Privatisering, marked og konkurranse

Barnehager på børs

Barnehager på børs

"Barnehager er del av utdanningssystemet vårt og er en kommunal oppgave som er nesten fullfinansiert av det offentlige. Dagens system er urimelig fordi kommuner ikke har mulighet til å etterprøve at bevilgede midler blir brukt slik de er tenkt.

Det er liten tvil om at samfunnet er tjent med at barnehager drives uten profitt og av kommuner og ideelle. Når det likevel er åpnet for kommersielle aktører, har innbyggerne i det minste krav på å vite at offentlige penger ment for barnehager kommer barna til gode.

Derfor trengs et system som gir kommuner mulighet til å kontrollere hva penger de bevilger faktisk blir brukt til, slik de kan for de kommunalt drevne barnehagene. Bare slik kan kommunen, som er den som er ansvarlig for full barnehagedekning og tilbudet til barn med spesielle behov, styre driften av barnehagene i egen kommune. Det kan vi vel forvente av en regjering som etter eget utsagn sier de at de vil styrke lokaldemokratiet?", spør Fanny Voldnes i denne artikkelen.

Dagsenterplasser for funksjonshemmede: Fra anbud til brukervalg

Dagsenterplasser for funksjonshemmede: Fra anbud til brukervalg

"Det er en helt avgjørende svakhet med anbudsregimet: det gir manglende langsiktighet og stabilitet for den hjelpetrengende. Relativt korte anbudsperioder, og når perioden er ute risikerer den hjelpetrengende å måtte avbryte noe som fungerer svært godt, for å bli «kjøpt» av en annen tilbyder der ute på anbudstorget som kan levere litt billigere. Dette måtte vi få slutt på.

Det heter derfor i den politiske avtalen mellom byrådspartiene og SV: «Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet». Brukervalg i denne sammenheng er noe annet enn det firmalogo-valg vi kjenner fra hjemmetjenestene. Dette er en reell valgfrihet på det som virkelig betyr noe for den hjelpetrengende.

I folkelig språkbruk ville jeg sagt: Det skal bli slutt på å sette enkeltpersoner ut på anbud. Vi flytter makt fra forvaltningen og over til den hjelpetrengende selv eller dennes pårørende. Til den som kanskje har de aller beste forutsetninger for å vite hvilket hjelpetilbud som er best."

Dette uttalte jeg blant annet da jeg innledet på Utviklings- og kompetanseetatens leverandørkonferanse for brukervalgsordning på dagsenter i Oslo kommune. Les hele innlegget nedenfor.

Sykepleiere på akkord i Oslos hjemmetjenester

Sykepleiere på akkord i Oslos hjemmetjenester

Anne-Marie Thibouvilles nylige masteroppgave « Sykepleiere på akkord. En studie av hjemmesykepleiernes erfaringer» har gjennomgått dette og konkluderer med:

- Når vedtaket skal endres opplever sykepleierne at de stort sett får gjennomslag for revurdering av vedtakene. Strukturelle mekanismer bidrar til å styrke tillitsforholdet mellom bestillerkontoret og sykepleierne.

- Kravet til produksjonen i utføreravdelingen er høyt samtidig som sykepleierne opplever at det ikke blir tatt hensyn til tiden det tar ved indirekte brukerrettet pasientarbeid. Flere av sykepleierne opplevde det som stressende.

- Sykepleierne oppfatter vedtaket som en ramme som ligger til grunn for tiden som skal brukes, og oppgavene som skal gjøres ute hos pasientene. Flere av sykepleierne gjør jobben uavhengig av estimert tid og bruker tiden de mener er riktig. Samtidig rapporterer de tilbake dersom den estimerte tiden ikke stemmer overens med tiden de bruker, det gjelder både når det er for mye tid, og tiden er for knapp.

- Sykepleierne utfører sykepleie i henhold til egne vurderinger om hva de mener er forsvarlig. Oppgavene er definert som en ramme i vedtaket, på bakgrunn av det lager de tiltaksplanene.

