Privatisering, marked og konkurranse

Konkurranseutsetting: Erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia

Konkurranseutsetting: Erfaringer fra Sverige, Danmark og StorbritanniaLO oppsummerer erfaringer med konkurranseutsetting av velferdstjenesten:

"Et sentralt skille i norsk politikk er synet på konkurranseutsetting av velferdstjenester. Alle partier har vært med på konkurranseutsetting enten for å spare utgifter eller for å sikre et visst effektivitetspress i offentlig økonomi. Det er likevel ingen tvil om at høyresiden har dette som et satsingsområde. Begrunnelsen er blant annet økt valgfrihet og å bremse sysselsettingen i offentlig sektor.

Bondevik II-regjeringen hadde omfattende planer for konkurranseutsetting i staten da den gikk av. De rød-grønne reverserte flere konkrete vedtak om da de overtok regjeringsmakten i 2005, og stoppet langt på vei videre konkurranseutsetting.

Høyresiden har varslet omfattende privatisering og konkurranseutsetting hvis de igjen kommer til makten. Det dreier seg både om statlig sektor og om å legge til rette for økt konkurranseutsetting i kommunene. Her presenteres utviklingen og erfaringene fra noen land, som har gjennomført omfattende konkurranseutsetting av velferdstjenester og som demonstrerer viktige problemstillinger også for den norske debatten."

 

Les hele notatet
Og her sammenlignes LOs politikk med hva Høyre og Fr.P vil


Kommentarer   

0 #1 Haakon 01-04-2013 00:24
Hei Ivar og god Påske.
Det vi ser nå i statlige bedrifter er alarmerende. Når veivesenet bruker 3 x mer på konsulenter enn asfalt er det på tide å lure på hva som skjer.
De har et budsjett på 14-15 mrd kroner. 2.4 mrd ble brukt på konulenter. 870 mill på asfalt.
Det er 7000 ansatte + de nevnte konsulenter. For å legge asfalt til 870 mill. Det vil si at det er 1 ansatt for asfalt for 125.000 kr.
Men, den ansatte skal ha lønn og med statlig pensjon og arbeidsgiveravg ift kanskje opp i 6-700.000 kr.
Det koster 7-800.000 å legge asfalt for 125.000.

I 1965 var det en byråkrat pr 100 bonde. Tallet i 2008 var 1 byråkrat pr 5. bonde.
Siden det har antall bønder gått ned og byråkrater opp. På spørsmål i spørretimen kunne ikke tidligere landbruksminist er bekrefte eller avkrefte at det nå er en byråkrat for annenhver bonde.
1:2 ratio.

I helsevesenet har byråkratiet eksplodert. I fjor var det 12000 nye årsverk i helsevesenet. 50% av dette var byråkrater.
Det ble 1900 nye årsverk med leger, altså tre ganger flere byråkrater enn leger.
Her kan du lese om hvordan 2009 var : vg.no/.../...
Problemet er at alt i 2002 var IKT systemene gamle og trengte oppussing. Det har ikke skjedd.
e24.no/.../20154704
"Vi trenger og savner blant annet sekretærene. IKT-systemene er ikke gode nok til å erstatte dem. "
Journaler sendes enda i taxi, med bud og fax..... Pengene går til overadministrer ing, ikke effektivisering!

Så : Det du sier er at staten er den beste til å drive alt dette her og at konkurranse - det er det som er farlig.
Skal du klare å overbevise om at staten er rett monopolist til å drive så bør du endre fokus fra å kjefte på andre til å presentere løsninger som folk faktisk kan ha tru på.
Det er ingen som tror at staten driver så bra som mulig. Ikke med disse tallene, Ivar.

Så til det LO dokumentet.
1. Er det noen motsetning mellom gode helsetjenester og lommebok? Selv om man kan velge offentlig eller privat så er det jo staten som skal betale.....

