Privatisering, marked og konkurranse

Hvordan stoppe profitt på barnevernstjenester?

Hvordan stoppe profitt på barnevernstjenester?

Helene Bank i "For velferdsstaten" stiller dette spørsmålet.

Investeringsfond kjøper barnevernsselskap og får millionutbytte. Barnevernssjefer i kommunene liker ikke utviklinga.

Alle bevilgede midler bør komme barna til gode, mener Bank. Hun mener kommunene bør få en plan for offentlig egenregi.

Som et barnevernsbarn forleden sa: "Det er kjipt hvis hjemmet mitt går konkurs." Det er mulig å gi mer kontinuitet og kvalitet gjennom samarbeid - ikke konkurranse, sier Helene Bank.

Les hennes PowerPointer i link nedenfor.

Omsorg på anbud

Omsorg på anbud

Skal omsorgen for de mest utsatte gruppene i samfunnet vårt være et lukrativt marked for internasjonale oppkjøpsfond, spør Ida Søraunet Wangberg, i siste LO-aktuelt.

Hun peker særlig på barnevernet, og velferdstjenester for utsatte grupper, som personer med rusproblemer eller utviklingshemming. I Oslo er nå halvparten av brukerne med vedtak om bruk av tvang plassert hos private aktører.

"Dette er prinsipielt problematisk, med tanke på at på de fleste andre områder ikke aksepterer at offentlig maktutøvelse settes ut til private aktører. Vi tillater ikke dette i politiet eller i fengselsvesenet, men når det er de mest utsatte gruppene i samfunnet som er gjenstand for maktutøvelsen, er det få som har betenkeligheter med det. Mange av personene det gjelder har i tillegg begrensede muligheter til å si ifra om de føler seg utsatt for maktovergrep eller andre krenkelser," skriver hun.

Og hun oppsummerer: "Det er på høy tid at det offentlige tar et helhetlig ansvar for dem som trenger velferdsstaten aller mest, og sørger for gode, stabile tjenester med kontinuitet og trygge rammer for brukere og ansatte."

Les hele artikkelen på link nedenfor.

Brukermedvirkning, sa byrådet. Men bydeler mener dette er i strid med anbudslovgivning

Brukermedvirkning. sa byrådet. Men bydeler mener dette er i strid med anbudslovgivning

Byrådet instruerte, etter et initiativ fra SV, bydelene om brukermedvirkning. Men bydelene vegrer seg

I påvent av å få på plass avvikling av anbud på bo- og omsorgstilbud for særlig funksjonshemmede og brukere med sammensatte behov, og innføring av at brukerne selv og/eller deres selv skal kan bestemme hvem som skal levere tjenesten, initierte jeg på vegne at SV at byrådet ga en klar instruks til bydelene:

"Fram til man får brukervalg på plass for disse tjenestene, skal bydelene i størst mulig grad sikre brukermedvirkning også i den del av anskaffelsesprosessen der bydelen evaluerer og rangerer kvalifiserte leverandører og innkomne tilbud."

Men nå merker jeg meg at Velferdsetaten og bydelene Bjerke og Søndre Nordstrand mener at slik brukermedvirkning blant annet er i strid med gjeldende anbuds- og konkurranselovgivning. Jeg er uenig i denne lovforståelse, men dette ville jo i seg selv være et argument for snarest mulig å avvikle all anbud- og konkurranse på helse- og omsorgstjenester.

Les mer i dokumentene nedenfor. Oppfordrer dem som får problemer med innsyn i en sin sak om å ta kontakt med meg.

Leverandør-svarteliste i hemmelighet

Leverandør-svarteliste i hemmelighet

Prisverdig med svarteliste, men det er tvilsomt at den ikke er offentlig.

Oslo kommune har prisverdig etablert en svarteliste (eller obs-liste) i forhold til sin anbuds- og innkjøpspolitikk. Listen baserer seg på innmeldinger fra kommunale virksomheter som har hatt uønskede erfaringer med leverandører. Erfaringene kan for eksempel være mistanke om brudd på lønns- og arbeidsvilkår, manglende mva-betalinger, mistanke om fiktiv fakturering og eller annet som gjør at eventuell avtaleinngåelse med disse firmaene bør gjøres med aktsomhet.

