Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 12. september 2016 16:13

Tidligere driftstyreleder Torleif Werenskiold ved Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting.

"Manglerudhjemmet var et spesialsykehjem for pasienter med alderdemens og alderspsykiatriske sykdommer. Sykehjemmet bestod av små oversiktlige skjermede enheter, samt forutsigbare rutiner, stabil bemanning og de ansatte hadde en god kompetanse i forhold til denne pasientgruppen. Manglerudhjemmet hadde totalt 63 døgnplasser hvorav 55 var skjermede plasser for demente, og tre av disse bruktes som rullende korttidsplasser. Videre var det åtte aldershjemsplasser for demente.

Ut i fra driftsstyremøter jeg hadde med institusjonssjef June Melby fikk jeg den forståelsen av at hun hadde et tydelig fokus for pasientenes beste ved oppfølging, kompetanseheving, kvalitetssikring og at hun ved bruk av vikarer bare hentet inn de som tidligere har arbeidet der. Det siste er på grunn av at kjente personer var med på å skape stabilitet og ro rundt de aldersdemente pasientene, i motsetning til ukjente som ikke kjente pasientene og som kunne skape uro blant de demente.

Med den bakgrunnen hadde Manglerudhjemmet opparbeidet seg en meget god kompetanse med aldersdemente. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet mistet man deler av denne kompetansen, og spørsmålet er hvor mye dette gikk utover pasientene ved sykehjemmet. Det er vanskelig å vurdere dette spørsmålet da privatiseringen av sykehjem fører til hemmelighold av viktig informasjon, dette i motsetning til offentlig drevne sykehjem hvor all informasjon er tilgjengelig for alle. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet ble derfor ordningen med driftsstyret avviklet. Forklaringen på denne hemmeligholdelse er taushetsplikten for forretningshemmeligheter. Dette da vi har et lovverk som gjør det mulig å holde bemanningen på private sykehjem i Oslo hemmelig for offentligheten," skriver Torleif Werenskiold, tidligere leder av driftsstyret ved Manglerudhjemmet blant annet.

Les mer under "les mer."

Barnevern: Kommunene ønsker bli mer selvhjulpne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 04. mai 2016 05:43

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Vista Analyse kartlagt bruken av private aktører i barnevernet, og vurdert konsekvensene av dagens praksis og behovet for endringer på dette området. Her understrekes det blant annet:

"Når så mange av de kommunale barnevernlederne ønsker å bli mer selvhjulpne, skyldes det at de selv er bevisste på de mulige ulempene ved å bruke private aktører. De trekker særlig frem følgende:

- Hensynet til rettsikkerheten for barna og deres familier. Barnevernet får mindre kontroll med kvaliteten på tjenester som settes ut. I tillegg er det en fare for at leverandøren setter inn mer omfattende tjenester enn det barna og familiene har behov for. I bunn ligger at leverandøren står overfor to hensyn som ofte vil være motstridende: De skal tjene penger og levere tjenesten i tråd med god myndighetsutøvelse.

- Habilitetsproblemer. Mange av leverandørene tilbyr kjeder av tjenester og tiltak, alene eller i samarbeid med andre. Det er også flere eksempler på personer som er ansatt i Bufetat eller BUP samtidig som de selger tjenester til kommunene. Forekomstene av inhabilitet sår ytterligere tvil om leverandørenes motivasjon.

- Høye kostnader, både direkte og indirekte. Tjenestene er i seg selv dyre, særlig når det tilkommer reisekostnader. I tillegg må barnevernet bruke større ressurser på kontroll enn dersom de hadde utført dem selv, og på selve anskaffelsesprosessen."

Mange kloke innspill her.

Er NHO-analysene riktige?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 19. april 2016 05:24

NHO mener det er mulig for kommunene å spare 5 milliarder på konkurranseutsetting av renhold og drift av formålsbygg. Men er tallgrunnlaget riktig?

