Privatisering, marked og konkurranse

Sykehjem: Konkurranse på ulike vilkår

Sykehjem: Konkurranse på ulike vilkår

En Høyre-politiker skriver til meg i sosiale medier:

«Det er flere elementer som mangler i offentlig drevne tjenester som private er bedre på. Fortjeneste etter leveranse gjør at private utførere ikke får penger før noe er levert dermed tvinges private utførere til å levere rett kvalitet og mengde til rett pris og deretter får de pengene for jobben fra kommunen, mens offentlig sektor får pengene i budsjett og kan levere eller la være og uansett om de leverer eller ikke er pengene mottatt og ansatte og ledelser har det fint uansett innsats."

Dette er uriktig. Både private og kommunale sykehjem i Oslo har nøyaktig samme finansiering; rammefinansiering, helt uavhengig av antallet sykehjemsplasser i drift. Private utførere har ikke stykkprisfinansiering, og får derfor sine penger helt uavhengig av "mengde" som leveres.

Sykehjemsetaten i Oslo kommune er derimot stykkprisfinansiert, og får i all hovedsak sine inntekter med basis i salg av plasser til bydelene. Tomme senger gir mindre penger til etaten, men dette gir ikke nødvendigvis budsjettkutt på det enkelte sykehjem, men gir mindreinntekter/underskudd på etatsnivå.

Insentivene som Høyre-mannen beskriver er derfor på sykehjemssektoren tilstede i kommunens egen virksomhet, men ikke for private utførere.

Og det kan også være grunn til å legge til at de private sykehjemsdriftere er sikret økonomisk forutsigbarhet gjennom langsiktige avtaler. Dette i motsetning til kommunale sykehjem som maks er sikret driftsrammene for et år av gangen.

Høyresidas anbud- og konkurranseregime er basert på en konkurranse på ulike vilkår.

Marked og konkurranse gir ikke bedre velferd

Marked og konkurranse gir ikke bedre velferd

Masteroppgaven i statsvitenskap til Karl Hagen Bjurstrøm er den første fullstendige gjennomgang av markedsretting i pleie- og omsorgstjenester, og konklusjonen er entydig.

«Kommuner som har reformert seg i tråd med New Public Management og innført markedsreformer har ikke oppnådd høyere gjennomsnittlig innbyggertilfredshet enn kommuner som ikke har reformert seg. Det spiller ingen rolle for innbyggernes tilfredshet hvorvidt kommunen har valgt en markedsbasert produksjon av pleie– og omsorgstjenester eller ikke. Innbyggernes tilfredshet kan i stor grad forklares ut i fra individuelle kjennetegn, mens kommunens innbyggertall ser ut til å være den faktoren som forklarer variasjon i innbyggertilfredshet mellom kommuner. Resultatene har også vist seg å være svært robuste.»

Eller sagt på en annen måte: Det er ikke saklig dekning for den stadige gjentatte påstand om at anbud og konkurranse gir kvalitativt bedre tjenester. Det er i alle fall innbyggernes klare dom, og de skulle vel vite hva de snakker om?

Les hele masteroppgaven «Organisering, spiller det noen rolle?» på linken nedenfor.

Har vi et ideelt problem?

Har vi et ideelt problem?

"Stadig flere kommersielle selskap tjener gode penger på velferdstjenester som barnehage, sykehjem, skole og barnevern. Nå ønsker flere kommuner å ekskludere slike velferdsprofitører for å prioritere offentlige og ideelle aktører.

En av utfordringene er at velferdsprofitørene ­bevisst manipulerer offentligheten til å tro at de er ideelle aktører. Det gjør de blant annet gjennom å si at de ikke tar utbytte. Men ­utbytte er kun én av mange måter å hente profitt ut av et kommersielt selskap på. Alternativt kan man sylte ned overskuddet i egenkapitalen slik at selskapet blir mer verdt frem mot et salg, eller man kan selge overprisede tjenester til seg selv og slik føre penger over til andre selskaper man selv eier.