Noen av tipsene til obs-listen omhandler forhold som er så graverende at Konserninnkjøp oppfordrer virksomheten til å politianmelde. Andre ganger greier det seg med en oppfordring til alle kommunens virksomheter om å være på vakt. – Flere tjenestesteder i kommunen er i det siste kontaktet av katalogselskaper som gir villedende informasjon. Gjennomgående ber vi virksomhetene være varsomme med selskaper som selger slike oppføringer, ettersom produktet regnes som bortimot verdiløst, sier avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Konserninnkjøp i Oslo kommune.

En av de mer alvorlige oppføringene er knyttet til byggingen av Teglverket skole på Hasle. Da det viste seg at en av underleverandørene til entreprenøren hadde levert falsk skatteattest, ble de umiddelbart bortvist fra byggeplassen, politianmeldt av byggherren og oppført i obs-listen. -  Slike saker er alltid triste, men det positive for vårt vedkommende er at lovbruddet ble avdekket som følge av samarbeidet mellom kemnerkontoret, Skatteetaten og kommunen. Slikt samarbeid er nettopp mye av suksessfaktoren for en kraftfull innsats mot arbeidslivskriminalitet, sier Wedde.

Jeg mener denne svartelisten bør være fullt offentlig, slik at kunnskap kan komme flere tilgode. Gjennom offentlighet kan informasjonen bli bedre kvalitetssikret, og ikke minst: bidra til at flere kommer med nyttige tips. Lista inneholder informasjon om firmaer hvor det er avslørt juks, er under politietterforskning eller fått straffedom. Jeg merker meg at Kommuneadvokaten mener kommunen kun kan offentliggjøre lista internt, men ikke offentlig på internett. Jeg synes det er underlig juss, og tar saken til bystyret.

Oppkjøpsraid i barnehager og helse

Oppkjøpsraid i barnehager og helse

Det vakte oppsikt i Bergen da eiendomsinvestor Tore Andersen i 2011 fikk overta de 23 barnehagene i den tidligere Stiftelsen Husmødrenes barnehager. Under navnet Kidsa startet investoren sine innsparingstiltak, på tross av lovnader om at ingenting skulle endres som følge av eierskiftet. Det ble kuttet i vikarbruk, bemanningen ble redusert, arealet skulle utnyttes til det maksimale og toåringer ble flyttet til storbarnsavdeling slik at nye barn kunne bli tatt inn på småbarnsavdelingene. For velferdsstaten omtalte saken som et kommersielt barnehagekupp. Men i mars 2015 kom en ny beskjed: Kidsa-barnehagene skal nok en gang få nye eiere. Denne gangen er det eierne bak Norlandia-konsernet, som allerede er store innen både eldreomsorg og barnehager, som kjøper.

– Jeg tror det blir færre barnehageaktører i Norge. Vi hadde valget mellom å vokse og å selge. Vi valgte det siste, men er glade for at barnehagene våre skal videreføres av en profesjonell aktør med økonomiske muskler og langsiktige perspektiver, sier Andersen, som kun uttaler seg til media i form av pressemeldinger. Hverken kjøper eller selger vil kommentere prisen. Vi får derfor ikke vite hva eiendomsinvestor Tore Andresen tjente på sine 4 år som barnehageeier.

Også innen helsevesenet har det skjedd et interessant oppkjøp i den siste tiden. I slutten av februar meldte Norges største kommersielle helsekonsern Aleris at de vil kjøpe sin største konkurrent Teres Medical Group. Disse to selskapene er per i dag de eneste som driver private sykehus i alle helseregioner. Det betyr at Norge vil ha en kommersiell helsemonopolist når regjeringen åpner for fritt behandlingsvalg. På grunn av den dominerende stillingen som Aleris vil få, må imidlertid oppkjøpet godkjennes av Konkurransetilsynet, skriver For Velferdsstaten i deres siste nyhetsbrev.

OPS som finansieringsvirkemiddel: Ikke lønnsomt for kommunen

OPS som finansieringsvirkemiddel: Ikke lønnsomt for kommunen

I en sak til Oslo bystyre understreker byrådet at OPS-finansiering verken er formålstjenlig eller økonomisk lønnsomt for kommunen.