- Sykepleierne utfører sykepleie i henhold til egne vurderinger om hva de mener er forsvarlig.  Oppgavene er definert som en ramme i vedtaket, på bakgrunn av det lager de tiltaksplanene. Ansvarliggjøring av sykepleierne retter seg mot epistemiske mekanismer som har til hensikt å øke kvaliteten i resonnementet i utøvelse av skjønn.

Dette innebærer at sykepleiere i Oslos hjemmetjenester ser at avvik fra en streng bestiller-utførertenkning er nødvendig for at tjenestene skal fungere til den hjelpetrengendes beste. Les hennes masteroppgave (link nedenfor), og kom gjerne med dine egne erfaringer/vurderinger.

Barnehager til salgs. De ansatte betaler regninga

Barnehager til salgs. De ansatte betaler regninga

Flere norske kommuner satser på private aktører for å sikre barnehagedrift. I Oslo er 13 offentlige barnehager til nå lagt ut for salg eller konkurranseutsatt. Barnehageansatte som blir med over fra offentlig virksomhet til private aktører, kan miste både deler av oppspart pensjon og muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon. Det er de ansatte som betaler for de "besparelser" kommunen angivelig har. Tidsskriftet Utdanning har temasider om privatisering av barnehager.

Til Utdanning sier jeg: "Privat barnehagedrift går på bekostning av bemanningsnorm og de ansattes lønn og pensjon."

Tidsskriftet spør om kommunen bør gjøre noe for dem som mister retten til å gå av med AFP, og jeg svarer: "De ansatte er uskyldig i det uføre de kommer opp i og kommunen bør absolutt gjøre dem skadesløse."

Forslag om det har jeg til hensikt å fremme i bystyrets finanskomite 4. juni.

02 180: Tett integrert i kommunens organisasjon

02 180: Tett integrert i kommunens organisasjon

Gjennom noen år var det en farsott at man skulle outsource det som ikke hørte til virksomhetens kjerneoppgaver. Mange erfarte at administrative støttefunksjoner henger tett sammen med kjernevirksomheten.  At man kan få viktige synergieffekter av tett samlokalisering og integrering, som både kjernevirksomhet og støttefunksjon profiterer på. Derfor ser vi nå flere som reverserer, og in-sourcer.

02 180 er tett integrert i den kommunale organisasjon.  Den har gått fra å være et sentralbord til å bli et informasjonssenter, med viktige førstelinjetjenesteoppgaver vedrørende barnehageopptak,  sosialtjenesten, Næringsetaten og Vann- og avløpsetaten. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle: forvaltningen frigjør tid, innbyggerne får raskere svar og det skjer en kompetanseheving hos 02 180.

Uten noen form for konsekvens- eller lønnsomhetsutredning har bystyreflertallet i siste møte vedtatt å sette virksomheten ut til private. Innbyggerne ønsker helhetlige og sammenhengede tjenester, men bystyreflertallet velger av ideologiske grunner oppsplitting. Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Salg av Sørhellinga barnehage: Foreldre med appell til bystyret

Salg av Sørhellinga barnehage: Foreldre  med appell til bystyret

Foreldre til et barn med særskilte behov med bekymringsappell til bystyret:

"Vår datter har bodd sitt første leveår på xxx, og har naturlig nok utfordringer som både xx og xxx fører med seg. For henne er stabile, trygge, varme, omsorgsfulle, kunnskapsrike og engasjerte voksne viktig. Uten den rette kunnskapen for å tolke hennes utfordringer og behov, kunne vår datter ha fått en utvikling i negativ retning. Vi har erfart og vet også derfor at personalet i Sørhellinga er uvurderlig i forhold til å ivareta barn på beste måte, også barn med særskilte behov. Et slikt faglig godt miljøet finner man ikke mange steder, et miljø som de ansatte har bygget opp sammen over flere år. Vi kan trygt gå på jobb hver dag i visshet om at datteren vår er i de beste hender!", skriver foreldrene blant annet i sin henvendelse til bystyret.

