtene mellom mennesker, skjer mye som ikke kan telles og måles. Dette er noe annet enn produksjon! Ved å redusere arbeidet i velferdstjenestene til å handle om produksjon, skjules og tildekkes hva vi driver med og hvorfor. Og vi sitter fattige tilbake, og forsøker å gripe tak i det som ikke kan gripes.

Jeg er glad for at byrådet i Oslo ruller ut en tillitsreform, som gir bedre velferd og sterkere fellesskap. Vi trenger offentlige tjenester uten markedstenkning, måling, veiing og kontroll. Og vi må ta språket tilbake. Vi må riste av oss åket fra new-public-management, og ta i bruk ord som mer presist beskriver velferdstjenestene. Kanskje vi da kan øke forståelsen for det (livs-)viktige arbeidet som gjøres i møter mellom mennesker hver dag, og styrke velferden?" skriver Stine Westrum,hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo.

Oslo bystyre prioriterer ideelle aktører, foran kommersielle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 18. november 2016 05:04

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke jubler: Supersterkt vedtak.

Onsdag vedtok Oslo bystyre en tydelig og ambisiøs målsetting for ideelt innslag i kommunen. Erik Lunde (KrF), Khamshajiny Gunaratnam (Ap), Eivind Trædal (MDG), Ivar Johansen (SV) og Bjørnar Moxnes (R) var forslagsstillere på følgende vedtak:

1. Bystyret ber byrådet legge frem en strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslos velferdstjenester. Det skal vektlegges at ideelle aktører har en særlig egenverdi.

2. Bystyret ber byrådet innføre et mål om at om lag 25 prosent av institusjonsplassene i helse- og omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025, så sant dette ikke får vesentlige negative konsekvenser for kommunens eget tjenestetilbud.

3. Bystyret ber byrådet bruke handlingsrommet så langt det er mulig for å gi ideelle aktører en forrang foran kommersielle når eksisterende kontrakter med private driftere løper ut og/eller nye kontrakter skal inngås om drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren.

Les mitt innlegg i debatten under "les mer."

Avfallshåndtering: Kommunens leverandører må forstå og respektere loven

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 21. oktober 2016 09:00

Lange arbeidsdager på 12 til 14 timer truer både helse og sikkerhet, mener Transportarbeiderforbundet. Renovasjonsarbeidere jobber på spreng for å hente søppelet som hoper seg opp i Oslo.

Men det private Veireno avviser at de bryter loven. I en e-post til NRK skriver administrerende direktør Jonny Enger: «Vi har mange ansatte som ønsker selv å jobbe noe lengre arbeidsdager for å lære sine ruter, få system på sine nøkler og kjøre inn sine ruter». «Vi pålegger ikke våre ansatte å arbeide overtid utover lovens rammer».

En seriøs leverandør til Oslo kommune bør vite bedre. Arbeidsmiljøloven er selvsagt ikke slik at den bare setter rammer for hvilken arbeidsbelastning arbeidsgiver kan pålegge den enkelte ansatte, mens den enkelte selv kan jobbe så lenge man ønsker. Og jeg vet jo også at man ofte kan sette i anførselsestegn hvor frivillig sånt er.

Arbeidsgiver har en plikt til å påse at den enkelte ansatte følger arbeidstidsbestemmelsene i loven.

Oslo kommune må forsikre seg om at kommunens leverandører forstår og følger norsk lov.

Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 12. september 2016 16:13

Tidligere driftstyreleder Torleif Werenskiold ved Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting.

"Manglerudhjemmet var et spesialsykehjem for pasienter med alderdemens og alderspsykiatriske sykdommer. Sykehjemmet bestod av små oversiktlige skjermede enheter, samt forutsigbare rutiner, stabil bemanning og de ansatte hadde en god kompetanse i forhold til denne pasientgruppen. Manglerudhjemmet hadde totalt 63 døgnplasser hvorav 55 var skjermede plasser for demente, og tre av disse bruktes som rullende korttidsplasser. Videre var det åtte aldershjemsplasser for demente.

Ut i fra driftsstyremøter jeg hadde med institusjonssjef June Melby fikk jeg den forståelsen av at hun hadde et tydelig fokus for pasientenes beste ved oppfølging, kompetanseheving, kvalitetssikring og at hun ved bruk av vikarer bare hentet inn de som tidligere har arbeidet der. Det siste er på grunn av at kjente personer var med på å skape stabilitet og ro rundt de aldersdemente pasientene, i motsetning til ukjente som ikke kjente pasientene og som kunne skape uro blant de demente.