Det er herlig å se en byrådssak som til de grader slakter et av argumentene særlig Høyre og Fremskrittspartiet har framført om at OPS er en særs lønnsom måte å finansiere etablering av offentlig infrastruktur. Denne gang knyttet til en OPS-form: selge kommunal eiendom for så å leie eiendommene tilbake gjennom langtidsleie. I nedskyting av den tidligere argumentasjon fra de blåblå her i bystyret slår byrådet fast at akkurat dette virkemiddelet verken er formålstjenlig eller økonomisk lønnsomt for Oslo kommune.

Og Høyre/Venstre/Kr.F-byrådets understrekning av at OPS økonomisk sett er en svært kostbar måte for kommunen å låne penger slår selvsagt inn i alle OPS-løsninger.

Les mitt innlegg under bystyrebehandlingen under "les mer."

Israel: Full adgang til å fatte kommunale boikottvedtak

Israel: Full adgang til å fatte kommunale boikottvedtak

Klart uriktig av bystyreflertallet å oppheve bydelsutvalg Groruds vedtak.

"Byrådet og bystyreflertallet kan være uenig med bydelsutvalget om hva som er menneskerettighetsbrudd og dermed i strid med den vedtatte anskaffelsespolitikk. Det er imidlertid uriktig å hevde, som det står i byrådets innstilling til bystyret, at bydelsutvalg Grorud har vedtatt noe som ligger «utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta, da dette er en sak av utenrikspolitisk karakter», som Byrådet skriver.Tilsyn med bydelsforvaltningens praktisering av anskaffelsesregelverket ligger helt klart innenfor et av bydelsutvalgets hovedoppgaver.

Bydelsutvalget må derfor vurdere om kjøp av varer produsert i Israel og i de israelsk-okkuperte bosettingene i Palestina vil bryte med FNs Global Compact, menneskerettighetserklæringen eller ILOs kjernekonvensjoner," skriver jeg blant annet i en artikkel i dagens utgave av Klassekampen. Okkupasjonen er klart folkerettsstridig.

Les hele artikkelen nedenfor.

Bystyreflertallet: Nei til å evaluere anbudspolitikken

Bystyreflertallet: Nei til å evaluere anbudspolitikken

Det er redelig når høyresida sier at kommunen ikke lenger som hovedregel skal framsette internbud ved konkurranseutsetting av kommunale tjenester. For virkeligheten er nettopp som vi ser i barnehagesektoren: bystyreflertallet vedtar å selge unna kommunale barnehager til private, samtidig som det vedtas at de private investorene skal få enerett til all ny utbygging innenfor barnehagesektoren i Oslo. Bystyreflertallets mål er privatisering, helt uavhengig av hvorvidt dette medfører bedre eller billigere tjenester.

Det er påfallende at den ideologiske begrunnelsen er så grunnleggende at de ikke engang ser behov for å få kunnskap om anbudspolitikken gir bedre eller billigere tjenester. Det kommer sporadisk noen fragmenterte notater og enkeltopplysninger fra byrådet selv om dette. Men det sittende byråd har aldri turt å la noen eksterne evaluere anbudspolitikken. Hvor er det lønnsomt, og hvor er det ikke? Hvor utfordrer anbud behovene for stabilitet og langsiktighet, - kvaliteten? Det borgerlige bystyreflertallet sier nei til en slik evaluering.

Det er jo verdt å merke seg at bystyreflertallet avviser å få kunnskap og fakta. Det er jo evaluering vi kan lære av.

Les mer under "les mer."

Momsfritak vil gi mer mer privatisering og press på lønns- og pensjonsvilkår

Momsfritak vil gi mer mer privatisering og press på lønns- og pensjonsvilkår

Dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor.

"Jeg synes det høres skummelt ut at regjeringen vil fjerne moms på tjenester. Dette vil føre til at rengjøringsfirmaer som i dag betaler 23 %  moms enten kan gi de ansatte bedre lønn eller gi det offentlige lavere anbud. Jeg regner med at det siste blir mest aktuelt. Med andre ord blir det enda mer fristende for det offentlige å spare penger på å sparke eget kantine, vaktmester og rengjøringspersonale og ansette et firma.