De skriver også: "Et salg skaper uro, og for oss er dette svært vanskelig. Vi er, med god grunn, redde for at de ansatte skal søke andre jobber. Relasjoner bygges ikke over natten, og det tar tid før både voksne og barn er trygge på hverandre. Vi er redde for at datteren vår ikke skal ha voksne rundt seg som ser hennes behov, og på nytt skal utsettes for noe hun vil relatere til xx og xxx. Vi er redde for at det skal bli en lang periode, gjerne år, med omstrukturering, både i forhold til voksne, barnegrupper og eventuelle ombygginger. Vi er redde for at vi som foreldre ikke skal få den uvurderlige støtten og hjelpen vi trenger for å oppdra et barn med særskilte behov." Les hele henvendelsen nedenfor.

Anbud og salg av kommunale barnehager: Fylkesmannen vurderer å gripe inn

Anbud og salg av kommunale barnehager: Fylkesmannen vurderer å gripe inn

Spennende utvikling vedrørende Byrådets rotte-race for å selge og anbudsutsette kommunale barnehager. Fylkesmannen vurderer om de på eget initiativ skal ta opp til behandling, gjennom såkalt lovlighetskontroll, hvorvidt Byrådets vedtak i saken var lovstridig: Fylkesmannen skriver:

"Utover å være et middel til å få avklart rettslig tvil uten å måtte gå til domstolene, er bakgrunnen for bestemmelsen om lovlighetskontroll særlig tuftet på hensynet til rettssikkerhet, faglig kvalitet på forvaltningsavgjørelser, hensynet til den offentlige forvaltnings omdømme og behovet for å ivareta grunnleggende nasjonale målsettinger. Disse hensynene er relevant i vurderingen av hvorvidt en avgjørelse skal tas opp til lovlighetskontroll, se rundskriv H -2299.

Fylkesmannen vil, på bakgrunn av henvendelsene i saken og anførslene fremmet i krav om lovlighetskontroll fra bystyrerepresentantene, vurderer å ta Byrådets avgjørelse i sak 1019/14, vedtatt i møte 25.02.14, opp til lovlighetskontroll av eget tiltak med hjemmel i kommuneloven § 59 nr. 5."

Dette er bra, for Byrådets saksbehandling i sakene om anbud og salg av kommunale barnehager har opplagt betydelige svakheter.

OPS-sykehjem: Byrådet tåkelegger

OPS-sykehjem: Byrådet tåkelegger

Byrådet er ikke villig til å svare på de reelle kostnader ved en OPS-løsning for et nytt sykehjem på Ellingsrudåsen. Se link nedenfor til det svaret byråden har gitt bystyret på mitt spørsmål.

Merkostnadene knyttet til finansieringskostnadene består av tre elementer: (1) rentepåslaget som byråd Kvalbein selv oppgir til 1,5 pst (2) Lengre fastrentebinding (Oslo kommune bruker selv relativ lang rentebinding på sine lån i forhold til hva andre kommuner bruker. Derfor betaler Oslo Kommune omkring 2 pst  høyere rente enn det de fleste kommuner i Norge betaler). For en normal kommune ville det slå ut i 1-2 pst høyere rentekostnader.  (3) I tillegg kommer egenkapitalpåslaget som kommunen ikke har behov for. Det slår hvert fall ut med nærmere 1 pst.

Det byråden sier om KPI-justering er lite sannsynlig. Det påslaget kommer i tillegg  til rentekostnadene. De kan nok ha forhandlet seg fram til en litt lavere leiebeløp pga utsiktene til stor forventet fortjeneste, men at det skulle bli kompensert fullt ut er vanskelig å tro.

Måten hun tryller bort forventet framtidig salgssum er rett og slett ikke troverdig.

Anbudsbesparelser: Nesten halvparten forsvinner

Anbudsbesparelser: Nesten halvparten forsvinner

Hvert år bruker Kommune-Norge anslagsvis 1,3 milliarder til å forberede, gjennomføre og følge opp anskaffelser. Dette fremgår av en analyse i en fersk rapport Rambøll og Inventura har utarbeidet vegne av KS. Besparelsene forbundet med bruk av konkurranse i kommunesektoren er anslått til tre milliarder kroner årlig. Men i og med at mye går med til selve prosessen, er nettobesparelsen for kommunesektoren «bare» 1, 7 milliarder årlig. Men i et samfunnsperspektiv må en jo også ta med anbydernes kostnader, og da blir det sannelig ikke mye igjen av besparelser.

