Privatisering, marked og konkurranse

Oslo-byrådet selger neste uke 10 kommunale barnehager

Byrådet selger neste uke 10 kommunale barnehager

Felleskapets verdier, denne gangen kommunale barnehager i Oslo, blir torsdag solgt unna til private. Blant annet til Høyre-toppen Benn Harald Eidissens Norlandia. Et selskap som nekter å inngå tariffavtale med de ansatte vedrørende pensjon.

Siden vedtaket om salg ble besluttet har de fleste fagutdannede i de utvalgte barnehager sluttet, eller er i ferd med å slutte. Barn trenger framfor noen stabilitet og forutsigbarhet i tilbudet. Det borgerlige bystyreflertallets ideologiske prinsipp-rytteri om salg og nedbygging av felleskapsløsninger rammer derfor i særlig grad kvaliteten i barnehagehagetilbudet.

Det er Norlandia barnehagene AS, Stiftelsen Kanvas, Trygge barnehager AS, Lærlingsverkstedet og Idrettsbarnehage AS som har vunnet i barnehagelotteriet. Barnehagene ligger i bydelene Alna, Søndre Nordstrand og Vestre Aker.

Byrådet: Konkurranseutsetting, - kun blant private

Byrådet: Konkurranseutsetting, - kun blant private

Bystyrets borgerlige flertall går direkte: konkurranseutsetting skal bety å overføre driftsoppgaver til private.

I 2008 var det dette det daværende borgerlige flertalls syn: ”For byrådet er formålet med økt bruk av konkurranse at det skal medføre bedre og billigere tjenester og økt fokusering på de kvalitative resultater for brukerne. Det er ikke et mål i seg selv at eksterne leverandører skal overta kommunal tjenesteproduksjon. Det skal derfor alltid vurderes om interne enheter skal delta i konkurransen om leveranse til Oslo kommune. Dette for å påse at markedskonkurransen sikres og fremmes, samt at kommunen utnytter og opprettholder egenkompetansen".

I behandlingen av bystyremeldingen uttalte finanskomiteens flertall dengang at de ”forutsetter at internt bud som hovedregel innhentes når kommunen har drevet virksomheten."

I 2014 mener det sittende byråd: "Markedsituasjonen på de områder som anses aktuelle for konkurranseutsetting har hatt en betydelig utvikling siden intembudordningen ble etablert. Antall markedsaktører har økt vesentlig - og det er en langt mer velfungerende konkurransesituasjon. Samtidig har kommunen fram til i dag opprettholdt egen tjenesteproduksjon i et omfang som innebærer at egenkompetansen innen aktuelle tjenesteområder er i god behold, og det er ingen reellfare for at denne vil forvitre. Dette bidrar også til at nødvendig bestillerkompetanse opprettholdes. Dermed opprettholdes også evnen til å ta tilbake til kommunen konkurranseutsatt virksomhet dersom det skulle være nødvendig eller ønskelig.På bakgrunn av kommunens erfaringer med bruk av intembud - og at forutsetningene som i sin tid lå til grunn for etableringen av intembud ikke lenger er tilstede, mener byrådet at hovedregelen om at det skal fremsettes intembud ved konkurranseutsetting av kommunal tjenesteproduksjon, bør avvikles. Av de samme grunnene er det heller ikke grunnlag for å opprettholde ordningen med at det alltid skal vurderes å fremsette intembud."

Å sikre at kommunen utnytter og opprettholder egenkompetansen har ikke lenger noen verdi for borgerligheta. Steg for steg demonteres felleskapsorganiseringen og spleiselaget. Saken skal behandles i bystyret på nyåret.

Fra anbudstorget til brukermakt

Fra anbudstorget til brukernakt

For utviklingshemmede og andre hjelpetrengende flyttes det makt: fra forvaltningen til den hjelpetrengende.

Et særs viktig punkt i den såkalte Munch-/Tøyenavtalen er at «det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter- bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet.»