Einar Kåre Johnsen har sett nærmere på tallene for Akershus fylke. Ifølge NHO-tallene har renholdskostnadene i nesten alle kommunene økt med 60 prosent. Det innebærer en økning på 343 millioner kroner. Beregnet innsparingspotensial ved konkurranseutsetting: 216 millioner (23 prosent). Den samme økningen til 360 kroner per m² per år har også skjedd i alle andre kommuner. Så jeg stiller han spørsmålet: Er dette mulig? Og: Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?

Gjennom flere konkrete eksempler viser han at NHOs tall ikke er i overensstemmelse med virkeligheten: Der kommunen drifter billigere enn NHOs priser for sine private medlemmer, og hvor NHO mener det foreligger innsparingspotensiale, er kommunene i virkeligheten mange millioner billigere enn de private.Hvorfor blir ikke gevinstene av effektiviseringstiltak registrert i analysene? Og: Hvorfor har alle kommuner lik kvadratmeterpris?

"Den kommunale renholdsorganisasjonen er en stor potensiell ressurs for kommunene og samfunnet. Renholderne er inne i hvert eneste bygg, mer eller mindre daglig hele året, og er i et samspill med alle andre yrkesgrupper. Dette kan benyttes kreativt til å løse utfordringer og oppgaver.

Samhandling mellom driftsoperatører og renholdere er et område hvor det er store gevinster å hente. En utviklingstrend med konkurranseutsetting av disse to gruppene i tiden framover vil etter min oppfatning være en sløsing med store samfunnsressurser – en utvikling som kanskje ikke lar seg reversere," spør Einar Kåre Johnsen.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Oslo kommune kaster ut Orange Helse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 12. april 2016 10:52

Oslo kommune, ved Helseetaten, har sagt opp avtalen med Orange Helse. Oppsigelsestiden er 6 mnd. Det betyr at avtalen opphører 11.10.2016.

Orange Helse AS er en tvilsom velferdsprofitør i bydelenes brukervalgsordning for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Fordi jeg har hatt grunn til å tro at firmaet blant annet driver med sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven stilte jeg kritiske spørsmål til daværende Kr.F-byråd Aud Kvalbein. Byråden frikjente firmaet, og gikk god for at alt er i sin skjønneste orden. Men byråden ga offentligheten/bystyret begrenset innsyn i anbudsdokumentene, så her var det tydeligvis ikke alt som ville tåle offentlighetens lys.

Jeg tok saken opp med ny byråd Inga Marte Thorkildsen straks etter at hun tiltrådde, og jeg er glad for at byråden har tatt saken særs alvorlig. Hensynet til brukerne av Oslos helse- og omsorgstjenester gjør at vi selvsagt ikke kan ha slike leverandører.

Helseetatens anførsler mot Orange Helse er blant annet:

- Gjentatte brudd på lover, forskrifter og instrukser

- Gjentatte brudd på forhold som går ut over brukernes helse og trivsel

- Gjentatte brudd på manglende evne/vilje til å etterkomme Oslo kommunes pålegg om å oppfylle kontrakten

Byrådet bør nå initiere en tilsvarende gjennomgang av de øvrige leverandørene i brukervalgordningen.

Eldreomsorg: Samarbeid og deling, framfor anbud og konkurranse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 07. april 2016 05:38

Bystyret diskuterte i går velferdsprofitørenes plass i Oslos eldreomsorg.

Oslo kommune skal benytte anbud og konkurranse der det er egnet. Pleie og omsorgstjenester er ikke som en vare. Syke mennesker trenger først og fremst forutsigbarhet og stabilitet. Hvert anbudsskifte skaper uro. Vi kan ikke fortsette sånn. Kommunalisering av Madserudhjemmet representerer her et viktig skille.

Høyre-sida forsøker å skape inntrykk av at kommunen vil spare betydelige kostnader ved anbudsutsetting, i Oslo anslått til 49,5 million pr. år. Men et slikt regnestykke er basert på at kommunen ved anbud i 2016 oppnår samme pris som i 2013. Sånn er ikke nødvendigvis virkeligheten.

De to siste sykehjem som er anbudsansatt, Fagerborghjemmet og Romsås sykehjem, ble dyrere enn om kommunen selv hadde driftet. Det borgerlige byrådet ville ha høyere kvalitet ved de kommersielle sykehjem, og det har sin pris. Unicare og Attendo får samlet sett betalt hele 14,1 millioner kroner mer pr. år enn om kommunen selv hadde driftet sykehjemsplassene. Det skapes et A og B-lag.