2. Er det noen motsetning mellom god eldreomsorg om det kommer private? Er de offentlige så fantastisk mye bedre?

3. Skole : Komersielle skoler? Det er forbudt, det, Ivar. LO mener altså Høyre og FRP er lovbrytere.

4. LO sier at fremtidens utfordringer løses med fellesskap, ikke med kommerialiserin g. Jeg sier at fremtidens pleie drives av pleiere, ikke byråkrater.
Private har ikke råd til en administrasjon som er større enn det som trengs. Det har åpenbart det offentlige.
Altså : Mindre pleie pr krone.

Det som er felles med eksemplene jeg åpnet med - om byråkrater i vei, landbruk og helse, er at politikerne slår seg på brystet og sier : "Aldri har vi brukt mer på vei". "Aldri har vi brukt mer på helse". "Aldri har vi brukt mer på bøndene".
Det er sant. Men, ikke på produkt. På administrasjon!
Jeg utfordrer politikerne til å snakke om resultat, ikke midlene. Hvor mange meter vei. Hvor mye har hver bonde fått? Hvordan utvikler sykehusene seg?

Det får vi aldri høre.... Jens ble konfrontert med at ved å bygge E18 i Østfold på en måte ingeniørene ville så ville veien vært ferdig for flere år siden og kostet 7 mrd mindre.
Jens ble spurt om dette og vet du hva han svarte? Ingen ting. Han vil ikke kommentere det!

For - han vil skryte av hvor mye penger han bruker, ikke varene han leverer. Og det er derfor vi trenger flere aktører.
0 #2 Solveig Klinkenberg 02-04-2013 14:08
Dette notatet viser en fremtid som er svært skremmende. Jeg tror de fleste som bor i Norge ikke helt forstår betydningen av dette og sitter selv igjen med en rekke spørsmål.

1. Hva er virkningen i forhold til pris og kvalitet?

2. Blir resultatet svekket kvalitet og dyre løsninger?

3. Hva koster egentlig selve anbudsprosessene?

4. Hva koster kontroller, oppfølging og overvåking av de som får tilbudet?

5. Vil mindre firmaer skvises ut av store private aktører som f.eks. har investeringssel skaper som eiere?

6. Hvordan blir lønn og arbeidsforhold for ansatte?

7. Er dette forsket på i Norge og finnes det noen rapporter om dette?

8. Hvordan praktiseres dette i de norske kommunene? Er det for eksempel flere kommuner enn Oslo som setter enkeltstående (et og et menneske) ut på anbud?
0 #3 Haakon 02-04-2013 15:24
Hei Solveig.
Jeg skrev overenfor litt om dette med kostnader. Hvordan administrasjone n - og dermed kostnadene ved dagens system har eksplodert.
1. Pris / kvalitet.
Vi vet at på dagens statlige sykehus brukes mye medisinsk utstyr altfor lite. Kanskje så lite som 3-4 timer hver dag.
Denne lave effektiviteten kan man ha om man får bevilget penger. Men, om man skal tjene pengene til lønninger og nedbetaling av utstyr så må det brukes mer.
Kvalitet er et begrep som må defineres før du spør hvordan utviklingen på feltet vil være.
Er det kvalitet å la en sykelig overvektig vente 6-7 år på operasjon? Eller skal målingen på kvaliteten starte den dagen denne personen kommer inn på sykehuset og faktisk får behandling?
Er kvalitet på sykehjem at man får plass? Eller hvordan institusjonen faktisk tar seg av de som er der?

Jeg mener at man må se totalbildet. At man må se på de personene som er utenfor helsetilbudet og som venter.
En sykelig overvektig som må vente så lenge som nå kommer til å få et utvidet sykdomsbilde. Diabetes, vonde hofter, rygg og knær. Blodtrykk og hjerteproblemer .
Når en slik person endelig skal behandles for årsaken til problemene er andre problemer så store at kostnaden går rett til opp.