Det betyr å flytte makt fra forvaltningen og til den hjelpetrengende selv eller dens pårørende. Og ikke minst: det betyr at enkeltpersoner ikke lenger skal settes ut på anbud.  For dagsenterplasser er oppstartsdato 1. april, mens tilsvarende for bo- og omsorgstilbudenes del nok tar noe lenger tid. Jeg vil anta at dette vil kunne være operativt tidlig i 2016. Men i mellomtiden er bydelene instruert om at den hjelpetrengende/pårørende skal ha fullt innsyn i saksdokumentene i egen sak, også taushetsbelagte informasjoner og det som defineres som «forretningshemmeligheter.»

Velferdsetaten er i dialog med pårørerende- og brukerorganisasjoner, bydelene og leverandørmarkedet for å utrede hvordan brukervalget kan innordnes.

Jeg har utfordret byrådet på noen problemstillinger  rundt dette (se byrådens svar i link under), og tar gjerne også i mot innspill fra dem som har synspunkter.

Useriøst malerfirma: Etter flere år med sosial dumping reagerer Oslo kommune

Useriøst malerfirma: Etter flere år med sosial dumping reagerer Oslo kommune

Malermesterfirmaet Harald Askautrud brukte useriøse underleverandører. Nå blir firmaet avvist fra anbud i Oslo kommune, skriver Aftenposten i dag. Det var sannelig på tide. Men moralen i Oslo kommune er: Det er lov å prøve seg.

Jeg er ikke imponert. For mer enn et år siden tok jeg dette forholdet opp med byrådet og viste til at på tross av at Malermester Harald Askautrud igjen og igjen blir tatt for sosial dumping premieres han med nye oppdrag for Oslo kommune. Jeg ba byrådet skriftlig overfor bystyret gi en forklaring på hvordan sånt kan skje og om byrådet vil akseptere at dette fortsetter.

Og byrådet svar av 16. oktober 2013 var i realiteten: Så langt vil intet skje. På oppfølging fra meg - etter nye avsløringer om misligheter - gir byrådet ved notat til bystyret 12. juni i år uttrykk for at det fortsatt er helt greit å bruke malerfirmaet. Et malerfirma som altså blant annet har følgende historie:

- I 2010 måtte MHA betale lønn til arbeidere hos en useriøs underleverandør på en skole, etter at fagbevegelsen påberopte solidaransvar.

- I dommer fra 2012 og 2013 ble det fastslått at MHA benyttet to underleverandører som drev hvitvasking ved fiktiv fakturering.

- Høsten 2013 brukte MHA nok en gang aktørene bak firmaet som ikke betalte lønn i 2010, nå med nytt firma som fremdeles ikke betalte lønn og sosiale ytelser slik de skulle. Det skjedde blant annet på Kastellet brannstasjon.

- Våren 2014 avdekket Aftenposten at Askautrud hadde brukt flere firmaer knyttet til hvitvaskingsnettverk som underleverandører, blant annet på skoler i Oslo og på Forsvarsdepartementet.

Dette firmaet burde selvsagt vært kastet hodestups ut som leverandør til Oslo kommune for flere år siden. Det er ille at det borgerlige byrådet viser så lite handlekraft for å rydde opp blant sine mest useriøse leverandører. Det er den seriøse del av håndverksbransjen som først og fremst taper på dette.

Private sykehjem: Brudd på arbeidsmiljølov, mangelfulle arbeidskontrakter og svikt i kontroll av underleverandører

Private sykehjem: Brudd på arbeidsmiljølov, mangelfulle arbeidskontrakter og svikt i kontroll av underleverandører

En av god konsekvens av Adeccoskandalen og Ammerudlunden sykehjem er at kommunen har bedre rutiner for å kontrollere private leverandører av varer og tjenester.

De siste kontrollene av private sykehjem viser:

- Kontroll av turnus og vaktlister viste av 7 av de 8 sykehjem som ble kontrollert hadde brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om søndagsfri.

- Kontroll av arbeidskontraktene ved 7 - andre - sykehjem viste at alle sykehjemmene hadde mangelfulle arbeidskontrakter.

- Kontroll av hvorvidt sykehjemmene hadde kontroll av at underleverandører har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende lovverk var det kun en del av sykehjemmene som hadde kontrollert dette.

Her er det med andre ord fortsatt et betydelig forbedringspotensiale, og kanskje også ved kommunens egne sykehjem?