Det er tydeligvis politisk vilje i mange partier til å skape løsninger for profittfri velferd og nye samarbeidsformer mellom det offentlige og ideelle aktører. Nå må det vises handlekraft både fra politikere og fra ideelle aktører som ønsker å levere velferdstjenester. Dette vil ikke skje uten politisk kamp fra velferdsprofitørene. Men vi er mange som ønsker at alle skattepengene skal brukes til velferd – ikke tas ut som privat profitt," skriver Linn Herning i For Velferdsstaten. Les hele nedenfor.

Bra regelendring om anbud på enkeltmennesker

Bra regelendring om anbud på enkeltmennesker

Vi må flytte makt til den hjelpetrengende selv, og la dem få mer innflytelse over eget liv.

Statlig regelendring skal hindre at kommunene går ut med taushetsbelagte opplysninger om enkeltpersoner når de setter omsorgsoppgaver ut på anbud. Mitt hovedsvar er: det er uverdig i seg selv at enkeltmennesker blir lagt ut på anbudstorget, og det må stoppes.

Til tidsskriftet Handikapnytt, Handikapforbundets blad, understreker jeg allikevel at forskriftsendringen er et viktig maktmiddel for den som opplever å bli utlevert i anbudssammenheng: "– Jeg råder alle som tar kontakt med meg til å bruke den å slå i bordet med for å si at de ikke syns det er greit at opplysninger om dem blir utlevert, sier Johansen.

Politikeren mener at vi må bort fra anbudsrundene om det skal bli fullstendig slutt på å utlevere taushetsbelagte opplysninger om enkeltpersoner.

– Enten må kommunene tilby alle tjenester selv.  Om vi ønsker å få  med de private må vi utlyse tjenestekonsesjon slik brukerne kan velge fritt mellom tilbydere, slik vi har det med hjemmehjelp i Oslo. På den måten flytter vi makten til den hjelpetrengende selv, som får mer innflytelse over eget liv, sier SV-politiker Ivar Johansen."

Oslo: Lønnsdumping i kommunal avfallsbehandling

Oslo: Lønnsdumping i kommunal avfallsbehandling

3. oktober neste år skal Enebakk-firmaet Veireno overta avfallsinnsamling i hele Oslo. De har lovet å gjøre jobben til en pris titalls millioner kroner under etablerte selskaper.

Veireno tilbød å gjøre avfallsinnsamling i Oslo for 419 millioner kroner - 129 millioner kroner lavere enn budet fra RenoNorden og 81 millioner mindre enn hva Norsk Gjenvinning måtte ha. Det får de til ved lønnsdumping: de ansatte tilbys minstelønna på 158 kroner.

16. september, to dager etter valget og før det nye byrådet kom inn, ble tildeling av kontraktene, kunngjort i innkjøpsbasen Doffin. Byråden hadde hastverk.

Igjen skal de ansatte betale regninga for den ideologiske anbudsutsetting.

Oslos rusomsorg: Nei til velferdsprofitører

Oslos rusomsorg: Nei til velferdsprofitører

Anbud stilt i bero.

En av konsekvensene av maktskiftet i Oslo er at Velferdsetatens store anbud for «anskaffelse institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere» foreløpig er stilt i bero. Anskaffelsen har en årlig kontraktsverdi på i overkant av 100 millioner, og kontraktslengden er 6 år fra 1. juli 2016, med muligheter for forlengelse. Etaten var helt i sluttfasen, og klar til å underskrive kontrakter.

Dette handler om 130 – 180 plasser innenfor rehabilitering, kortidstjenester, omsorgstjenester og tjenester til rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar adferd. Samlet verdi av kontraktene kan være mer enn en milliard kroner. I dag har Velferdsetaten avtale med 11 private rusinstitusjoner for slike leveranser, i all hovedsak ideelle organisasjoner men også kommersielle velferdsprofitører som har fått knallhard kritikk fra Arbeidstilsynet for brudd på arbeidsmiljøloven.

Det nye byrådets grunnsyn er at velferdstjenester ikke skal konkurranseutsettes. Kommunens egen kapasitet skal bygges ut for å sikre større bredde og kvalitet. Denne skal suppleres med tilbud fra ikke-kommersielle ideelle organisasjoner. Leverandører til Oslo kommune skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår, ikke benytte kontraktører og offentlige velferdsmidler skal forbli på sektoren og ikke havne i skatteparadiser eller som profitt hos velferdsprofitører.

