Privatisering, marked og konkurranse

Kommunal konkurranse Oslo KF

Anbudsordningen kan jo også ha i seg at anbydere underbyr hverandre og leverer for gode anbud, for å skvise konkurrenter ut av sektoren. Anbud de selv ikke er i stand til å drifte etter om de samtidig skal opprettholde tilstrekkelig kvalitet. Asplan skriver i sin evaluering at marginene til leverandørene ble for dårlig, og at en i framtida ikke vil kunne oppnå samme kostnadsreduksjon. Asplan anbefaler derfor sterkt kommunen å dempe fokuseringen på pris i kommende konkurranseutsettingsprosesser, sa jeg bl.a. da bystyret drøftet konkurranseutsetting og foretaket "Kommunal Konkurranse".


Oslo bystyre 11. febr. 2004
Ivar Johansen, SV

Sak 82/83 Kommunal konkurranse Oslo KF

Ordfører,
 
”Oslo kommune tåler konkurranse”, het det i et oppslag i NRK Østlandssendingen mandag morgen. Selskapet Kommunal Konkurranse KF gikk i fjor med et overskudd på 4 millioner kroner, etter det som beskrives som en snuoperasjon. Og ansatte og beboere er fornøyd.Kommunalt ansatte kan selvsagt måle seg med de fleste private og kommersielle aktører når det gjelder å skape kvalitativt gode omsorgstjenester. Dette beviser kommunalt ansatte hver eneste dag.

Kommunens virksomhet skal være kostnadseffektiv, men det er noe underlig med begrepene og strukturen vår når vi snakker om at sykehjem og helseinstitusjoner skal gå med overskudd. Dette dreier seg jo praktisk talt i sin helhet om hvorvidt vi som politikere bevilger tilstrekkelig til helse- og omsorg.

Dette kommunale foretakets problem ble skapt i Rådhuset. Av politikere som investerte mye politisk prestisje i å hevde at det var millioner på millioner å spare på anbud og konkurranseutsetting av sykehjem. Virkeligheten var en annen. Konsulentfirmaet Asplan har dokumentert at 3 bydeler over 3 år skal ha spart 44 millioner. Men det mangler en særs viktig faktor i regnestykket. Den ene kommunale og de 2 private aktørene gikk i de samme årene et underskudd som er omtrent på samme nivå. Blant annet det foretaket vi her drøfter.

Anbudsordningen kan jo også ha i seg at anbydere underbyr hverandre og leverer for gode anbud, for å skvise konkurrenter ut av sektoren. Anbud de selv ikke er i stand til å drifte etter om de samtidig skal opprettholde tilstrekkelig kvalitet. Asplan skriver i sin evaluering at marginene til leverandørene ble for dårlig, og at en i framtida ikke vil kunne oppnå samme kostnadsreduksjon. Asplan anbefaler derfor sterkt kommunen å dempe fokuseringen på pris i kommende konkurranseutsettingsprosesser.

Denne overfokuseringen fra byrådslederen og andre politikere fra Høyre og Fr.P. på formidable muligheter for kostnadsbesparelser ved anbud og konkurranse er hovedårsaken til at det gikk galt med foretaket Kommunal Konkurranse. Foretaket leverte helt urealistiske anbud. Nå synes det som om både byrådslederen og andre er mer edruelig rundt dette, i det jeg har merket meg at hovedfokuset nå er at anbud og konkurranse primært skal være et virkemiddel for å sikre kvalitet. Da er vi igjen på samme banehalvdel. For en diskusjon om hvordan vi sikrer kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester dreier seg om så mye mer – og annet – enn anbud og konkurranse.