Privatisering, marked og konkurranse

OPS (Offentlig-privat samarbeid): Når er det lønnsomt?

OPS (Offentlig-privat samarbeid). Her følger et faktanotat om hva det innebærer, og hvorfor dette er særs lite lønnsomt for offentlig sektor. Notater fra 2005. For nyere informasjon viser jeg til andre artikler på bloggen.


OPS (Offentlig-privat samarbeid): Når er det lønnsomt?

OPS nevnes ofte i sammenheng med privatisering, og er på mange måter en hel- eller delprivatisering av offentlige oppgaver.

Hva er OPS? Næringsdepartementet gir slik definisjon: "Med denne type samarbeid siktes det til ulike modeller av forpliktende partnerskap mellom næringslivet og det offentlige, som internasjonalt gjerne blir kalt Public Private Partnership. Hovedmålet med OPS er bedre kvalitet og mer tjenesteyting av hver offentlig forvaltet krone."

Det er opplagt at private og offentlige myndigheter kan utfylle hverandre. På flere områder har private en spisskompetanse kommunen mangler, og som det er naturlig å spille på. Selve OPS-ideen kan derfor være klok. Men de forslag en har sett om at kommunen ber private bygge skoler eller sykehjem - som kommunen så leier, eller ennå verre: at kommunen selger skoler eller sykehjem til private for så å leie dem tilbake, er særs dårlig forvaltning av offentlige midler. Dette er i realiteten at kommunen låner penger av private investorer, til en betydelig høyere rente enn det kommunen selv kunne oppnådd i markedet. Oslo kommune oppnår f.eks. til enhver tid fra trekvart til 2 prosent bedre lånerente enn private firmaer.

Bystyreflertallet i Oslo vil selge skolene Høybråten og Persbråten

Det borgerlige flertall i Oslo bystyre vedtok i desember 2001, uten noen forberedende saksbehandling pålegg til Undervisningsbygg Oslo KF åom legge to skoler ut for salg med klausul om tilbakeleie. Forutsetningen er at skolene totalrehabiliteres.

Mao; man har intet lært av f.eks. Gøteborg.

Erik Krogseth, adm.dir i Undervisningsbygg opplyser i mail av 19. mars 2004 dette om sakens status:

"Prosessen startet med en veiledende kunngjøring med et påfølgende informasjonsmøte. Mer informasjon om dette finnes på vår internettside. Etter dette ble det igangsatt en prekvalifiseringsprosess, med bakgrunn i nevnte veiledende kunngjøring og kungjøring i Norsk lysningsblad EØS område. Det er 5 selskaper som er prekvalifisert.

1. Alle de prekvalifiserte har gitt tilbud på Høybråten og Persbråten.
2. Undervisningsbygg er nå i forhandlinger. Vi arbeider nå mot at Undervisningsbygg avgir sin innstilling i løpet av sommeren. Bystyret skal behandle saken endelig.
3. Offentlige dokumenter dvs. informasjon om og selve prekvalifiserings-dokumentet kan leses på vår internettside"

Bakgrunnsinformasjon fra Byrådet
Les NRK Østlandssendingen

Lønner det seg for kommunene å eie kapitalobjekter eller leie dem?

"Svaret på dette er i utgangspunktet relativt enkelt. Den dominerende kostnad vil være den rente som betales. Kommunene oppnår stort sett en rente på sine lån som er 1-3 prosentpoeng lavere enn det aksjeselskaper og andre private selskaper vil oppnå. Dette er forhold som en ikke kan organisere seg bort fra.Kapitalkostnadene på lang sikt blir derfor høyere for kommunen i et leieforhold enn i et eieforhold. I tillegg opparbeides kapitalverdiene på utleiers hånd. Dette bidrar til at leie blir ytterligere økonomisk ugunstig for kommunen, skriver Kommunekreditt AS i Trondheim.

Les Kommunekreditt sine drøftinger: Bør en kommune eie eller leie sine bygg?
Les Kommunekreditt sine drøftinger: Kommunal formuesforvaltning (ligger ikke på nett)

Gøteborg: Forsøkte seg med å selge skolebygg og leie tilbake, men gikk med tap og reverserte

Gøteborg solgte i 1989 en rekke av kommunens skoler til to private forsikringsselskaper, for så å leie disse tilbake. Det viste seg at en slik sale-lease-back-avtale på sikt var svært ulønnsomt for kommunen. I 1997 valgte kommunen derfor å kjøpe tilbake alle skolene.

Les Les beslutningsgrunnlaget fra Gøteborg pdf-fil


Fylkesutvalget i Akershus: Billigere å eie videregående skole selv enn å leie

"Erfaringene fra OPS-konkurransen om bygging av ny videregående skole i Ski kommune og forhandlingene med Tom Hagen Eiendom AS, indikerer at det totaløkonomisk beste alternativet for ferdigstillelse av en ny videregående skole på Nedre Romerike er ved bygging i egen regi.".

