Oppkjøpsraid i barnehager og helse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 03. april 2015 05:00

Det vakte oppsikt i Bergen da eiendomsinvestor Tore Andersen i 2011 fikk overta de 23 barnehagene i den tidligere Stiftelsen Husmødrenes barnehager. Under navnet Kidsa startet investoren sine innsparingstiltak, på tross av lovnader om at ingenting skulle endres som følge av eierskiftet. Det ble kuttet i vikarbruk, bemanningen ble redusert, arealet skulle utnyttes til det maksimale og toåringer ble flyttet til storbarnsavdeling slik at nye barn kunne bli tatt inn på småbarnsavdelingene. For velferdsstaten omtalte saken som et kommersielt barnehagekupp. Men i mars 2015 kom en ny beskjed: Kidsa-barnehagene skal nok en gang få nye eiere. Denne gangen er det eierne bak Norlandia-konsernet, som allerede er store innen både eldreomsorg og barnehager, som kjøper.

– Jeg tror det blir færre barnehageaktører i Norge. Vi hadde valget mellom å vokse og å selge. Vi valgte det siste, men er glade for at barnehagene våre skal videreføres av en profesjonell aktør med økonomiske muskler og langsiktige perspektiver, sier Andersen, som kun uttaler seg til media i form av pressemeldinger. Hverken kjøper eller selger vil kommentere prisen. Vi får derfor ikke vite hva eiendomsinvestor Tore Andresen tjente på sine 4 år som barnehageeier.

Også innen helsevesenet har det skjedd et interessant oppkjøp i den siste tiden. I slutten av februar meldte Norges største kommersielle helsekonsern Aleris at de vil kjøpe sin største konkurrent Teres Medical Group. Disse to selskapene er per i dag de eneste som driver private sykehus i alle helseregioner. Det betyr at Norge vil ha en kommersiell helsemonopolist når regjeringen åpner for fritt behandlingsvalg. På grunn av den dominerende stillingen som Aleris vil få, må imidlertid oppkjøpet godkjennes av Konkurransetilsynet, skriver For Velferdsstaten i deres siste nyhetsbrev.

OPS som finansieringsvirkemiddel: Ikke lønnsomt for kommunen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 09. mars 2015 05:05

I en sak til Oslo bystyre understreker byrådet at OPS-finansiering verken er formålstjenlig eller økonomisk lønnsomt for kommunen.

Det er herlig å se en byrådssak som til de grader slakter et av argumentene særlig Høyre og Fremskrittspartiet har framført om at OPS er en særs lønnsom måte å finansiere etablering av offentlig infrastruktur. Denne gang knyttet til en OPS-form: selge kommunal eiendom for så å leie eiendommene tilbake gjennom langtidsleie. I nedskyting av den tidligere argumentasjon fra de blåblå her i bystyret slår byrådet fast at akkurat dette virkemiddelet verken er formålstjenlig eller økonomisk lønnsomt for Oslo kommune.

Og Høyre/Venstre/Kr.F-byrådets understrekning av at OPS økonomisk sett er en svært kostbar måte for kommunen å låne penger slår selvsagt inn i alle OPS-løsninger.

Les mitt innlegg under bystyrebehandlingen under "les mer."

Israel: Full adgang til å fatte kommunale boikottvedtak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 09. februar 2015 17:31

Klart uriktig av bystyreflertallet å oppheve bydelsutvalg Groruds vedtak.

"Byrådet og bystyreflertallet kan være uenig med bydelsutvalget om hva som er menneskerettighetsbrudd og dermed i strid med den vedtatte anskaffelsespolitikk. Det er imidlertid uriktig å hevde, som det står i byrådets innstilling til bystyret, at bydelsutvalg Grorud har vedtatt noe som ligger «utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta, da dette er en sak av utenrikspolitisk karakter», som Byrådet skriver.Tilsyn med bydelsforvaltningens praktisering av anskaffelsesregelverket ligger helt klart innenfor et av bydelsutvalgets hovedoppgaver.

Bydelsutvalget må derfor vurdere om kjøp av varer produsert i Israel og i de israelsk-okkuperte bosettingene i Palestina vil bryte med FNs Global Compact, menneskerettighetserklæringen eller ILOs kjernekonvensjoner," skriver jeg blant annet i en artikkel i dagens utgave av Klassekampen. Okkupasjonen er klart folkerettsstridig.

Les hele artikkelen nedenfor.

Bystyreflertallet: Nei til å evaluere anbudspolitikken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 09. februar 2015 05:06

Det er redelig når høyresida sier at kommunen ikke lenger som hovedregel skal framsette internbud ved konkurranseutsetting av kommunale tjenester. For virkeligheten er nettopp som vi ser i barnehagesektoren: bystyreflertallet vedtar å selge unna kommunale barnehager til private, samtidig som det vedtas at de private investorene skal få enerett til all ny utbygging innenfor barnehagesektoren i Oslo. Bystyreflertallets mål er privatisering, helt uavhengig av hvorvidt dette medfører bedre eller billigere tjenester.