Derfor tror jeg på en modell der man får behandling så raskt som mulig.
Dette vil øke kvalitet (ikke bare på behandling, men også livskvalitet som man så fort glemmer) og det vil senke den totale prisen.
Husk at man blir sykmeldte i ventetiden og dermed også koster i sykepenger - bare på å vente.


2. Svekket kvalitet / dyre løsninger.
Dette har jeg snakket litt om i del 1.
Hva er kvalitet? Er det hva som møter deg på sykehuset, eller er det hele tiden sykdomsbildet er der?
Ei venninne fikk muskelbetennels e i armen. Hun jobber i butikk og lege sa han måtte ha CT før behandling. Hun fikk ikke lov til å jobbe mens man ventet på bildet pga løft osv i butikken.
Venteiden var 7 uker. Isolert sett for sykehuset kostet det ingen ting at hun venter. Samfunnsmessig er det store kostnader. Joa - butikkn må ha vikar osv, men det er ikke det store.
Det store er at sykepengeutgift ene går i nesten 2 måneder. Om man tenker sykepengeutbeta linger på +- 25.000 så får man her utgifter på 40-45.000 på et bilde som på Volvat koster 2-3.000.
Og bildet koster jo i det offentlige også. Så - ved å kunne tilby raskt bilde kan man spare over 40.000 på en utgift som er på 2-3.000.

Dette å vente er altså dårlig kvalitet og dyre løsninger, Solveig.
Det å bruke ledig kapasitet er derfor ofte billigere og bedre.


3. Hva anbudsprosessen e koter.
Det er mange elendige innkjøpere. Det er mange som ikke aner hva de trenger og bestiller. Og det er mange som stiller krav til teknisk utstyr som er skyhøyt over hva som trengs.
For eksempel venn som jobber i bransjen for hjelpemidler. Anbud på en radiosender som skulle brukes hos rullestolbruker e ble beskrevet med en høyere frekvensrisiko enn NASA bruker i verdensrommet.
Utstyret beskrevet eksisterte rett og slett ikke.

Så kan man puste lettet ut og si : "Der ser du". Men - hva skjer om det ikke er flere tilbydere som kan si ifra om dette. Si at dette her er helt galskap?
Jo :
1. Prosessen starter på nytt fordi produktet ikke fins- akkurat som skjedde ved anbudet.
2. Produktet blir faktisk utviklet! Langt høyere krav enn det som trengs til en enorm kost. Fordi at man i et lukket system da kan slippe å innrømme feil.

Solveig - jeg tror ikke man bare skal se på kosten ved et system. Jeg tror man må se på kosten ved alternativet også.


4. Kontroll.
Som jeg sier i 3. Man må se på kostnaden ved alternativet også. Blir kontrollkosten mindre om eier av tjenesten heter AS Det Offentlige eller AS Pettersen?


5. Skvise av små.
Dette vil skje. Noen steder. Noen steder ikke. Akkurat som du ser med kjedebutikker, matbutikker, men også rørleggere eller annet.
Noen steder blir en butikk plutselig en Rema eller Rimi. Men, rørlegger Pettersen AS er der og ikke en del av store kjeder.


6. Lønn og arbeidsvilkår
Dette reguleres i loven.


7. Forskning
Vet ikke - men om forskere finner det lønnsomt å ha folk i kø og belaste NAV for sykepenger fremfor å gjøre dem friske raskest mulig er det på tide å forske på forskerne!


8. Enkeltmennesker på anbud.
En persons behov må opplyses til tjeneseutøver. Ellers blir ikke oppgaven løst.
Problemet her er kanskje mer hvordan oppgaven faktisk utlyses og detaljnivået.
Man kan beskrive generelle trekk, men "Kontakt for mer informasjon" om man er interessert i jobben.

Det at andre får vite om en persons behov må man akseptere. Uansett om eier av oppdraget heter AS Det Offentlige eller AS Pettersen.

Legg til kommentar