Bystyreflertallet avviste Høyres forslag om at Norlandia fortsatt skal drifte Madserudhjemmet. Les hele mitt innlegg under "les mer."

Orange Helse: Oslo kommune bør kaste dem ut

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 06. april 2016 05:08

Orange Helse AS er en tvilsom velferdsprofitør i bydelenenes brukervalgsordning for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Fordi jeg har hatt grunn til å tro at firmaet blant annet driver med sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven stilte jeg kritiske spørsmål til daværende Kr.F-byråd Aud Kvalbein. Byråden frikjente firmaet, og gikk god for at alt er i sin skjønneste orden. Men byråden ga offentligheten/bystyret begrenset innsyn i anbudsdokumentene, så her var det tydeligvis ikke alt som ville tåle offentlighetens lys.

På min anmodning har det rødgrønne byråds Inge Marte Thorkildsen under vurdering økt åpenhet om saken, samt offentliggjøring av korrespondanse og rapporter fra kontraktsoppfølging. Dette skal foreligge i løpet av noen dager.

De statlige regionale helseforetakene har nå sagt opp rammeavtalen for leveranse av helsepersonellvikarer (sykepleiere) med Orange Helse AS. I oppsigelsesbrevet skriver de bl.a. at det ved Deloittes revisjon ble avdekket avtalebrudd «av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompetent og kvalifisert leverandør av helsepersonellvikarer.» Det gjelder blant annet alvorlig brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og bruk av underleverandører i strid med kontraktens bestemmelser.

Deloittes revisjon har en rekke eksempler på særs alvorlige arbeidsmiljølov-brudd som har skjedd ved Orange Helses oppdrag for Oslo kommune. Jeg kan ikke se det annerledes enn at Oslo kommune bør ta konsekvensen av dette: dette er ikke et seriøst firma, og kommunen bør si opp avtalen med dem.

Sykehusplan for privatisering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 04. april 2016 05:11

Nasjonal Helse- og Sykehusplan fra regjeringen endrer den norske velferdsstatens vekt på offentlig eneansvar og garanti for sikker sykehusbehandling og lik adgang til pleie og omsorg for alle - riktignok om Stortinget vedtar planen. Planen legger alt til rette for en storstilt privatisering av helsevesenet. Selve spydspissen for de privates inntogsmarsj er reformen «fritt behandlingsvalg ». Det er her det åpnes for å la folk bruke fritt i større grad detvoksende private behandlingstilbudet ved sykdom.

Det kommer til å skje en kraftig vekst av privat sykdomsbehandling på det offentliges bekostning. Et illustrerende eksempel er det offentlige Rjukan sykehus. Dette sykehuset ble i år nedlagt av Helse Sørøst grunnet for lavt pasientgrunnlag. «Tapet av Rjukan sjukehus er et hardt slag for Tinnsamfunnet som er satt i en alvorlig omstillingssituasjon», uttrykte Rådmannen. Nå kjøpes  sykehuset opp, det vil si bygningene, av private interesser i helseindustrien med sikte på å bygge opp et fullverdig sykehus med moderne akuttbehandling. Regjeringen forventes å gi konsesjon for etableringen.

Dette skriver professor i offentlig rett, Noralv Veggeland, blant annet.  Les mer nedenfor.

NAV vil gjøre mer av jobben selv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 01. april 2016 05:25

NAV kjøpte inn private tjenester for 6,6 milliarder kroner fra mer enn 31 000 eksterne tiltaksarrangører og attføringsbedrifter i 2014, skriver magasinet Velferd. Den nye NAV-direktøren, Sigrun Vågeng, som også ledet regjeringens ekspertutvalg Til et bedre NAV varsler nå at NAV fremover skal bruke egen kompetanse til å utføre etatens kjerneoppgaver. «Nav kan få flere i jobb ved selv å ta over oppgaver som i dag settes ut til andre», sier Vågeng i et intervju med Velferd. Dette er noe de ansattes organisasjoner har ivret for lenge.

