Privatisering, marked og konkurranse

Private sykehjem: Brudd på arbeidsmiljølov, mangelfulle arbeidskontrakter og svikt i kontroll av underleverandører

Private sykehjem: Brudd på arbeidsmiljølov, mangelfulle arbeidskontrakter og svikt i kontroll av underleverandører

En av god konsekvens av Adeccoskandalen og Ammerudlunden sykehjem er at kommunen har bedre rutiner for å kontrollere private leverandører av varer og tjenester.

De siste kontrollene av private sykehjem viser:

- Kontroll av turnus og vaktlister viste av 7 av de 8 sykehjem som ble kontrollert hadde brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om søndagsfri.

- Kontroll av arbeidskontraktene ved 7 - andre - sykehjem viste at alle sykehjemmene hadde mangelfulle arbeidskontrakter.

- Kontroll av hvorvidt sykehjemmene hadde kontroll av at underleverandører har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende lovverk var det kun en del av sykehjemmene som hadde kontrollert dette.

Her er det med andre ord fortsatt et betydelig forbedringspotensiale, og kanskje også ved kommunens egne sykehjem?

Brukervalg framfor anbud er underveis

Brukervalg framfor anbud er underveis

Dagsenterne trolig på plass fra 1.april. I påvente av dette; åpenhet og innsyn for berørte.

I Tøyenavtalen er et av punktene: "Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Dette gjøres ved å prekvalifisere og inngå rammeavtaler med leverandører som brukerne og deres pårørende kan velge mellom. Det tas sikte på gjennomføring av dette fra høsten 2014." Anbud skal avvikles.

Det er grunn til å tro at dette vil kunne være på plass for dagsenterne fra 1. april neste år. Noe senere kommer også dette når det gjelder bo- og omsorgstilbud i bydelene.

Og som byrådet skriver i en rapport til bystyret: "I påvente av brukervalgsordningen har byråden oppfordret bydelene til å praktisere innsyn i egen sak for den hjelpetrengende/ pårørende der det er aktuelt å kjøp av dagsenterplass, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende." Dette for å forhindre situasjoner som dette.

Kontakt meg gjerne om noen har synspunkter, innspill eller erfaringer.

Byrådet: I tvil om språk-krav ved anbud

Byrådet: I tvil om språk-krav ved anbud

Språkproblemer kan være et betydelig problem på arbeidsplassene, både av faglig og sikkerhetsmessig art. Veidekke Entreprenør går her foran og har tatt inn i sine kontrakter med underentreprenører og prekvalifiserte bemanningsselskaper at de skal dokumentere at bedriften har et prosjekttilpasset opplegg for språk og kommunikasjon som omfatter både ansatte og innleide. Jeg har utfordret byrådet på hvorvidt Oslo kommune bør gjøre det samme. Men byråden er i tvil. I notat til bystyrets finanskomite heter det bl.a.:

"Oslo kommune har per i dag ikke noen bestemmelse i våre standardkontrakter som gjentar de særlige krav til kommunikasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som følger av arbeidsmiljøloven. Det forutsettes i våre kontrakter at leverandørene følger de lovbestemte krav som er satt til helse, miljø og sikkerhet. Dersom det er sannsynlig at det vil være et reelt bidrag til å motarbeide useriøse aktører eller til å fremme sikkerheten på arbeidsplassen, vil jeg i forbindelse med neste revisjon av kommunens standardkontrakter stille krav om at leverandørene dokumenterer oppfyllelse av disse bestemmelsene."

Byråden kunne sagt: Det er sannsynlig at et slikt dokumentasjonskrav ville være et reelt bidrag til å motarbeide useriøse aktører eller til å fremme sikkerheten på arbeidsplassen. Jeg synes dette er for slapt.

Ammerudhjemmet: Byrådet vil ha anbud

Ammerudhjemmet: Byrådet vil ha anbud

Byrådet er mer katolske enn paven hva gjelder anbudsregime, og nå kan Bymisjonens planer for Ammerudhjemmet ryke.

Frelsesarmeen hadde i sin tid offensive planer for det daværende Ensjøtunet sykehjem, men det borgerlige byrådet skuslet bort muligheten til å realisere planene. Frelsesarmeen drifter derfor ikke lenger sykehjem i Oslo, og mangfoldet er blitt mindre.

Kirkens Bymisjon har planer for å rive det nåværende Ammerudhjemmet, som har gammel og inneffektiv bygningsmasse. De vil rive og erstatte det med en nytt og større bygg med 140 plasser, dagsenter og kulturhus. Men byrådet er ikke villig til å gi Bymisjonen de nødvendige avtaler som sikrer prosjektet. De vil ha det hele ut på anbudstorget.

Resultatet av et slikt anbudshysteri kan bli at Oslos eldre - på sikt - mister Ammerudhjemmet. Verbalt snakker det sittende byråd, og bystyreflertallet, alltid om betydningen av mangfold og de ideelle organisasjoners tilstedeværelse på helse-, omsorgs- og sosialsektoren. De ideelle sykehjemsdriftere trenger mer enn godord og hederspriser. Men gang etter gang erfarer vi at ord er en ting, men i handlinger opptrer de annerledes. År for år reduseres mangfoldet.