Det er påfallende at den ideologiske begrunnelsen er så grunnleggende at de ikke engang ser behov for å få kunnskap om anbudspolitikken gir bedre eller billigere tjenester. Det kommer sporadisk noen fragmenterte notater og enkeltopplysninger fra byrådet selv om dette. Men det sittende byråd har aldri turt å la noen eksterne evaluere anbudspolitikken. Hvor er det lønnsomt, og hvor er det ikke? Hvor utfordrer anbud behovene for stabilitet og langsiktighet, - kvaliteten? Det borgerlige bystyreflertallet sier nei til en slik evaluering.

Det er jo verdt å merke seg at bystyreflertallet avviser å få kunnskap og fakta. Det er jo evaluering vi kan lære av.

Les mer under "les mer."

Momsfritak vil gi mer mer privatisering og press på lønns- og pensjonsvilkår

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 04. februar 2015 04:54

Dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor.

"Jeg synes det høres skummelt ut at regjeringen vil fjerne moms på tjenester. Dette vil føre til at rengjøringsfirmaer som i dag betaler 23 %  moms enten kan gi de ansatte bedre lønn eller gi det offentlige lavere anbud. Jeg regner med at det siste blir mest aktuelt. Med andre ord blir det enda mer fristende for det offentlige å spare penger på å sparke eget kantine, vaktmester og rengjøringspersonale og ansette et firma.

Fra tidligere erfaring vet vi at de private firmaene bare ansetter de yngre som er villig til å gå med på å jobbe litt mer for litt lavere lønn og litt dårligere pensjon. De eldre som blir oppsagt må søke om ledighet eller syketrygd. I praksis sparer det offentlige penger på et budsjett, mot at andre offentlige budsjetter pålegges mangedobbelt så store utgifter i forhold til de som ble sagt opp, men ikke fikk noen ny jobb. Denne loven vil med andre ord både bli en kostbar belastning for velferdsstaten og ramme eldre kvinner mellom 40 og 60 spesielt," skriver Tore Bareksten blandt annet.

Les mer nedenfor.

Byrådsslakt av OPS-tenkning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 02. februar 2015 04:54

Salg av kommunale bygg for tilbakeleie er særs dårlig butikk, sier byrådet.

På borgerlig side tenker noen at det kan være klokt å selge kommunale sykehjemsbygg, skoler og barnehager til private eiendomsforvaltere med tilbakeleie i form av OPS-avtaler. Byrådet skyter nå ned slike ideer i en sak sendt fram for bystyret. Der oppsummerer byrådet "at det i dagens situasjon ikke er formålstjenelig eller økonomisk lønnsomt for Oslo kommune å gå inn for en ordning som medfører salg av sykehjem med tilbakeleie av disse." I saken heter det blant annet:

"En kommune vil alltid ha lavere kapitalkostnad enn en privat aktør pga. sin kredittverdighet gitt i kommuneloven. Oslo kommune oppnår lavere rente på sine innlån enn selv internasjonale banker. I tillegg vil ikke en kommune beregne seg fortjeneste/ha behov for risikopåslag på finansieringen av nødvendige anleggsmidler for egen tjenesteyting. En kommune vil derfor ha lavere kostnad på investert kapital enn en privat aktør.

Dette gjelder selv om en privat aktør vil ha fradrag for renteutgifter i skattepliktig resultat. Fordi den private part vil ha full skatteplikt på det overskudd som utbetales eier/aksjonær vil ikke fradragsrett  for renter eliminere merkostnaden ved et høyere rentenivå for privat finansiering. Over leieperioden vil merkostnaden pga. høyere rente akkumuleres (rentes renteeffekt) slik at differansen øker jo lengre leieperioden er."

Og dette er fakta som har overføringsverdi i mange sammenhenger når vi drøfter OPS, anbud og privatisering.

Kommunen kastet vikarbyrå på dør, men fortsatte å bruke det

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 11. januar 2015 05:04

Oslo kommune besluttet å heve rammeavtalen med vikarbyrået Konstali Helsenor AS med øyeblikkelig virkning fra 15. april 2011. En revisjonsrapport fra BDO viste mange og gjentatte brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Beslutningen ble kunngjort med brask og bram i media.

Men virkeligheten var en annen. Kommunens virksomheter fortsatte å kjøpe vikartjenester fra firmaet, og det ble hele 9 millioner kroner i 2013. Jeg har bedt byrådet gi en nærmere forklaring overfor bystyret.

I notat til bystyrets finanskomite erkjenner byrådet de faktiske forhold, og byråden setter inn tiltak for å forhindre at sånt skjer i framtida: "Jeg har bedt UKE skjerpe sine rutiner. UKE vil heretter, i tillegg til å informere på etatens nettsider og i nyhetsbrev til kommunenes virksomheter, tilskrive samtlige av kommunens virksomheter i de tilfellene der kontraktene er hevet på bakgrunn av brudd på bestemmelser om lønns- og arbeidsforhold. Virksomhetene får beskjed om å kontakte UKE for nærmere konsultasjon dersom de navngitte leverandørene inngir tilbud i anskaffelseskonkurranser."

