Privatisering, marked og konkurranse

Anbud må også gi riktig kvalitet på ansattes lønns- og arbeidsforhold

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Privatisering, marked og konkurranse; Publisert torsdag 11. april 2013 01:03

"Jeg mener at når offentlige velferdstjenester settes ut på anbud så skal det påses at de ansatte har de lønns- og arbeidsvilkår som er vanlige på feltet/gjennom landsdekkende avtaler. Både ideelle og kommersielle private aktører hevder de tilbyr de ansatte lønns- og arbeidsforhold som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Jeg bestrider ikke at de tilbyr lovlige ordninger, korrekt hjemlet i medleverforskriften, men jeg uenig i at de tilbyr vanlige lønns- og arbeidsvilkår, skriver Kristine Hval Blekken, fylkessekretær for Fellesorganisasjonen i Østfold.

Og hun konkluderer: "Det er min erfaring at når ansatte ber om å få 35,5 timer uke eller vanlig timelønn der hvor medleverforskriften brukes, blir dette avvist fordi det ikke er tatt høyde for så store lønnskostnader i anbudet. Jeg vet at det for eksempel blir praktisert at 60 timers arbeidsuke er 70 % stilling og derfor kun gir 70 % årslønn. Fordi 100 % årslønn gis for 84 timers arbeidsuke."

Les hele hennes gjesteblogginnlegg nedenfor.

Her er gjesteblogginnlegget fra Kristine Hval Blekken, fylkessekretær for Fellesorganisasjonen i Østfold:

Jeg mener at når velferdstjenester settes ut på anbud, må vi kreve (minimum) 2 ting.

1.       Riktig faglig kvalitet på tjenestene.

2.       Riktig kvalitet på lønns- og arbeidsforhold.

Det er en sammenheng mellom faglig kvalitet og de faglige verktøyene som kan benyttes, og det er en sammenheng mellom de faglige verktøyene og rammebetingelsene for lønns- og arbeidsforhold. Dette ser vi for eksempel ved døgnbemannede tjenester. Av faglige grunner benyttes det noen steder komprimert arbeidstid, det vil si at arbeidstiden komprimeres til lange sammenhengende vakter, for eksempel 0,5 døgn, 2,3,4 eller 7 døgn sammenhengende arbeid. Dette gjøres fordi det gir andre fagverktøy enn vanlig tredelt turnus. Døgnene på jobb etterfølges av døgn fri. For eksempel vil 3-7-4-7 bety at de ansatte er på jobb i 3 døgn, har 7 døgn fri, er på jobb i 4 døgn og har 7 døgn fri. Dette rullerer gjennom hele året, kun avbrutt av ferie. 7-7 ordning vil da tilsvarende si 7 døgn på jobb, 7 døgn fri osv.

I privat barnevern- og russektor hjemles ofte komprimert arbeidstid i ”Midlertidig forskrift for medleverordninger” – ”Medleverforskriften”.

I offentlig sektor hjemles komprimert arbeidstid i Arbeidsmiljølovens § 10-12 4. ledd – ”Innstillingsretten”.

-          Jeg mener å huske at forskriften ble vedtatt av Bondevik 2 i Juni -05, omtrent samtidig som ny AML ble vedtatt. Den nye AML hadde virketid fra jan -06. Stoltenberg overtok i okt -05 og vedtok endring i (den ennå ikke iverksatte) AML. Endringene reverserte det ennå ikke iverksatte frislippet av arbeidstid som lå i den blå AML. Forskriften forble urørt, og har siden den gang blitt prolongert.

Både innstillingsretten og medleverforskriften gir mulighet for komprimert arbeidstid.

Medleverforskriften opphever i tillegg grensene for maksimal gjennomsnittlig arbeidstid, slik at hvert årsverk kan utvides ut over de grensene arbeidsmiljøloven vanligvis setter, som 40 timers uke, 38 timers uke osv. Den opphever også tariffavtalenes grenser for arbeidstid og årsverk. Siden det er en forskrift om arbeidstid og ikke om lønn, sier den ingen ting om at lengre arbeidsuke, større årsverk, skal gi høyere årslønn.

Forskriften legger også til grunn at avtalene gjøres direkte med hver enkelt ansatt.

Innstillingsretten legger til grunn at avtalene gjøres mellom partene i arbeidslivet.

De to veiene gir i praksis i dag meget ulike lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Der hvor avtalene inngås med hver enkelt hjemlet i medleverforskriften, er det praksis at årsverket utvides uten at årslønna høynes.