Fra tidligere erfaring vet vi at de private firmaene bare ansetter de yngre som er villig til å gå med på å jobbe litt mer for litt lavere lønn og litt dårligere pensjon. De eldre som blir oppsagt må søke om ledighet eller syketrygd. I praksis sparer det offentlige penger på et budsjett, mot at andre offentlige budsjetter pålegges mangedobbelt så store utgifter i forhold til de som ble sagt opp, men ikke fikk noen ny jobb. Denne loven vil med andre ord både bli en kostbar belastning for velferdsstaten og ramme eldre kvinner mellom 40 og 60 spesielt," skriver Tore Bareksten blandt annet.

Les mer nedenfor.

Byrådsslakt av OPS-tenkning

Byrådsslakt av OPS-tenkning

Salg av kommunale bygg for tilbakeleie er særs dårlig butikk, sier byrådet.

På borgerlig side tenker noen at det kan være klokt å selge kommunale sykehjemsbygg, skoler og barnehager til private eiendomsforvaltere med tilbakeleie i form av OPS-avtaler. Byrådet skyter nå ned slike ideer i en sak sendt fram for bystyret. Der oppsummerer byrådet "at det i dagens situasjon ikke er formålstjenelig eller økonomisk lønnsomt for Oslo kommune å gå inn for en ordning som medfører salg av sykehjem med tilbakeleie av disse." I saken heter det blant annet:

"En kommune vil alltid ha lavere kapitalkostnad enn en privat aktør pga. sin kredittverdighet gitt i kommuneloven. Oslo kommune oppnår lavere rente på sine innlån enn selv internasjonale banker. I tillegg vil ikke en kommune beregne seg fortjeneste/ha behov for risikopåslag på finansieringen av nødvendige anleggsmidler for egen tjenesteyting. En kommune vil derfor ha lavere kostnad på investert kapital enn en privat aktør.

Dette gjelder selv om en privat aktør vil ha fradrag for renteutgifter i skattepliktig resultat. Fordi den private part vil ha full skatteplikt på det overskudd som utbetales eier/aksjonær vil ikke fradragsrett  for renter eliminere merkostnaden ved et høyere rentenivå for privat finansiering. Over leieperioden vil merkostnaden pga. høyere rente akkumuleres (rentes renteeffekt) slik at differansen øker jo lengre leieperioden er."

Og dette er fakta som har overføringsverdi i mange sammenhenger når vi drøfter OPS, anbud og privatisering.

Kommunen kastet vikarbyrå på dør, men fortsatte å bruke det

Kommunen kastet vikarbyrå på dør, men fortsatte å bruke det

Oslo kommune besluttet å heve rammeavtalen med vikarbyrået Konstali Helsenor AS med øyeblikkelig virkning fra 15. april 2011. En revisjonsrapport fra BDO viste mange og gjentatte brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Beslutningen ble kunngjort med brask og bram i media.

Men virkeligheten var en annen. Kommunens virksomheter fortsatte å kjøpe vikartjenester fra firmaet, og det ble hele 9 millioner kroner i 2013. Jeg har bedt byrådet gi en nærmere forklaring overfor bystyret.

I notat til bystyrets finanskomite erkjenner byrådet de faktiske forhold, og byråden setter inn tiltak for å forhindre at sånt skjer i framtida: "Jeg har bedt UKE skjerpe sine rutiner. UKE vil heretter, i tillegg til å informere på etatens nettsider og i nyhetsbrev til kommunenes virksomheter, tilskrive samtlige av kommunens virksomheter i de tilfellene der kontraktene er hevet på bakgrunn av brudd på bestemmelser om lønns- og arbeidsforhold. Virksomhetene får beskjed om å kontakte UKE for nærmere konsultasjon dersom de navngitte leverandørene inngir tilbud i anskaffelseskonkurranser."

Oslo kommune må ha nulltoleranse overfor sosial dumping og useriøse leverandører som ikke følger lover og forskrifter. Det er lite tilfredsstillende at det er media og offentlighet som avdekker slike brudd, og ikke kommunen selv. Det borgerlige byrådet gjør desidert ikke en god nok jobb her, og jeg kommer fortsatt tett til å følge dette saksområdet.