Privatisering, marked og konkurranse

Privat forslag fra Tom Pape (A) vedrørende folkeavstemning om salg av Hafslund ASA

Om tre måneder går Oslos befolkning til valglokalene, til det som vi gjerne kan kalle en folkeavstemning, et kommunevalg. I det organ som har lengre erfaring og tradisjon rundt det parlamentariske styringssystemet, Stortinget, er det alminnelig forståelse for at særs viktige, kontroversielle saker ikke blir trumfet gjennom kort tid før et valg. I noen saker er det endog lovfestet at så ikke skal skje. Grunnlovsendringsforslag skal framsettes i én stortingsperiode, men ikke behandles og avgjøres før i neste stortingsperiode. I dette ligger det en alminnelig respekt for å lytte til velgerne, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet spørsmål om folkeavstemning om evt salg av kommunens Hafslundaksjer.


Oslo bystyre 18. juni 2003
Ivar Johansen, SV

Sak Privat forslag fra Tom Pape  (A) vedrørende folkeavstemning om salg av Hafslund ASA


Om tre måneder går Oslos befolkning til valglokalene, til det som vi gjerne kan kalle en folkeavstemning, et kommunevalg.

I det organ som har lengre erfaring og tradisjon rundt det parlamentariske styringssystemet, Stortinget, er det alminnelig forståelse for at særs viktige, kontroversielle saker ikke blir trumfet gjennom kort tid før et valg. I noen saker er det endog lovfestet at så ikke skal skje. Grunnlovsendringsforslag skal framsettes i én stortingsperiode, men ikke behandles og avgjøres før i neste stortingsperiode. I dette ligger det en alminnelig respekt for å lytte til velgerne.

Salg av Hafslund-aksjene har skapt et bredt engasjement. Meningsmålinger viser at byens befolkning sier et klart nei til salg og fagfolk sier også sitt. Olje- og energiminister Einar Stensnæs fra KrF har en betydelig kompetanse når han sterkt anbefaler Oslo kommune å ikke selge sine aksjer i Hafslund.

I vårt høyteknologiske samfunn er stabil strømforsyning og offentlig kontroll over kraftforsyningen viktigere enn noen gang. Hvilken situasjon kunne vi havnet opp i om vi for noen år siden hadde overlatt dette til det skandaleomsuste Enron, som til slutt gikk konkurs.

Vi har en vinter bak oss med sjokkpriser på det knapphetsgodet som strøm er. Vi erfarte at frie markedsmekanismer her ikke virket, idet selskapene i sitt begjær etter maksimal profitt solgte unna sine beredskapsbeholdninger i fjor høst til utlandet. I vinter argumenterte så selskapene med at de måtte sette opp prisene for at de skulle få folk til å bruke mindre strøm. Resultatet så vi da Hafslund la fram kvartalsresultatet for noen uker siden. Selskapet hadde et overskudd 1. kvartal på 180 mill. kroner, 112 mill. mer enn tilsvarende resultat i fjor. SV mener at dette er penger som bør gå tilbake til det samme fellesskap som har innbetalt dem. Til Oslos innbyggere.

Et salg av Hafslund vil for alltid frata oss verdiskapningen fra konsernets kraftstasjoner. Energiselskap er en særs god butikk og overskuddet bør tilbakebetales fellesskapet, ikke til noen profitthungrige aksjonærer i Berlin eller Paris. Pengene bør settes inn i velferds-produksjon for byens innbyggere. Dette er langsiktige og stabile inntekter for kommunen.

Så argumenterer H med at et salg av Hafslund kortsiktig kan bringe betydelige midler inn i kommunekassa, som kan benyttes til prioriterte oppgaver som f.eks. å ruste opp Osloskolen eller investere i kollektivtrafikken.

Ja vel. Vi står nettopp foran en slik prioriteringsdebatt og jeg skulle ønske at H torde å møte velgerne til en slik prioriteringsdebatt og ikke tvinge gjennom en avgjørelse tre måneder før valget. At velgerne kan få si sitt gjennom det parti de velger når de putter stemmesedler i valgurna 15. september.

I tråd med dette fremmer SV forslag om at byrådet bes utsette spørsmålet om et eventuelt salg av aksjer i Hafslund til etter kommunevalget.