Konklusjonen er heklt entydig når fylkesadminstrasjonen i Akershus skal anbefale over fylkespolitikerne hvorvidt lokalene for en ny videregående skole på Nedre Romerike bør eies eller leies.

– Alle regnestykker vi gjorde viste at det nesten alltid lønte seg på lang sikt for det offentlige å bygge og eie på egen hånd, sier Knut Thiblin, økonomisjef i Akershus fylkeskommune.

"Det er billigere å eie egen bolig enn å leie, forteller rådgiverne på privat økonomi oss. Kommunene får samme svaret når de tar seg tid til å beregne kostnadene ved å bygge skoler eller sykehjem sjøl i forhold til å leie byggene fra private utbyggere. Jeg kjenner det fra fylkeskommunen, hvor det har vist seg at kostnadene for videregående skoler blir høyere ved leie enn ved å eie," skriver Senterpartiets Dagfinn Sundsbø.

I sak om ny videregående skole i Ski vedtok fylkesutvalget med stemmene fra (Ap, SV, Krf, V og Sp) følgende forslag fra SV: "Fylkesutvalget  legger avgjørende vekt på langsiktige økonomiske forhold og forkaster samtlige tilbud. Bygging av ny videregående skole gjennomføres i egen regi."

Les Dagfinn Sundsbø
Les Fylkesrådmannens innstilling
Les Fylkesutvalgets vedtak (se sak 157)


Buran Sykehjem, Trondheim: Bystyreflertallet kom på bedre tanker

I desember 2000 vedtok det borgerlige flertallet i Trondheim bystyre å selge Buran sykehjem for deretter å leie arealene tilbake. I ettertid kvalitetssikret rådmannen beslutning og fant å måtte sende fram ny sak til bystyret med anmodning om at vedtaket ble omgjort.

Han oppsummerte: "Analysen har etter min vurdering vist at det ver grunn til å vurdere saken på nytt. Salg av Buran sykehjem for deretter å inngå en leietavtale på 20 år vil ikke være en fornuftig økonomisk disposisjon.

Gjennomgangen har vist at forskjellen mellom de driftsmessige utgiftene i et leie-forhold kontra et eie-forhold vil være marginale, men eie-alternativet favoriseres i et 20-årsperspektiv. Det er vurderingen av restverdien som er det avgjørende for konklusjonen. Restverdien anslås til å være i størrelsesorden 20-60 millioner kroner etter 20 år, noe som gjør at eie-alternativet klart er å foretrekke."

På denne bakgrunn ble bystyret anbefalt å omgjøre sin beslutning om å selge Buran Sykehjem. Og det rådet fulgte bystyret.

Les saksdokumentene

Privatbygd skole på Røa i Oslo: En gavepakke til AS Veidekke

Høyre/Fr.P-byrådet fremmet forslag for bystyret om å gi kontrakten om byggingen av ny skole på Røa til Veidekke Eiendom AS. Dette er første gang Oslo kommune inngår kontrakt med privat eie og drift av skolebygninger. Hvis bystyret gir sin tilslutning, skal skolen stå klar høsten 2005

Les byrådets forslag her

Utdanningsforbundet har gjennomgått saken og konkluderer bl.a.:

"Uansett hva en måtte mene om hvorvidt kommunen bør eie eller leie skolelokaler, er det uheldig at bystyret fatter vedtak som setter kommunens forhandlingsmotpart i en reell monopolstilling. Dette har forhindret kommunen i å utlyse anbudsrunder for selve byggingens del, og gjort Veidekkes leietilbud til de eneste mulige."

Les Utdanningsforbundets gjennomgang her

SV har innhentet en økonomisk vurdering av forslaget fra økonomisk fagekspertise. Denne gjennomgangen konkluderer med at byrådets forslag påfører Oslos innbyggere en merkostnad på 115 millioner kroner målt i forhold til om kommunen hadde benyttet vanlig anbud for byggingen, og at kommunen selv deretter hadde driftet skolelokalene.

Les det økonomiske regnestykket her

I bystyrets finanskomite har SV konkludert med å si nei til avtalen.

"I denne kommune står viktige velferdsoppgaver i kø, og disse medlemmer anser de som mer aktverdige formål enn å øke utbyttet for aksjonærene i Veidekke Eiendom AS. SV ser at hensynet til barna på Røa kunne tilsi å støtte byrådets forslag, men som folkevalgte har vi også et ansvar for bruken av offentlige midler. Beregninger viser at dette prosjektet et svært ulønnsomt for Oslo kommune", skriver SV bl.a.

Les SVs merknader fra bystyrets finanskomite.