Oslo kommune må ha nulltoleranse overfor sosial dumping og useriøse leverandører som ikke følger lover og forskrifter. Det er lite tilfredsstillende at det er media og offentlighet som avdekker slike brudd, og ikke kommunen selv. Det borgerlige byrådet gjør desidert ikke en god nok jobb her, og jeg kommer fortsatt tett til å følge dette saksområdet.

Oslo-byrådet selger neste uke 10 kommunale barnehager

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert lørdag 10. januar 2015 21:38

Felleskapets verdier, denne gangen kommunale barnehager i Oslo, blir torsdag solgt unna til private. Blant annet til Høyre-toppen Benn Harald Eidissens Norlandia. Et selskap som nekter å inngå tariffavtale med de ansatte vedrørende pensjon.

Siden vedtaket om salg ble besluttet har de fleste fagutdannede i de utvalgte barnehager sluttet, eller er i ferd med å slutte. Barn trenger framfor noen stabilitet og forutsigbarhet i tilbudet. Det borgerlige bystyreflertallets ideologiske prinsipp-rytteri om salg og nedbygging av felleskapsløsninger rammer derfor i særlig grad kvaliteten i barnehagehagetilbudet.

Det er Norlandia barnehagene AS, Stiftelsen Kanvas, Trygge barnehager AS, Lærlingsverkstedet og Idrettsbarnehage AS som har vunnet i barnehagelotteriet. Barnehagene ligger i bydelene Alna, Søndre Nordstrand og Vestre Aker.

Byrådet: Konkurranseutsetting, - kun blant private

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 01. januar 2015 05:07

Bystyrets borgerlige flertall går direkte: konkurranseutsetting skal bety å overføre driftsoppgaver til private.

I 2008 var det dette det daværende borgerlige flertalls syn: ”For byrådet er formålet med økt bruk av konkurranse at det skal medføre bedre og billigere tjenester og økt fokusering på de kvalitative resultater for brukerne. Det er ikke et mål i seg selv at eksterne leverandører skal overta kommunal tjenesteproduksjon. Det skal derfor alltid vurderes om interne enheter skal delta i konkurransen om leveranse til Oslo kommune. Dette for å påse at markedskonkurransen sikres og fremmes, samt at kommunen utnytter og opprettholder egenkompetansen".

I behandlingen av bystyremeldingen uttalte finanskomiteens flertall dengang at de ”forutsetter at internt bud som hovedregel innhentes når kommunen har drevet virksomheten."

I 2014 mener det sittende byråd: "Markedsituasjonen på de områder som anses aktuelle for konkurranseutsetting har hatt en betydelig utvikling siden intembudordningen ble etablert. Antall markedsaktører har økt vesentlig - og det er en langt mer velfungerende konkurransesituasjon. Samtidig har kommunen fram til i dag opprettholdt egen tjenesteproduksjon i et omfang som innebærer at egenkompetansen innen aktuelle tjenesteområder er i god behold, og det er ingen reellfare for at denne vil forvitre. Dette bidrar også til at nødvendig bestillerkompetanse opprettholdes. Dermed opprettholdes også evnen til å ta tilbake til kommunen konkurranseutsatt virksomhet dersom det skulle være nødvendig eller ønskelig.På bakgrunn av kommunens erfaringer med bruk av intembud - og at forutsetningene som i sin tid lå til grunn for etableringen av intembud ikke lenger er tilstede, mener byrådet at hovedregelen om at det skal fremsettes intembud ved konkurranseutsetting av kommunal tjenesteproduksjon, bør avvikles. Av de samme grunnene er det heller ikke grunnlag for å opprettholde ordningen med at det alltid skal vurderes å fremsette intembud."

Å sikre at kommunen utnytter og opprettholder egenkompetansen har ikke lenger noen verdi for borgerligheta. Steg for steg demonteres felleskapsorganiseringen og spleiselaget. Saken skal behandles i bystyret på nyåret.

Fra anbudstorget til brukermakt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 28. desember 2014 05:02

For utviklingshemmede og andre hjelpetrengende flyttes det makt: fra forvaltningen til den hjelpetrengende.

Et særs viktig punkt i den såkalte Munch-/Tøyenavtalen er at «det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter- bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet.»

Det betyr å flytte makt fra forvaltningen og til den hjelpetrengende selv eller dens pårørende. Og ikke minst: det betyr at enkeltpersoner ikke lenger skal settes ut på anbud.  For dagsenterplasser er oppstartsdato 1. april, mens tilsvarende for bo- og omsorgstilbudenes del nok tar noe lenger tid. Jeg vil anta at dette vil kunne være operativt tidlig i 2016. Men i mellomtiden er bydelene instruert om at den hjelpetrengende/pårørende skal ha fullt innsyn i saksdokumentene i egen sak, også taushetsbelagte informasjoner og det som defineres som «forretningshemmeligheter.»

Velferdsetaten er i dialog med pårørerende- og brukerorganisasjoner, bydelene og leverandørmarkedet for å utrede hvordan brukervalget kan innordnes.

Jeg har utfordret byrådet på noen problemstillinger  rundt dette (se byrådens svar i link under), og tar gjerne også i mot innspill fra dem som har synspunkter.