Rapporten er tydelig på at når det gjelder konkurranseutsetting av sykehjem så er det de ansatte som betaler regningen:

"Den største, men ikke eneste, årsaksfaktoren for denne besparelsen er pensjonsutgifter. Kommunesektoren har en ytelsesbasert pensjonsordning. De kommersielle leverandørene av sykehjemsdrift har en innskuddsbasert pensjonsordning. Kostnadene ved de topensjonsordningene er svært forskjellig for arbeidsgiveren. Lønnsrelaterte kostnader ved sykehjemsdrift er om lag 80-85 % av totalkostnadene ved driften. Konkurranseutsetting har dermed også betydning for arbeidstakernes betingelser."

OPS-sykehjem: Sammenligning halter

OPS-sykehjem: Sammenligning halter

Byrådet vil gi private byggeentrepenører sugerør ned i kommunekassa ved bygging av et nytt sykehjem på Ellingsrudåsen. Men når jeg utfordrer Byrådet på å sammenligne en kommunal løsning med OPS-løsningen, halter sammenligningen. Jeg har derfor måttet sende fram nye spørsmål til Byrådet:

"Jeg viser til byrådens notat av 3. april.

Jeg har to tilleggsspørsmål:

I henhold til leiekontraktens pkt 3.13 skal det foretas en KPI-justering av leiebeløpet. Jeg forutsetter at om kommunen hadde lånt pengene selv hadde kostnadene vært flate (ingen kpi-justering). Hva utgjør dette i merkostnad for OPS-alternativet?

Ved kommunalt alternativ vil kommunen sitte med et bygg som jeg forutsetter - på linje med OPS-alternativet - er bygget og vedlikeholdt i et 40-årsperspektiv. Men - til forskjell fra det vanlige i OPS-prosjekter - går ikke sykehjemmet i dette prosjektet tilbake til kommunen. Kommunen må i såfall kjøpe bygget tilbake. Hva forventes dette å utgjøre i merkostnad for et OPS-alternativ?"

Barnehageanbud og barnehagesalg: Tvinges til å gå av med AFP

Barnehageanbud og barnehagesalg: Tvinges til å gå av med AFP

Det borgerlige byrådet tvinger de facto 62-årige Margaret Lilleøien til å gå av med AFP. Hvis ikke vil hun tape penger. Rett nok var det ingen som leverte anbud på barnehagen, men nå vurderer byrådet å selge den. Og det er de ansatte som skvises, og må betale regninga. Som Margaret skriver til meg:

"I Smedbakken barnehage er vi flere som har passert 62 år. Da har vi muligheten til å søke AFP, men de fleste av oss hadde faktisk tenkt å jobbe en stund til. Men kan vi det ? Hvis vi ikke søker AFP og heller blir med over i den private driften vil vi miste retten til å ta ut AFP fra Oslo pensjonsforsikring ved et senere tidspunkt. Og det er det ingen av oss som ønsker for Oslo kommune har en bedre pensjonsordning enn andre. Men i det vi søker AFP vil det si det samme som at vi sier opp vår stilling og en privat drifter vil derfor ikke være pliktig til å ta oss med i den videre driften av barnehagen selv om vi både har høy kompetanse og lang erfaring.

Så var det lønna da. Det er den vi lever av. Oslo kommune betaler oss ped.ledere flere titalls tusen mer enn f.eks.PBL. Og vil en ny drifter betale oss den lønna vi har nå? Neppe. Det vil være mer økonomisk å ansette unge mennesker med liten erfaring. Og et sted har de vel tenkt å spare penger. I tillegg betaler Oslo kommune vårt pensjonsinnskudd. I private barnehager trekkes de ansatte 2 % pensjonsinnskudd. Så de som er yngre og velger å bli med over til det private vil høyst sannsynlig få 2% mindre i lønn enn det de har i dag.

Og har bystyret tenkt på de tapte skattepengene? AFP for meg vil si litt over halvparten av den lønna jeg har i dag. Og da betaler jeg jo også mye mindre skatt. Er dette med i regnestykket til bystyret? Samtidig "skrikes" det jo om at man må stå lenger i jobb. Det er for mange som slutter i jobb når de er 62. Skjønn det den som kan."