Anbud gir dyr renovasjonstjeneste for Oslo-innbyggerne

Rådyr renovasjonstjeneste for Oslo-innbyggerne

Anbud gir dyr renovasjon fro Oslos innbyggere.

Det er en lovpålagt kommunal oppgave å forestå innsamling husholdningsavfall. Kommunen har ikke lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Den skal utføres til kostpris. Det hindrer ikke selskaper i å ta ut profitt, når de har vunnet anbud i kommuner som har valgt å konkurranseutsette tjenesten. Profitten betales av innbyggerne gjennom det kommunale renovasjonsgebyret.

Anbud og konkurranseutsetting av renovasjon i Oslo har som resultat at Oslo-folk betaler 2,5 ganger mer enn innbyggere i Trondheim, der renovasjonen er drevet i egenregi. Oslo-folk betaler 80 prosent mer enn bergensere, som får sitt husholdningsavfall ekspedert av et interkommunalt foretak.

En særs nyttig rapport fra DeFacto. Den viser at anbudsutsetting er en særs kostbar løsning for innbyggerne. Jeg tror tiden er inne for en rekommunalisering av renovasjonstjenesten i Oslo.

Flyktningeprofitørene

Flyktningeprofitørene

Noen tjener grovt på flyktningekrisen.

Det er svært gode penger å tjene i «flyktningemarkedet» i Norge for de kommersielle flyktningkonsernene. Mens flyktningprofitørene håver inn penger og frivillige jobber gratis for profitørene, har kommuner som driver selv en helt annen tilnærming til oppgaven. De fokuserer på samfunnsoppdraget, og at alle de bevilgede midlene skal gå til arbeid for flyktninger.

Den største flyktningprofitøren, Hero Norge AS, mottar nå over 60 millioner kroner i måneden. Hva skjer med disse pengene? Og hvorfor driver ikke det offentlige egen mottak?

Kommersialiseringen av flyktninge- og asylsektoren er en villet politikk fra 1990-tallet. Den ligner utviklingen innen barnevernet, og presset for kommersialisering innen hele den offentlige sektoren.

Denne saken griper inn i kjernen av diskusjonen om styringen av velferdssamfunnet, og formålet med forvaltningen. Når vi i fellesskap bruker skattepenger på flyktningmottak, er det ikke fordi at vi, eller noen andre, skal tjene penger på det. Dette er et behov og et samfunnsoppdrag, ikke en forretningsidé.

For Velferdsstatens Helene Bank drøfter saken og viser tiltak som kan avkommersialisere og ta tilbake styringen innen flyktningesektoren.

Barna straffes og stenges ute fra barnehagen

Barna straffes og stenges ute fra barnehagen

Privat barnehagekonsern stenger barna ute dersom foreldrene skylder en måneds foreldrebetaling.

Sånn er praksis ved et av landets største barnehagekonsern Trygge Barnehager, her gjennom et eksempel fra en av deres Oslo-barnehager:

"Varsel om oppsigelse av bamehageplass.  Utestående foreldrebetaling.

Vi kan ikke se å ha mottatt rettidig betaling for barnehageplassen som forfalt 01.10.2015. Vi viser til rutiner for oppfølging av manglende foreldrebetaling fra Trygge Barnehagers økonomienhet. Dette innebærer at 14 dager etter forfall blir det sendt ut purring med inkassovarsel, samt varsel om oppsigelse av barnehageplass i henhold til vedtektenes § 8,2.ledd.

Du varsles med dette om at vi ikke vil ta i mot barnet ved levering den 30.10.2015 dersom ikke kravet er gjort opp innen 29.10.2015 inkludert purregebyr. Dersom du betaler en av de siste dagene før fristen går ut, må vi ha kopi av kvitteringen for betalingen ettersom kan det hende at betalingen ikke når fram til barnehagens bankkonto innen fristen.

Ved gjentatte betalingsmisslighold vil barnehagen kunne kreve ytterligere sikkerhet for riktig betaling.

Vennlig hilsen Smedbakken FUS barnehage as Daglig leder."