Bystyret behandlet saken 17. mars 2004 og Høyre. Fr.P, Venstre og Kristelig Folkeparti støttet byrådets forslag om privat bygging og drift, mens Arbeiderpartiet, RV og SV stemte for forslag fra SV om at kommunen skulle eie skolebygningene.

Outsourcing - et tveegget sverd

"Outcourcing er et sterkt virkemiddel, og det må brukes med forstand. Særlig i forvaltningsorganer er det lett å trå feil, fordi en undervurderer den "tause" kompetansen knyttet for eksempel til lokalkunnskap og fornuftige vedlikeholdsaksjoner som ofte kjennetegner slike virksomheter. Både praksis og forskning har vist at det er umulig å gjøre all slik kunnskap eksplisitt og overførbar til andre. De nødvendige "daglige" samtalene og mulighet for direkte erfaringsoverføring mellom ulike enheter (forvaltning/drift,) viskes ut når driften outsources og konkurranseutsettes, og erfaringsdelingen står i fare for å kalles konkurransevridning, for ikke å si korrupsjon. Ny kunnskap skapes gjennom praksis, tilbakeføring av erfaringer gir igjen grunnlag for ny kunnskapsutvikling og bedre regelverk. Truselen med outsourcing er at denne typen læringssløyfer bryter sammen", skriver seniorrådgiver Egil Wulff ved Sintef Kunnskap & Strategi. Les mer her. (pdf-dokument)


Mulig akseptabelt OPS-prosjekt?

En utbygger som disponerer et felt avsatt til boliger i en kommunal reguleringsplan vil tjene meget gode penger på å utvikle denne. Er det ikke da rimelig at denne utbygger også bidrar til nødvendig infrastruktur for å få boligfeltet til å fungere ? Bl.a veier, lekearealer, vannledninger..
Eller er det rimelig at det offentlige, i dette tilfellet lokalkommunen får regninga på dette alene. I såfall betyr det at utgiftene knyttet til vekst i en kommune (og det er ikke lite) må dekkes av det offentlige, mens inntektene bortsett fra fremtidige skatteinntekter gis til private ?

I praksis vil kommunen innfører rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene som i praksis betyr at området ikke blir bygget ut før kommunen får råd. Og det kan det bli lenge til i dagens økonomiske virkelighet.

Et eksempel fra Kongsberg:
En tiltakshaveriønsker å regulere et område til næringsformål, type handel av større varer. Hvitevarer/biler/osv.. I reguleringsbestemmelsene for området la planutvalget inn at området ikke kan utnyttes før en gang og sykkelsti var etablert i området. Dette begrunnet med at ny næring av denne typen genererte økt trafikk på en allerede belastet ferdselsåre for barn og unge..

Tre muligheter for utbygger:
Han venter til kommunen bygger gang og sykkelvei
Han bidrar til gang og sykkelvei selv gjennom en utbyggingavtale (OPS)
Han finner et annet område for virksomheten i en annen kommune....

Storbritannia: OPS-firma konkurs, resultatet: halvferdige offentlige bygninger

Nøkkelordet vedrørene OPS er begrepet "risiko". I et privat AS tar aksjeeierne en bevisst risiko. De kan tjene gode penger, men de kan også tape alt ved en konkurs. I et OPS er det ikke slik. Får en privat deltaker i et OPS økonomiske eller andre problemer, vil belastningen falle på det offentlige. I Storbritannia står nå et av landets ledende OPS-firmaer Jarvis på kanten av en konkurs. Jarvis har bygd skoler, universitetet og helseinstitusjoner for i alt 230 millioner pund. Dersom Jarvis går konkurs, vil halvferdige bygninger og permiterte ansatte bety dårligere offentlige tjenester mens advokatene tar rettsoppgjøret. Og til slutt vil det offentlige måtte trå til og betale regningen. Dette har allerede skjedd etter et annet firmas konkurs i London-bydelen Tower Hamlets der det nå står halvferdige skoler mens foreldrene flytter sine barn ut av bydelen. Det hårreisende er jo at inntil konkursen, kan et slikt firma ta ut store profitter, uten samtidig å måtte svare for problemene etter konkursen. Kortsiktig kan OPS se fornuftig ut. I et noe lengre perspektiv vil som oftest det offentlige tape på det.

Private kan bli med og ruste opp det offentlige rom

Lokale myndigheter har ansvaret for å vedlikeholde det offentlige rom. Private gårdeiere får bedre fortjeneste på sine eiendommer dersom omgivelsene blir mer tiltrekkende. Spleiselag mellom offentlig myndighet og private eiere er derfor blitt en metode for å ruste opp nedslitte bystrøk i mange land, - nå også hos oss. Per Jæger og Alf G. Andersen i Hovedstads-aksjonen i Oslo i en kronikk i Aftenposten. Les kronikken i Aftenposten

Finansdepartementet: OPS gir høyere drifts- og vedlikeholdsrisiko

Finansdepartementet avgi 1.7.2003 en høringsuttalelse til Nærings- og handelsdepartementet vedrørende OPS. Der heter det bl.a.