Med den bakgrunnen hadde Manglerudhjemmet opparbeidet seg en meget god kompetanse med aldersdemente. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet mistet man deler av denne kompetansen, og spørsmålet er hvor mye dette gikk utover pasientene ved sykehjemmet. Det er vanskelig å vurdere dette spørsmålet da privatiseringen av sykehjem fører til hemmelighold av viktig informasjon, dette i motsetning til offentlig drevne sykehjem hvor all informasjon er tilgjengelig for alle. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet ble derfor ordningen med driftsstyret avviklet. Forklaringen på denne hemmeligholdelse er taushetsplikten for forretningshemmeligheter. Dette da vi har et lovverk som gjør det mulig å holde bemanningen på private sykehjem i Oslo hemmelig for offentligheten," skriver Torleif Werenskiold, tidligere leder av driftsstyret ved Manglerudhjemmet blant annet.

Les mer under "les mer."

Barnevern: Kommunene ønsker bli mer selvhjulpne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 04. mai 2016 05:43

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Vista Analyse kartlagt bruken av private aktører i barnevernet, og vurdert konsekvensene av dagens praksis og behovet for endringer på dette området. Her understrekes det blant annet:

"Når så mange av de kommunale barnevernlederne ønsker å bli mer selvhjulpne, skyldes det at de selv er bevisste på de mulige ulempene ved å bruke private aktører. De trekker særlig frem følgende:

- Hensynet til rettsikkerheten for barna og deres familier. Barnevernet får mindre kontroll med kvaliteten på tjenester som settes ut. I tillegg er det en fare for at leverandøren setter inn mer omfattende tjenester enn det barna og familiene har behov for. I bunn ligger at leverandøren står overfor to hensyn som ofte vil være motstridende: De skal tjene penger og levere tjenesten i tråd med god myndighetsutøvelse.

- Habilitetsproblemer. Mange av leverandørene tilbyr kjeder av tjenester og tiltak, alene eller i samarbeid med andre. Det er også flere eksempler på personer som er ansatt i Bufetat eller BUP samtidig som de selger tjenester til kommunene. Forekomstene av inhabilitet sår ytterligere tvil om leverandørenes motivasjon.

- Høye kostnader, både direkte og indirekte. Tjenestene er i seg selv dyre, særlig når det tilkommer reisekostnader. I tillegg må barnevernet bruke større ressurser på kontroll enn dersom de hadde utført dem selv, og på selve anskaffelsesprosessen."

Mange kloke innspill her.

Er NHO-analysene riktige?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 19. april 2016 05:24

NHO mener det er mulig for kommunene å spare 5 milliarder på konkurranseutsetting av renhold og drift av formålsbygg. Men er tallgrunnlaget riktig?

Einar Kåre Johnsen har sett nærmere på tallene for Akershus fylke. Ifølge NHO-tallene har renholdskostnadene i nesten alle kommunene økt med 60 prosent. Det innebærer en økning på 343 millioner kroner. Beregnet innsparingspotensial ved konkurranseutsetting: 216 millioner (23 prosent). Den samme økningen til 360 kroner per m² per år har også skjedd i alle andre kommuner. Så jeg stiller han spørsmålet: Er dette mulig? Og: Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?

Gjennom flere konkrete eksempler viser han at NHOs tall ikke er i overensstemmelse med virkeligheten: Der kommunen drifter billigere enn NHOs priser for sine private medlemmer, og hvor NHO mener det foreligger innsparingspotensiale, er kommunene i virkeligheten mange millioner billigere enn de private.Hvorfor blir ikke gevinstene av effektiviseringstiltak registrert i analysene? Og: Hvorfor har alle kommuner lik kvadratmeterpris?

"Den kommunale renholdsorganisasjonen er en stor potensiell ressurs for kommunene og samfunnet. Renholderne er inne i hvert eneste bygg, mer eller mindre daglig hele året, og er i et samspill med alle andre yrkesgrupper. Dette kan benyttes kreativt til å løse utfordringer og oppgaver.

Samhandling mellom driftsoperatører og renholdere er et område hvor det er store gevinster å hente. En utviklingstrend med konkurranseutsetting av disse to gruppene i tiden framover vil etter min oppfatning være en sløsing med store samfunnsressurser – en utvikling som kanskje ikke lar seg reversere," spør Einar Kåre Johnsen.

Les hele hans artikkel under "les mer."