Noralv Veggeland: Økonomisk fundamentalisme og ledelse

Noralv Veggeland: Økonomisk fundamentalisme og ledelse

"Økonomisme og kvalitetsledelse går ikke sammen, fordi økonomiske kalkyler ikke tar hensyn til vanskelig målbare kvaliteter.

De rent økonomiske fordelene ved kvalitetslederskapet, som avviser økonomismens bærende prinsipp, er at økonomiske kalkyler ikke tar hensyn til vanskelig målbare virkninger på faglig utvikling, forskning, arbeidsmiljø, bærekraft og miljø og andre kvaliteter. Disse virkningene lar seg vanskelig av flere grunner, blant annet fordi de dreier seg om kvalitet og virkninger som kommer kanskje år senere.

I norsk sykehussektor har vi i dag et eksempel på manglende kvalitetsledelse. Sykehusreformen, vedtatt i 2001, innebar opprettelsen av de regionale helseforetakene. Reformen illustrerer økonomismens normgivende funksjon og konsekvenser for ledelse og organisasjon. Den normgivende ideen bak reformen, representert ved datidens AP regjering, var at sykehusene skulle bli «foretak», og at de skulle drives som bedrifter, med hvert sitt profesjonelle styre, og med staten som eier. Ledelse basert på økonomiske kalkyler, skulle legges til grunn med overordnet mål om effektivisering og økonomisk innsparing.

Vi avventer en nasjonal sykehusplan fra den blåblå regjeringen. Planen er lovet å komme om noen måneder. Med kalkylene på bordet vil planen anbefale stordriftsfortrinn, som de uriktig vil hevde vil bety innsparing på helsebudsjettet.  Forskningen viser noe annet. Det som mangler er et langsiktig perspektiv. I et slikt langsiktig perspektiv kreves det kvalitetsledelse, og ikke økonomisk fundamentalisme," skriver professor Noralv Veggeland blant annet.

Oslos anbudspraksis, – ulovlig eller bare umoralsk? spør Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Oslos anbudspraksis, – ulovlig eller bare umoralsk? spør Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Norsk Forbund for Utviklingshemmede er særs kritisk til Oslos anbudspraksis.

"Lovligheten av Oslo kommunes praksis med å anbudsutsette hele bo- og tjenestetilbudet til mennesker med store bistandsbehov, kan betviles. Uansett er det vanskelig å betrakte ordningen som human.

Blant annet gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, blir retten til selv å velge hvor og med hvem en vil bo, fastslått i artikkel 19. Oslo kommunes anbudspolitikk medfører at en må bo i bygget til firmaet som vant anbudskontrakten, sammen med andre beboere som kommunen har benyttet anbudspraksisen overfor. Vinner andre firma anbudskontrakten i kommende anbudsrunder, må en flytte. Menneskerettslig har slike ordninger mest til felles med fengslene, internering og tvangsflytting under Stalin. Ordningen har lite til felles med individets frihet, slik det inngår i menneskerettighetene," skriver forbundsleder Jens Petter Gitlesen blant annet.

Det er jeg enig i, og derfor er jeg svært fornøyd med at byrådet i øyeblikket jobber tett med å realisere den avtale SV fikk etablert ved Tøyen/Munch-avtalen: «Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet."

Sårbar velferd

Sårbar velferd

"Med den blå regjeringen er privatiseringsdebatten i ferd med å ta av igjen. Stykkprissatsen for sykehusene er alt økt, og et forslag om større rom for kommersielle sykehus sendt på høring. Private aktører vil ekspandere i eldreomsorgen.

Til høsten skal regjeringen legge fram en privatskolereform. Vi som er skeptiske til markeder for velferdstjenester, må derfor skjerpe argumentasjonen. Jeg tror dette i første omgang handler om å bli tydeligere på hva som er disse tjenestenes særtrekk. Hvis vi ikke kan forklare hva som er annerledes med velferdstjenester som helse, omsorg og skole, hvorfor skal de ikke kunne tilbys gjennom markedet som vanlige varer og tjenester?"

spør Jan-Erik Støstad, spesialrådgiver i LO, i denne artikkelen.

Barnehager på børs

Barnehager på børs

"Barnehager er del av utdanningssystemet vårt og er en kommunal oppgave som er nesten fullfinansiert av det offentlige. Dagens system er urimelig fordi kommuner ikke har mulighet til å etterprøve at bevilgede midler blir brukt slik de er tenkt.

Det er liten tvil om at samfunnet er tjent med at barnehager drives uten profitt og av kommuner og ideelle. Når det likevel er åpnet for kommersielle aktører, har innbyggerne i det minste krav på å vite at offentlige penger ment for barnehager kommer barna til gode.