Brukervalg framfor anbud er underveis

Brukervalg framfor anbud er underveis

Dagsenterne trolig på plass fra 1.april. I påvente av dette; åpenhet og innsyn for berørte.

I Tøyenavtalen er et av punktene: "Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Dette gjøres ved å prekvalifisere og inngå rammeavtaler med leverandører som brukerne og deres pårørende kan velge mellom. Det tas sikte på gjennomføring av dette fra høsten 2014." Anbud skal avvikles.

Det er grunn til å tro at dette vil kunne være på plass for dagsenterne fra 1. april neste år. Noe senere kommer også dette når det gjelder bo- og omsorgstilbud i bydelene.

Og som byrådet skriver i en rapport til bystyret: "I påvente av brukervalgsordningen har byråden oppfordret bydelene til å praktisere innsyn i egen sak for den hjelpetrengende/ pårørende der det er aktuelt å kjøp av dagsenterplass, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende." Dette for å forhindre situasjoner som dette.

Kontakt meg gjerne om noen har synspunkter, innspill eller erfaringer.

Byrådet: I tvil om språk-krav ved anbud

Byrådet: I tvil om språk-krav ved anbud

Språkproblemer kan være et betydelig problem på arbeidsplassene, både av faglig og sikkerhetsmessig art. Veidekke Entreprenør går her foran og har tatt inn i sine kontrakter med underentreprenører og prekvalifiserte bemanningsselskaper at de skal dokumentere at bedriften har et prosjekttilpasset opplegg for språk og kommunikasjon som omfatter både ansatte og innleide. Jeg har utfordret byrådet på hvorvidt Oslo kommune bør gjøre det samme. Men byråden er i tvil. I notat til bystyrets finanskomite heter det bl.a.:

"Oslo kommune har per i dag ikke noen bestemmelse i våre standardkontrakter som gjentar de særlige krav til kommunikasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som følger av arbeidsmiljøloven. Det forutsettes i våre kontrakter at leverandørene følger de lovbestemte krav som er satt til helse, miljø og sikkerhet. Dersom det er sannsynlig at det vil være et reelt bidrag til å motarbeide useriøse aktører eller til å fremme sikkerheten på arbeidsplassen, vil jeg i forbindelse med neste revisjon av kommunens standardkontrakter stille krav om at leverandørene dokumenterer oppfyllelse av disse bestemmelsene."

Byråden kunne sagt: Det er sannsynlig at et slikt dokumentasjonskrav ville være et reelt bidrag til å motarbeide useriøse aktører eller til å fremme sikkerheten på arbeidsplassen. Jeg synes dette er for slapt.

Ammerudhjemmet: Byrådet vil ha anbud

Ammerudhjemmet: Byrådet vil ha anbud

Byrådet er mer katolske enn paven hva gjelder anbudsregime, og nå kan Bymisjonens planer for Ammerudhjemmet ryke.

Frelsesarmeen hadde i sin tid offensive planer for det daværende Ensjøtunet sykehjem, men det borgerlige byrådet skuslet bort muligheten til å realisere planene. Frelsesarmeen drifter derfor ikke lenger sykehjem i Oslo, og mangfoldet er blitt mindre.

Kirkens Bymisjon har planer for å rive det nåværende Ammerudhjemmet, som har gammel og inneffektiv bygningsmasse. De vil rive og erstatte det med en nytt og større bygg med 140 plasser, dagsenter og kulturhus. Men byrådet er ikke villig til å gi Bymisjonen de nødvendige avtaler som sikrer prosjektet. De vil ha det hele ut på anbudstorget.

Resultatet av et slikt anbudshysteri kan bli at Oslos eldre - på sikt - mister Ammerudhjemmet. Verbalt snakker det sittende byråd, og bystyreflertallet, alltid om betydningen av mangfold og de ideelle organisasjoners tilstedeværelse på helse-, omsorgs- og sosialsektoren. De ideelle sykehjemsdriftere trenger mer enn godord og hederspriser. Men gang etter gang erfarer vi at ord er en ting, men i handlinger opptrer de annerledes. År for år reduseres mangfoldet.