Erfaringene fra forsøket «Kjerneoppgaver i Nav» ved fem Nav-kontorer rundt omkring i landet viser at brukere blir hjulpet på en bedre måte ved at NAVs egne ansatte raskt og effektivt sørger for at folk kommer i arbeid.

Vågeng skiller mellom attføringsbedriftene og tiltaksbedriftene. «Vi vil fremdeles trenge et nært og tett samarbeid med attføringsbedriftene, for vi kan ikke løse alle oppgavene selv. Men jeg kan ikke sette mine medarbeidere til bare å bestille tiltaksplasser. Vi har høyt utdannede folk hos oss, med kompetanse som vi må bruke på en god måte, sier hun til Dagsavisen. Vågeng mener at et slikt tiltak på sikt vil spare samfunnet for store kostnader. Robert Eriksson, tidligere Arbeidsminister fra Frp, skriver på sin facebook-profil (22.3.16). «Enig med Sigrunn, Nav må gjøre mer av jobben selv. Å være uenig i det, blir som å nekte enn jordbærprodusent å plukke jordbær i egen åker».

At en tidligere NHO-direktør og en Frp-politiker nå hyller et tiltak om å ta offentlige oppgaver tilbake fra privat drift, tyder på at den ideologisk begrunnede privatiseringspolitikken ikke har vært noen stor suksess, for å si det mildt. Det må man kunne si er en positiv utvikling.

Dette skriver For velferdsstaten i sitt siste nyhetsbrev.

Farvel, New Public Management!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 31. mars 2016 05:21

Det skjer spennende ting i Oslo kommune.

"Tillitsreformen i Oslo innebærer å bevege seg bort fra en rigid bestiller-utførerorganisering. Etter inspirasjon fra København, og byens progressive fagbevegelse og handlekraftige borgermester Ninna Thommesen, er det ønskelig å ta et oppgjør med NPMs dystreste sider.

Detaljstyring av fagfolk, meningsløse rapporteringsregimer og kontrollmani skal bort! Tanken er å gi ansatte og brukere mulighet til å utforme tjenesten i samspill og samarbeid, og gå bort fra minutt-for-minuttvedtak. Altså, som vi gjerne sier, «skrote stoppeklokka». «Stoppeklokka» er ikke en faktisk stoppeklokke av det slaget som brukes til å måle tid med under avvikling av på sportsarrangementer. Det er en folkelig måte å omtale den app’en og de detaljerte tidsbeskrivelsene som i dag brukes til å styre hjemmetjenestene. Dette er det viktigste symbolet på den gamle, tungrodde, avleggse og rigide NPM-tenkningen omkring omsorg som vi nå vil til livs.

Reformen ble først vedtatt i bystyret i forrige periode, etter initiativ fra Fagforbundet Pleie og Omsorg, via SVs Ivar Johansen."

Dette skriver Fredrik Olstad, nestleder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, i bladet til tillitsvalgte i Fagforbundet. Les hele hans artikkel på link nedenfor.

Norlandias konkurransepropaganda

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 23. mars 2016 05:47

Konkurranse og fortjenestemuligheter er heldigvis ikke eneste vei til utvikling av helse og omsorgstjenestene.

Konkurranse som drivkraft for utvikling er et ideologisk ståsted. Divisjonsdirektør Hulda Gunnlaugsdottir i Norlandia Care hevder at konkurranse virker og i hennes fremstilling er det nærmest er en forutsetning for utvikling og nyskaping.

Det finnes andre veier. Økt samarbeid og deling av erfaring er en annen måte for å fremme utvikling. Jeg har mer tro på en lærende organisasjon med en åpenhets- og delingskultur, som tar utgangspunkt i beboernes behov og som gir rom for medarbeidernes faglighet og kreativitet. Det har et større potensial for utvikling og nyskaping enn konkurranseelementet hvor man må ha sine forretningshemmeligheter for å være konkurransedyktig. lederlønninger er en slik forretningshemmelighet, skriver Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo.

Les hele hennes artikkel under "les mer."