Privatisering, marked og konkurranse
Bestiller-/utførerorganisering: Delte erfaringer
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert onsdag 15. august 2012 01:41
Brukerperspektivet er allikevel en del av evalueringen, og erfaringene er delte. Også blant Oslos bydeler. På spørsmål om organiseringen av bestiller-utfører-modellen bidrar til at brukeren får den tjenesten han/hun har behov for svarer f.eks. tjensteapparatet i bydel Gamle Oslo et klart nei, mens de i bydel St. Hanshaugen svarer et klart ja.
Jeg merker meg også særlig disse 3 oppsummeringene kategorisert under kostnadsdrivende elementer:
• Svake incentiv til å arbeide forebyggende
• Sterkere fokus på søkerens rettigheter enn det helsemessige behovet
• Økt byråkratisering og mer ressurser til administrative oppgaver
Kom gjerne med egne erfaringer og synspunkter.
Les hele rapporten
Rapportens oppsummering:
Det er avdekket både effektivitetsfremmende og kostnadsdrivende elementer ved praktiseringen av bestiller-utfører-modellen. De effektivitetsfremmende elementene er særlig knyttet til:
• Riktig dimensjonering av nivåene i tjenestekjeden
• Tydelighet i prioriteringen av søkere og en profesjonalisering av vurderingen av bistandsbehov
• Tydeliggjøring av bestillers ansvar for å forvalte kommunens/bydelens ressurser (plassering av økonomisk ansvar hos bestiller)
• Utforming av vedtak som tar hensyn til kompleksiteten på tjenesten
• Betaling til utfører basert på utført tid
• Rutiner for vurdering/revurdering som sikrer at tjenestemottaker er plassert på riktig nivå i tjenestekjeden i forhold til eget funksjonsnivå
Forekomsten av disse effektivitetsftemmende elementene i storbyene viser at kommunene på mange områder har oppnådd intensjonene med å innføre en bestiller-utfører-modell. Samtidig har storbyene erfart at det er klare kostnadsdrivende elementer ved bestiller-utførermodellen.
De sterkeste kostnadsdrivende elementer er:
• Bestiller som kun har myndighet til å tildele tjenester i deler av tjenestekjeden, og ikke har anledning til å ta hele tjenestespekteret inn i vurderingen
• En større del av forvaltningsansvaret overlates til utførerne
• En «ventelistepolitikk» som gjenspeiler hva innbyggerne søker om, ikke hva behovet faktisk er
• Tidsfestede vedtak i komplekse tjenester
• Betaling til utfører basert på vedtakstid, hvor det ikke kontrolleres tilstrekkelig for utført tid
• Svake incentiv til å arbeide forebyggende
• Sterkere fokus på søkerens rettigheter enn det helsemessige behovet
• Økt byråkratisering og mer ressurser til administrative oppgaver
Følg meg på Twitter
Få tilsendt mine temavise nyhetsbrev
Kommentarer
De resultatene som du viser til er vel i tråd med våre erfaringer rundt om i landets kommuner.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.