"Det fremsettes ofte to hovedargumenter for bruk av OPS:

1) finansiering - ved forskyvning av offentlig betaling fra investerings- til driftsperioden

2) effektivisering - ved at produksjon av goder skjer mer mål-/kostnadseffektivt

Finansiering

For norske myndigheter er ikke en forskyvning av betalingen et argument for å velge OPS. OPS har i enkelte land fått et visst omfang fordi Staten har vært ute av stand til å finansiere lønnsomme investeringer. Dette er ingen relevant problemstilling i Norge, og OPS-varianter som ikke kan by på noe mer for Staten enn en finansieringsløsning som nødvendigvis må bli dyrere enn statlig egenfinansiering, kan ikke være aktuelle å vurdere for noen samfunnssektor. Staten vil også påføres en høyere risiko knyttet til OPS-selskapets soliditet og evne til å følge opp drifts- og vedlikeholdsforpliktelsene. At investeringene på grunn av den private finansieringen holder utenfor Statsbudsjettet bidrar dessuten til å undergrave så vel Statsbudsjettet som styringsdokument som budsjettrammenes aktivitetsregulerende funksjon i økonomien.

Effektivisering

Økt bruk av OPS bør eventuelt innrettes for å utløse effektiviseringsgevinster, knyttet til tilbudet av tjenester der det offentlige har påtatt seg et leveringsansvar. I så tilfelle må en i hvert enkelt prosjekt vurdere om OPS er det mest effektive virkemiddelet for å oppnå dette. I denne sammenheng må det understrekes at OPS ikke er en nødvendig forutsetning for effektivisering gjennom konkurranseutsetting av produksjonen. Både utbygging og drift av offentlig infrastruktur kan konkurranseutsettes ved ordinær finansiering av investeringer og driftsutgifter."

Les det aktuelle dokumentet

OPS-debatt Høyre/SV

Hvorfor er det slik at Høyres Bård Folke Fredriksen ikke tør å invitere Oslo bystyre til å fatte vedtak om OPS-avtaler som sale-lease-back av skoler på bakgrunn av faglige utredninger og regnestykker, men tas som kjappe verbalvedtak i bystyret - uten forutgående saksbehandling? Er det fordi standpunktene ikke tåler å bli prøvd ved normal utredning og saksforberedelse? spør Ivar Johansen i en debatt med Høyre.

Midtåsen Sykehjem: OPS, uten konkurranse

På Nordstrand er det nye, flotte Midtåsen sykehjem i ferd med å bli ferdig. Bjørndalen Eiendom, som finanskjendisene Atle Brynestad og Jan Petter Collier står bak, har fått bygge sykehjemmet uten konkurranse for så å leie det ut til Oslo kommune.

I juni 2004 ble avtalen verdt 300 millioner kroner slaktet i en knusende rapport fra kommunerevisjonen. Elendig avtalehåndverk påførte byens skattebetalere en ekstra utgift på 24 millioner kroner. Alle partier kritiserer Oslo kommunes inkompetanse i Midtåsen-saken.

Les NRK Østlandssendingen
Les Kommunerevisjonens rapport
Les vedleggene til Kommunerevisjonens rapport (stort dokument)

Asker og Hurum: Dokumentert mer lønnsomt å eie sykehjem framfor å leie

Asker og Røyken burde eid det nye sykehjemmet i Røyken selv, mener senioringeniør Erling Malm i Asker kommune og taler imot sine egne politikere. Det var i et foredrag på en konferanse i regi av Kommunenes Sentralforbund (KS) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at Erling Malm fyrte av bredsiden mot å finansiere kommunale bygg gjennom såkalt offentlig-privat samarbeid (ops). - Jeg er svært usikker på hvilke fordeler de to kommunene egentlig har av den aktuelle ops-kontrakten med Selvaag Senior AS. Det hadde vært billigere å leie bygget selv. I første fase er ops billigst, mens når bygget hadde vært nedbetalt hvis vi hadde eid det selv, fortsetter vi å betale leie. Vi skyver egentlig bare regningen over på barna våre, sa Erling Malm i foredraget sitt. Les foredraget.

Og noe senere: Dokumentasjonen og regnestykkene var overbevisende. Kommunestyrene i de to kommunene snur, og vedtar og eie sykehjemmet selv, framfor å leie. Det sparer kommunene 39 millioner på. Men kommunen var låst i OPS-fella.


Ivar Johansen, 12.5.2005

Legg til kommentar