Noralv Veggeland: Økonomisk fundamentalisme og ledelse

Noralv Veggeland: Økonomisk fundamentalisme og ledelse

"Økonomisme og kvalitetsledelse går ikke sammen, fordi økonomiske kalkyler ikke tar hensyn til vanskelig målbare kvaliteter.

De rent økonomiske fordelene ved kvalitetslederskapet, som avviser økonomismens bærende prinsipp, er at økonomiske kalkyler ikke tar hensyn til vanskelig målbare virkninger på faglig utvikling, forskning, arbeidsmiljø, bærekraft og miljø og andre kvaliteter. Disse virkningene lar seg vanskelig av flere grunner, blant annet fordi de dreier seg om kvalitet og virkninger som kommer kanskje år senere.

I norsk sykehussektor har vi i dag et eksempel på manglende kvalitetsledelse. Sykehusreformen, vedtatt i 2001, innebar opprettelsen av de regionale helseforetakene. Reformen illustrerer økonomismens normgivende funksjon og konsekvenser for ledelse og organisasjon. Den normgivende ideen bak reformen, representert ved datidens AP regjering, var at sykehusene skulle bli «foretak», og at de skulle drives som bedrifter, med hvert sitt profesjonelle styre, og med staten som eier. Ledelse basert på økonomiske kalkyler, skulle legges til grunn med overordnet mål om effektivisering og økonomisk innsparing.

Vi avventer en nasjonal sykehusplan fra den blåblå regjeringen. Planen er lovet å komme om noen måneder. Med kalkylene på bordet vil planen anbefale stordriftsfortrinn, som de uriktig vil hevde vil bety innsparing på helsebudsjettet.  Forskningen viser noe annet. Det som mangler er et langsiktig perspektiv. I et slikt langsiktig perspektiv kreves det kvalitetsledelse, og ikke økonomisk fundamentalisme," skriver professor Noralv Veggeland blant annet.

Oslos anbudspraksis, – ulovlig eller bare umoralsk? spør Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Oslos anbudspraksis, – ulovlig eller bare umoralsk? spør Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Norsk Forbund for Utviklingshemmede er særs kritisk til Oslos anbudspraksis.

"Lovligheten av Oslo kommunes praksis med å anbudsutsette hele bo- og tjenestetilbudet til mennesker med store bistandsbehov, kan betviles. Uansett er det vanskelig å betrakte ordningen som human.

Blant annet gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, blir retten til selv å velge hvor og med hvem en vil bo, fastslått i artikkel 19. Oslo kommunes anbudspolitikk medfører at en må bo i bygget til firmaet som vant anbudskontrakten, sammen med andre beboere som kommunen har benyttet anbudspraksisen overfor. Vinner andre firma anbudskontrakten i kommende anbudsrunder, må en flytte. Menneskerettslig har slike ordninger mest til felles med fengslene, internering og tvangsflytting under Stalin. Ordningen har lite til felles med individets frihet, slik det inngår i menneskerettighetene," skriver forbundsleder Jens Petter Gitlesen blant annet.

Det er jeg enig i, og derfor er jeg svært fornøyd med at byrådet i øyeblikket jobber tett med å realisere den avtale SV fikk etablert ved Tøyen/Munch-avtalen: «Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet."

Sårbar velferd

Sårbar velferd

"Med den blå regjeringen er privatiseringsdebatten i ferd med å ta av igjen. Stykkprissatsen for sykehusene er alt økt, og et forslag om større rom for kommersielle sykehus sendt på høring. Private aktører vil ekspandere i eldreomsorgen.

Til høsten skal regjeringen legge fram en privatskolereform. Vi som er skeptiske til markeder for velferdstjenester, må derfor skjerpe argumentasjonen. Jeg tror dette i første omgang handler om å bli tydeligere på hva som er disse tjenestenes særtrekk. Hvis vi ikke kan forklare hva som er annerledes med velferdstjenester som helse, omsorg og skole, hvorfor skal de ikke kunne tilbys gjennom markedet som vanlige varer og tjenester?"

spør Jan-Erik Støstad, spesialrådgiver i LO, i denne artikkelen.