Derfor trengs et system som gir kommuner mulighet til å kontrollere hva penger de bevilger faktisk blir brukt til, slik de kan for de kommunalt drevne barnehagene. Bare slik kan kommunen, som er den som er ansvarlig for full barnehagedekning og tilbudet til barn med spesielle behov, styre driften av barnehagene i egen kommune. Det kan vi vel forvente av en regjering som etter eget utsagn sier de at de vil styrke lokaldemokratiet?", spør Fanny Voldnes i denne artikkelen.

Dagsenterplasser for funksjonshemmede: Fra anbud til brukervalg

Dagsenterplasser for funksjonshemmede: Fra anbud til brukervalg

"Det er en helt avgjørende svakhet med anbudsregimet: det gir manglende langsiktighet og stabilitet for den hjelpetrengende. Relativt korte anbudsperioder, og når perioden er ute risikerer den hjelpetrengende å måtte avbryte noe som fungerer svært godt, for å bli «kjøpt» av en annen tilbyder der ute på anbudstorget som kan levere litt billigere. Dette måtte vi få slutt på.

Det heter derfor i den politiske avtalen mellom byrådspartiene og SV: «Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet». Brukervalg i denne sammenheng er noe annet enn det firmalogo-valg vi kjenner fra hjemmetjenestene. Dette er en reell valgfrihet på det som virkelig betyr noe for den hjelpetrengende.

I folkelig språkbruk ville jeg sagt: Det skal bli slutt på å sette enkeltpersoner ut på anbud. Vi flytter makt fra forvaltningen og over til den hjelpetrengende selv eller dennes pårørende. Til den som kanskje har de aller beste forutsetninger for å vite hvilket hjelpetilbud som er best."

Dette uttalte jeg blant annet da jeg innledet på Utviklings- og kompetanseetatens leverandørkonferanse for brukervalgsordning på dagsenter i Oslo kommune. Les hele innlegget nedenfor.

Sykepleiere på akkord i Oslos hjemmetjenester

Sykepleiere på akkord i Oslos hjemmetjenester

Anne-Marie Thibouvilles nylige masteroppgave « Sykepleiere på akkord. En studie av hjemmesykepleiernes erfaringer» har gjennomgått dette og konkluderer med:

- Når vedtaket skal endres opplever sykepleierne at de stort sett får gjennomslag for revurdering av vedtakene. Strukturelle mekanismer bidrar til å styrke tillitsforholdet mellom bestillerkontoret og sykepleierne.

- Kravet til produksjonen i utføreravdelingen er høyt samtidig som sykepleierne opplever at det ikke blir tatt hensyn til tiden det tar ved indirekte brukerrettet pasientarbeid. Flere av sykepleierne opplevde det som stressende.

- Sykepleierne oppfatter vedtaket som en ramme som ligger til grunn for tiden som skal brukes, og oppgavene som skal gjøres ute hos pasientene. Flere av sykepleierne gjør jobben uavhengig av estimert tid og bruker tiden de mener er riktig. Samtidig rapporterer de tilbake dersom den estimerte tiden ikke stemmer overens med tiden de bruker, det gjelder både når det er for mye tid, og tiden er for knapp.

- Sykepleierne utfører sykepleie i henhold til egne vurderinger om hva de mener er forsvarlig. Oppgavene er definert som en ramme i vedtaket, på bakgrunn av det lager de tiltaksplanene.

- Sykepleierne utfører sykepleie i henhold til egne vurderinger om hva de mener er forsvarlig.  Oppgavene er definert som en ramme i vedtaket, på bakgrunn av det lager de tiltaksplanene. Ansvarliggjøring av sykepleierne retter seg mot epistemiske mekanismer som har til hensikt å øke kvaliteten i resonnementet i utøvelse av skjønn.

Dette innebærer at sykepleiere i Oslos hjemmetjenester ser at avvik fra en streng bestiller-utførertenkning er nødvendig for at tjenestene skal fungere til den hjelpetrengendes beste. Les hennes masteroppgave (link nedenfor), og kom gjerne med dine egne erfaringer/vurderinger.

Barnehager til salgs. De ansatte betaler regninga

Barnehager til salgs. De ansatte betaler regninga

Flere norske kommuner satser på private aktører for å sikre barnehagedrift. I Oslo er 13 offentlige barnehager til nå lagt ut for salg eller konkurranseutsatt. Barnehageansatte som blir med over fra offentlig virksomhet til private aktører, kan miste både deler av oppspart pensjon og muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon. Det er de ansatte som betaler for de "besparelser" kommunen angivelig har. Tidsskriftet Utdanning har temasider om privatisering av barnehager.

Til Utdanning sier jeg: "Privat barnehagedrift går på bekostning av bemanningsnorm og de ansattes lønn og pensjon."

Tidsskriftet spør om kommunen bør gjøre noe for dem som mister retten til å gå av med AFP, og jeg svarer: "De ansatte er uskyldig i det uføre de kommer opp i og kommunen bør absolutt gjøre dem skadesløse."

Forslag om det har jeg til hensikt å fremme i bystyrets finanskomite 4. juni.