Dette er en hjerterå praksis. Det gis pr brev beskjed om at barnet ikke vil bli tatt imot i barnehagen kun fire uker etter at regningen skulle vært betalt.

Jeg mener at Oslo kommune bør gjøre som Bergen: gi en garanti for at barn ikke mister plassen. Det meste av plassen betales ikke av foreldrene, men av det offentlige. Barnets beste skal dessuten gjelde. Det er i følge lovverket egentlig ikke lov fra barnehagenes side å si opp plassen, men det gjøres likevel.  Les mer om Trygge barnehager under "les mer."

Forskriftsendring: Ikke anbud på enkeltbrukere når dette bryter med taushetsplikten

Ikke anbud på enkeltbrukere når dette bryter med taushetsplikten

En viktig beskjed til byens hjelpetrengende: Mindre anbud

Oslo kommune trenger ikke lenger lyse ut oppdrag for helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere når dette bryter med taushetsplikten.– Frem til nå har oppdragsgivere risikert å måtte bryte anskaffelsesreglene når de skal kjøpe inn helse- og sosialtjenester. Det gjør vi nå noe med, sier næringsminister Monica Mæland. Fra 1. november blir det mulig å gjøre unntak for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere. Unntaket skal hindre at oppdragsgivere havner i skvis mellom de to lovene som i dag regulerer slike innkjøp.

Oppdragsgivere må i dag forholde seg til to sett med regler når de kjøper inn helse- og sosialtjenester. Anskaffelsesreglene sier at tjenesten må beskrives godt nok. Leverandørene må få nok informasjon til å kunne vurdere om kontrakten er interessant, og slik at de kan gi gode og dekkende tilbud. Samtidig sier taushetspliktreglene i helsepersonelloven at helseopplysninger ikke kan utleveres uten samtykke fra brukeren. Der det ikke er mulig å beskrive tjenesten uten å utlevere taushetsbelagte opplysninger, og brukeren ikke samtykker til utlevering, blir oppdragsgiveren i prinsippet tvunget til å utføre tjenesten selv. Hvis dette ikke er praktisk mulig, får oppdragsgiveren et dilemma: Han må velge mellom å bryte anskaffelsesregelverket eller taushetspliktreglen

Et nytt unntak gjør at oppdragsgivere nå får adgang til gjøre direkte kjøp. For eksempel kan oppdragsgiveren inngå kontrakt direkte med den eksisterende leverandøren, uten å måtte lyse ut oppdraget. Unntaket er på visse vilkår: Det kan ikke brukes hvis tjenesten kan beskrives godt nok uten å utlevere taushetsbelagt informasjon, eller uten at brukeren identifiseres.

Selv om det ikke lenger skal være krav til kunngjøring når unntaket brukes, må oppdragsgiveren uansett følgende reglene i forskriftens del I, herunder føre anskaffelsesprotokoll.

Om enkeltpersoner på anbud

Om enkeltpersoner på anbud

Bydel Østensjø trakk anbudskunngjøringen på bo- og omsorgstilbud til en psykisk utviklingshemmet kvinne.

"I begynnelsen av oktober skjedde det igjen. En bydel i Oslo brukte den offentlige anbudsportalen Doffin til å søke etter tjenestetilbydere til en ung kvinne. Kunngjøringen inneholdt omtale om ”modningsnivå”, diagnoser og utfordringer.

Vi ikke kan redusere denne kunngjøringen til en sak om en glipp eller en sak om personidentifikasjon. Den handler om så mye mer. Den handler nemlig blant annet om verdier og politikk. Paradoksalt nok er det kanskje slik at selve anbudssystemet bidrar til fremmedgjøring. En fremmedgjøring som igjen bidrar til at verdiene, føringene og faget sakte men sikkert forvitrer i møte med den økonomisk-administrative saksbehandlingen.  Disse sakene, om enkeltpersoner på anbud, handler ikke først og fremst om partipolitikk eller om kommersialisering av tjenester. Det handler om anstendighet," skriver vernepleier Cato Brunvand Ellingsen blant annet som dagens gjesteblogger.

Les hele hans tekst nedenfor.