Der hvor det jobbes vanlig tredelt turnus eller avtalene inngås med fagforeningene med hjemmel i innstillingsretten, skjer ikke det samme.

For eksempel ser det nå slik ut:

Klinisk vernepleier/ klinisk sosionom/ klinisk barnevernpedagog :

Vaktordning 3-7-4-7, 60 timer pr uke, 3120 timer pr år, årslønn 436 000,- = timelønn på 139,70

Vaktordning 7-7, 84 timer pr uke, 4368 timer pr år, årslønn 436 000,- = timelønn på 99,8

35,5 timer pr uke, 1846 timer pr år, 436 000,- = timelønn 236,-

Vernepleier/ sosionom/ barnevernpedagog :

Vaktordning 3-7-4-7, 60 timer pr uke, 3120 timer pr år, årslønn 380 000,- = timelønn på 121,7

Vaktordning 7-7, 84 timer pr uke, 4368 timer pr år, årslønn 380 000,- = timelønn på 87,9

35,5 timer pr uke, 1846 timer pr år, årslønn 380 000,- = timelønn på 205,9

Både de som jobber med hjemmel i innstillingsretten, de som jobber tredelt turnus, og de som jobber etter medleverforskriften mottar tillegg for ubekvem arbeidstid. Dette tillegget gis i tillegg til grunnlønnen fordi arbeid utføres på kveld, natt og helligdager. Jobbes det mye ubekvemt er tillegget høyere enn om det jobbes lite ubekvemt.

Ved tredelt turnus og ved komprimert arbeidstid etter innstillingsretten gis tillegget som et kr tillegg pr arbeidede ubekvemme time. Ved komprimert (og utvidet) arbeidstid etter medleverforskriften gis tillegget som et årlig beløp som så vidt jeg vet ligger på fra 55 000,- til 70 000,- pr år til dem som jobber 60 timers arbeidsuke, og omtrent 120 000,- til dem som jobber 84 timers arbeidsuke.

Jeg kan ikke se at tillegget som gis de som jobber utvidet årsverk kompenserer for annet enn kvelds, natt og helligdagstillegget i tariffavtalene. Det kompenserer ikke for utvidelsen av årsverket.

De som jobber komprimert arbeidstid etter medleverforskriften i privat sektor har altså ei timelønn som er vesentlig lavere enn ansatte som jobber i offentlig sektor.

Arbeidsgivere får omtrent 2 til 2,5 årsverk for prisen til 1, dersom de bruker forskriften.

Jeg mener at når offentlige velferdstjenester settes ut på anbud så skal det påses at de ansatte har

”De lønns- og arbeidsvilkår som er vanlige på feltet / gjennom landsdekkende avtaler”.

Både ideelle og kommersielle private aktører hevder de tilbyr de ansatte lønns- og arbeidsforhold som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

Jeg bestrider ikke at de tilbyr lovlige ordninger, korrekt hjemlet i medleverforskriften, men jeg uenig i at de tilbyr vanlige lønns- og arbeidsvilkår.

Jeg mener at det er feil av offentlig sektor å kjøpe tjenester av arbeidsgivere som betaler så lav timelønn til sine ansatte.

Jeg mener at også de som av faglige grunner vil jobbe komprimert, skal gis vanlig gjennomsnittlig arbeidstid, vanlig årsverk.

Dette kan gjøres ved å utvide den komprimere fritiden. For eksempel kan man jobbe vaktordning av typen 2-7-2-7-3-7, eller man kan jobbe 3-7-4-7 eller 7-7 og ta en lengre friperioder etter noen mnd. Dette behøver ikke å kollidere med behovet for behandlingsrelasjoner over tid, da oppholdstiden i institusjon ikke skal være mange år, slik dagens politikk på området er.

Jeg mener at 1 time profesjonell miljøterapi skal gi utøveren omtrent samme lønn, uansett hvem som eier tiltaket.

Det er min erfaring at når ansatte ber om å få 35,5 timer uke eller vanlig timelønn der hvor medleverforskriften brukes, blir dette avvist fordi det ikke er tatt høyde for så store lønnskostnader i anbudet. Jeg vet at det for eksempel blir praktisert at 60 timers arbeidsuke er 70 % stilling og derfor kun gir 70 % årslønn. Fordi 100 % årslønn gis for 84 timers arbeidsuke.

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
Få tilsendt temavise nyhetsbrev